Hvert fjerde år utkommer Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, forkortet Shot-undersøkelsen. Det er en omfattende nasjonal undersøkelse av alt fra boligsituasjon, økonomi, psykososiale forhold og rusbruk. Ved første øyekast er funnene om studentenes psykiske helse i høstens ferske undersøkelsen nedslående. 31 prosent av respondentene melder om symptomer tilsvarende insomnia, og mer enn hver fjerde student rapporterer om alvorlige psykiske plager.
Det er høye tall. Men sannheten er at selvrapportering ikke er det samme som diagnostisering, og man må nok ta Shot-tallene med en god klype salt. Det mer generelle problemet med egenrapporteringsskjemaer illustreres i spørsmålet «Hvordan er helsen din nå?». Ved de foregående undersøkelsene i 2010 og 2014 var ordlyden en annen, nemlig: «Hvordan vurderer du din egen fysiske helse i alminnelighet?». Resultatet av spørsmålsendringen er et hopp på åtte prosentpoeng i andelen som angir sin helse som «svært god» eller «god» fra 2014 til 2018, mens tallet endret seg to prosentpoeng mellom 2010 og 2014.
En kan altså enkelt påpeke mangler ved egenrapporteringens metodikk. Men Shot-undersøkelsen er nå en gang den beste tilgjengelige kilden som forteller oss noe om hvordan det er å være student i dag. Og mens mange av tallene er dystre, som for eksempel at så mye som én av fem har skadet seg selv med vilje, finnes det også oppløftende tall.
Ifølge undersøkelsen har så få som åtte prosent (!) av landets studenter i løpet av de siste 12 måneder «ofte hatt problemer med å dekke løpende utgifter». For bare fire år siden var tallet tolv prosent. Det strider også med det Norsk studentorganisasjon (NSO) har ropt om for døve ører i en mannsalder: Norske studenter blir stadig fattigere. Budsjettet går simpelthen ikke opp.
Men uavhengig av egenrapporteringsskjemaets iboende svakheter, er utviklingen fra 2014 til 2018 oppløftende. NSO har en målsetting om at studiestøtten skal tilsvare 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), et nivå den ikke har vært på siden 1996. I de sytten påfølgende årene dalte den sakte, men sikkert til bunnpunktet på 1,1 i 2013. Frem til forrige skoleår, da undersøkelsen ble gjennomført, steg den relative studiestøtten igjen til oppunder 1,2.
I all sin feilbarlighet og metodiske usikkerhet viser Shot-undersøkelsen at selv små økninger i studiestøtten merkes tydelig på en i utgangspunktet slunken studentlommebok. At støtten i år har sunket til det historisk lave 2013-nivået, bekrefter viktigheten av at forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø ikke bruker piler som peker i riktig retning som en hvilepute.
MS