---
Anmeldelse
Nils H. Korsvoll
Disputerte 18. desember med avhandlingen Reconsidering 'Christian': Context and Categorisation in the Study of Syriac Amulets and Incantation Bowls på Det teologiske menighetsfakultetet.
---
– Magiske amuletter og syriske skåler fra det senantikke Mesopotamia (5-600-tallet e.Kr) er nå blitt forskningstema ved Det teologiske menighetsfakultetet (MF)?
– Da jeg søkte om stipendiatstilling, var jeg litt spent på om dette ble for perifert eller snevert for MF. Ikke fordi det handlet om magi, men fordi det ligger litt utenfor hovedstrømmen av historisk forskning som foregår der.
– Religionsvitere og teologer har heller ikke alltid vært gode venner?
– Det er sant, men religionsvitenskap er ett av fagene på MF, og det blir definitivt tatt på alvor. Paradoksalt nok er det nå slik at religionsvitenskap og religionshistorie er under sterkt press ved humanistiske fakulteter rundt omkring, slik at de teologiske fakultetene fremover ser ut til å bli viktige bærere av fagtradisjonen.
– Hvordan vil du beskrive de magiske skålene?
– Det er keramiske leirskåler med diameter på 15–20 centimeter, som en frokostbolle. På innsiden er det skrevet en trylleformel eller en besvergelse med blekk. De skulle beskytte mot onde ånder og sykdom, og ble begravd under hjem, typisk i hjørnene eller under dørstokker.
– Og flere av disse har kristen symbolikk?
– Ja, det er bibelsitater, påkallelser av Jesus, liturgiske fraser og korssymboler. Samtidig er det påfallende at vi ikke finner påkallelser av helgener, for eksempel, eller Gud fader og Den hellige ånd, som man kunne tenke seg ville være naturlig for kristen magi.
– Hva vakte din interesse?
– For meg var det viktig å kunne benytte arkeologisk materiale inn i historisk forskning. Jeg liker hvordan man på en måte møter historien direkte på gjennom disse gjenstandene. Mye av vår historiske kunnskap om perioden kommer fra ledende samfunnslag, men disse gjenstandene uttrykker en utbredt tro og en verdensanskuelse som ligger bortenfor dette. Det er tusenvis av disse skålene, og det er spennende at ingen historiske kilder nevner dem. Vår forståelse står og faller dermed på gjenstandene selv og hvor de ble funnet på utgravningsstedene.
– Du er kritisk til å omtale skålene og andre amuletter som «kristne»?
– Ja, det ble etter hvert en ganske fagkritisk avhandling. Jeg er skeptisk til hele tiden å skulle spørre om det de uttrykker er «kristent» bare fordi det er påskrevet jesuspåkallinger, for eksempel. Eller at fordi Adonai påkalles, så er det jødisk. Da gjenskaper man ideen om at religion er det primære, det originale, mens hverdagslig magisk praksis, slik som den disse skålene taler om, er sekundært og en avledning. Nyere forskning, særlig innenfor jødiske studier, viser at påvirkningen ikke bare går den ene veien. Forbindelsene mellom religiøs liturgi og magi er mer flytende.
– Hvordan forstår du korsene og bibelsitatene?
– Min tolkning er at bibelsitatene handler om hvordan man i magien brukte fortellinger om mektige personer. Det er ikke det at det er Mosebøkene som siteres, men selve Moses-figuren som er nøkkelen til å forstå hvorfor de gjorde dette. Jeg er opptatt av at dette er perioden da både kristendommen, islam og moderne jødedom konsoliderer seg som religiøse systemer. Da er det interessant å kunne se til kilder, slik som disse magiske gjenstandene, som uttrykker en annen verdensforståelse enn den som biskoper og rabbier og imamer sto for. De bærer med seg verdensbilder fra førkristen og førislamsk tid, samtidig som de har med elementer fra de nye religionene.