Våren 2019 skal Munch-museet etter planen sende 50 bilder til en utstilling som skal vises ved Kong Abdulaziz-senteret for verdenskunst i Saudi-Arabia. Senteret er finansiert av det statlige oljeselskapet Saudi Aramco og tegnet av det norske arkitektkontoret Snøhetta, som også skal bidra med utstillingsdesign til Munch-utvekslingen.
Drapet på den saudiske journalisten Jamal Khashoggi kobles til det saudiske kongehuset, og har skapt sterke reaksjoner internasjonalt. Store aktører som JPMorgan og Uber har trukket seg fra økonomikonferansen «Davos in the desert», som denne uken foregikk i Riyadh.
Grunnlegger og partner i Snøhetta, Kjetil Trædal Thorsen mener likevel landets kontroversielle regime ikke er grunn nok for å stoppe utstillingen.
– For oss handler det ikke om hva slags politisk regime som regjerer. Det handler om muligheten til å gi et stort publikum tilgang på kunst og kultur, som forhåpentligvis kan øke bevisstheten om egen situasjon.
Demokrati.
Sitt syn bygger han blant annet på erfaringer fra da Snøhetta bygget Alexandria-biblioteket i Egypt.
– I Egypt så vi at kulturinstitusjonen vi bygget, forsøkte å bevege Egypt i en demokratisk retning. Vi tror at tilgangen på bøker og kurs i sosiale medier gjorde folk mer oppmerksomme, og mottagelige for kritisk tenkning. Vi tror det var viktig å ha en slik kulturinstitusjon under Mubarak-regimet, og at det til en viss grad var en av flere faktorer som kan ha lagt til rette for den arabiske våren.
– På tross av at kultursenteret kan ha en positiv effekt på samfunnet, så bidrar dere vel likevel til å styrke oljeselskapet Saudi Aramcos sterke posisjon?
– Jeg opplever Saudi Aramco som ganske autonome, de treffer sine egne beslutninger om hvordan de skal drifte og drive. Vi opplever ikke at vi samarbeider med regimet, men med ledelsen på kultursenteret.
Problematisk.
Seniorrådgiver i Amnesty International Norge, Ina Tin er skeptisk til samarbeidet.
Hvis man velger å samarbeide med en sånn aktør, så har man tatt et aktivt valg om å se bort fra de problematiske sidene.
— Ina Tin, Amnesty International
– Hvis man velger å samarbeide med en sånn aktør, så har man tatt et aktivt valg om å se bort fra de problematiske sidene ved aktøren.
Direktør for Munch-museet Stein Olav Henrichsen synes det er problematisk å la være å støtte kunstnerisk aktivitet i land som ikke deler samme verdier.
– Det er ikke å se bort ifra de problematiske sidene ved regimet. Tvert imot, så kan vanskelige forhold være en begrunnelse for å ha et godt samarbeid mellom mennesker, kunstnere og kulturinstitusjoner.
Henrichsen trekker frem tiden etter at Norge tildelte Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.
– Da var det viktig for oss som kulturinstitusjon å holde god kontakt med kinesiske kulturinstitusjoner og kunstnere. Kanskje enda viktigere enn ellers. Det mener jeg i prinsippet også nå. Kunst er viktig, og vi bør bidra til å styrke kunstnerisk aktivitet i alle land, også i de som ikke nødvendigvis støtter våre verdier.
Fasadebygging.
Ina Tin i Amnesty advarer mot å la seg bruke som en del av fasadebyggingen til det saudiske kongehuset.
– Munch-utstillingen kan være et eksempel på den fasaden de forsøker å skape i omverdenen. De vil fremstå som nytenkende, reformvillige og liberale. De har brukt milliarder på pr-råd for å bygge denne fasaden.
Snøhetta-grunnleggeren Kjetil Trædal Thorsen er klar over dette.
– Det vil alltid være en grad av sminke i et sånt prosjekt. Det kan godt tenkes at kultursenteret er en del av imagebyggingen deres, men det betyr ikke at kulturtilbudene de arrangerer er dårlige. Dette er et bygg for offentligheten, og vi tror på kulturbyggets kraft til indirekte og direkte å være med å påvirke endring i samfunnet.
Å forvente at endringer skal skje over natta, tror jeg lite på. Det krever tid å oppnå resultater.
— Kjetil Trædal Thorsen, Snøhetta
Han legger vekt på at bygget alene ikke kan gjøre hele jobben.
– Det å tegne et kultursenter er ikke nok, det krever også en modig ledelse som tør å tilby gode kulturtilbud.
Snøhetta-gründeren tror likevel ikke man vil se de aller mest kontroversielle utstillingene i Saudi-Arabia med det første.
– Å forvente at endringer skal skje over natta, tror jeg lite på. Det krever tid å oppnå resultater.
Han trekker frem at Berlinerfilharmonien holdt konsert i kultursenteret. Det er første gangen de noensinne har spilt i Saudi-Arabia.
– Nå er det mulig, fordi det finnes en scene, og fordi ledelsen har åpnet dørene. Jeg håper å se mange slike kulturtilbud fremover, og Munch-utstillingen vil være med å påvirke i den retningen.
Nyanser.
Religionsviter og redaktøren bak bloggen Den arabiske halvøy Reier Møll Schoder, mener norske kulturinstitusjoner kan være kritisk til Saudi-Arabia, men likevel prøve å bygge noen bånd.
– Jeg tenker at den type kulturutveksling kan skape en viss forståelse uten at de legitimerer prosesser og måten kongehuset jobber på. Jeg synes ikke det skal være svart-hvitt, selv om mange mener at det skal være det.
Han tror en Munch-utstilling kan gi saudierne mulighet til å stille spørsmål ved samfunnet.
– Kanskje kan utstillingen skape debatter som ellers ikke blir diskutert i Saudi-Arabias offentlighet eller i det private rom.