Et «supert eksempel på hvor dårlig analyser blir når de ikke kvalitetssikres» med fagfellevurdering. Slik beskriver Magne Mogstad Erling Holmøys mye omtalte innvandringsregnskap. Mogstad ble professor i økonomi ved prestisjefylte University of Chicago som 34-åring. Han var også medlem i utvalget som evaluerte forskningen ved SSB, og anbefalte omorganiseringen som nå skaper strid.
– Analysen er et mekanisk regnskap. Det er ingen adferd i analysen. Arbeidere responderer ikke. Firmaer reagerer ikke. I hans beregninger kunne vi doblet skattene og ingen ville tilpasset seg annerledes. Medier og politikere sluker likevel tallene rått, sier Mogstad.
Omstridt internt. Det første innvandrerregnskapet til Holmøy kom i 2012 på oppdrag fra Brochmann-utvalget. I arbeidet med Perspektivmeldingen og Brochmann II-utvalget bestilte Finansdepartementet så nye beregninger av de langsikte kostnadene av ulike typer innvandrere.
Hovedfunnene ble brukt både i Perspektivmeldingen og utvalgets rapport. Men offentliggjøringen av selve beregningene har tatt uvanlig lang tid. Denne uken ble Holmøys rapport brått offentliggjort, etter å ha vært til kvalitetssikring internt i SSB i et halvt år, ifølge ledelsen. Rapporten anslår blant annet at innvandrere fra Asia og Afrika vil utgjøre 29 prosent av Norges befolkning i 2100 (fra 10 prosent i dag). Årlig realinntekt per innbygger vil da være redusert med 72 000 kroner årlig, fordi innvandringen senker den økonomiske veksten, ifølge NTBs omtale av rapporten.
En grunn til at det tok så lang tid å offentliggjøre disse tallene, var ifølge Erling Holmøy at godkjennelsesprosessen har vært uvanlig omstendelig, med flere innvendinger internt. Hva handler så disse innvendingene om?
Kraftig advarsel. En av Holmøys kolleger i SSB, Ola Vestad, skrev rett ut at han ikke kunne ta Holmøys resultater på alvor. Slik formulerer han det i et internt notat, som Morgenbladet har fått tilgang til:
«Jeg har […] stor respekt for innsatsen som er lagt ned i forsøket på å få til en slik helhet. For meg blir imidlertid summen av (eller interaksjonen mellom) forenklende antagelser og usikkerheten forbundet med befolkningsfremskrivningene for mye til at jeg er villig til å ta resultatene på alvor. Resultatene bør etter min mening heller ikke danne grunnlag for politiske beslutninger.»
I Holmøys beregninger kunne vi doblet skattene og ingen ville tilpasset seg annerledes.
— Magne Mogstad
Vestads punkter. Overfor Morgenbladet oppgir Vestad følgende punkter som gjør ham skeptisk til kvaliteten på Holmøys regnskap:
1) Usikkerheten knyttet til befolkningsfremskrivningene blir ikke adressert grundig nok. Disse fremskrivingene har vist seg å bomme selv på svært nær fremtid. Sommeren 2016 anslo SSB nettoinnvandringen for 2016 til 11 600 flere personer enn det viste seg å bli.
– Hvorfor skal vi ha noen tiltro til tallene frem til 2025 eller 2050 når anslagene bommer så grovt på kort sikt, spør Vestad.
2) I Holmøys modell har innvandring ingen effekter på produktivitet eller produktivitetsvekst, og ingen effekter på relative priser.
– Når vi ser for oss store endringer i befolkningens størrelse og sammensetning, så vil vi forvente at endringene har innvirkning på hva som produseres og hvordan det produseres. Slike tilpasninger er det ikke rom for i Holmøys rammeverk, sier Vestad.
3) Andelen sysselsatte i de ulike befolkningsgrupper holdes konstant på 2013/2014-nivå.
4) Det er ingen adferdsresponser i regnskapet – det vil si at folk ikke tilpasser for eksempel arbeidstilbudet sitt til endringer i lønnen.
– For eksempel er det ikke slik i denne modellen at yngre alderskull ønsker å jobbe lenger eller mer fordi pensjonsreformen fører til at de vil få lavere pensjon hvis de går av tidligere, forklarer Vestad.
5) Modellen er heller ikke blitt testet ved at Holmøy har prøvd den ut på historiske data for å se hvor godt spådommene stemmer med utviklingen de siste årene. En slik test burde være høyt på prioriteringslista, gitt at forfatterne ønsker å fortsette med å levere analyser basert på denne modellen, skriver Vestad i sitt interne notat.
– Men prediksjonene ville truffet dataene meget dårlig, sier Vestad.
Holmøys svar. – Jeg har svart grundig og detaljert på Vestads kritikk i et eget notat. Jeg har tatt de fleste av hans gode og konkrete kommentarer til følge. Hans generelle helt negative syn på hele analysen har jeg bare måttet avvise, for den kritiserer selve beregningsoppdraget som inngikk i et avtalt prosjekt, sier Erling Holmøy. Han viser til at usikkerheten er grundig diskutert i første kapittel av rapporten, og dessuten påpekt flere ganger underveis.
– Når det gjelder at innvandring ikke har noen effekt på relative priser, så er dette også diskutert ganske grundig i rapporten. Vår vurdering finner man også i andre utenlandske arbeider, sier Holmøy.
Vestad mener også at det er problematisk at Holmøy tar utgangspunkt i andelen av ulike grupper som var sysselsatt i 2013 og ikke forsøker å ta hensyn til at disse andelen er i endring.
– Vi tar utgangspunkt i observasjoner fra et ferskt år hvor vi mener økonomien var i en normal situasjon. Igjen ser jeg ikke helt hvordan et annet anslag skulle være mer realistisk.
– Hva med å teste modellen?
– Nei, modellen er ikke blitt testet. Det har vi ikke hatt tid til. Men jeg må også spørre mine kritikere: Hvor gale har våre anslag blitt på grunn av forutsetningene vi har valgt? Hva slags størrelse snakker vi om i 2060, for eksempel?
At adferdsresponser ikke er med, skyldes dels ressursrammene, dels at disse effektene er temmelig små, ifølge Holmøy.
Interessant i utlandet? Holmøy tror heller ikke selv at en artikkel basert på hans innvandringsregnskap ville blitt publisert i internasjonale topptidsskrifter.
– Vi har lagt mye vekt på å få frem de presumptivt viktigste norske realitetene. Innvandrere som kommer til Norge har for eksempel en annen bakgrunn enn dem som kommer til USA: Vi har summert effekter opp til nasjonalt nivå. Effekter for Norge interesser ikke så mye i andre land, men desto mer i Norge, sier han.
Selv om forskning gjort på norske individer er interessante for topp-tidsskriftene, betyr ikke det at publikasjoner om utviklingen i norsk økonomi er det, mener Holmøy.
– Man undervurderer også den fagfellevurderingen vi får ved å ha tett kontakt med andre institusjoner, som innvandringsmyndighetene og Finansdepartementet, som kjenner fakta og problemstillingene svært godt.