Hva fikk omtrent 200 personer til å komme å høre på forfatter og historiker Terje Tvedt krangle med andre forfattere og historikere i tre timer en tirsdagskveld i desember? Morgenbladet snakket med tre publikummere om forventninger, skuffelser og akademisk debatt. I likhet med panelet var åtteognitti prosent av publikum godt over middagshøyden, men vi huket tak i de to som ikke var det, og en fra majoriteten.
Les også: Kjepphestenes aften
Før debatten: Tellef S. Raabe (27)
Stipendiat i medievitenskap, University of Cambridge.
– Hvor lenge har du planlagt å gå hit?
– Helt siden det ble annonsert. Jeg har jo fulgt med på Jostein Gripsruds Facebook-tirader om at Tvedt og forlaget har avvist debatt, så dette har absolutt vært etterlengtet. Det er muligens den mest spennende akademiske debatten i år, om det mest betente feltet i norsk politikk.
– Hvorfor det?
– Jeg er selv medieviter, og vi vet at folks holdninger til innvandring er den sterkeste korrelerende faktoren for tillit til medier, mer enn høyre/venstre-aksen. Forskning på innvandring er åpenbart noe som engasjerer veldig mange.
– Hvem heier du på?
– Det tror jeg ikke jeg skal uttale meg om før Tvedt har fått forsvare seg ordentlig.
– Hvorfor ikke?
– Jeg vet godt hvor jeg plasserer meg i innvandringsdebatten, men dette møtet handler mer om metode. Jeg vil ikke komme med noen polemiske innspill på forhånd. Jeg har ennå ikke lest Gripsrud sin bok, men at han etterlyser midtbanen i norsk innvandringsdebatt er i alle fall noe jeg relaterer meg til.
–Forventer du høyt tempo, eller hvordan tenker du det blir?
– Jeg forventer at Gripsrud kommer til å være i angrepsmodus, men jeg er usikker på hvor bastant Tvedt kommer til forsvare seg. Neppe ydmykt eller unnskyldende, i alle fall. Tvedt sier jo at boken hans bare er analytisk, og at den ikke innholder normative argumenter. Det store spørsmålet er om slike normative argumenter kommer til overflaten i kveld.
I pausen: Margrete Løbben Hanssen (27)
Masterstudent i statsvitenskap og journalist.
– Jeg synes det ble litt tungt å høre på i starten, fordi alle skulle holde innlegg. Det ble mer spennende når de begynte med debatten, og da var det også litt enklere å ta tak i uenighetene.
– Det var jo nesten én og en halv time med innlegg.
– Ja. Én og en halv time. Jeg føler jo egentlig at man får mer ut av debatten når du hører argumentene mot hverandre. Gripsrud tok jo virkelig tak i alle faktaene i boken, så da skjønte man litt at de ser veldig ulikt på ting.
– Har du lest boken til Terje Tvedt, eller Gripsrud? Eller hvordan har du fulgt med på debatten?
– Nei, men han jeg er her med, har lest den. Men jeg har hørt på samtale mellom Tvedt og Kjetil Rolness på Det norske studentersamfund, der Rolness intervjuet Tvedt. Det var litt interessant fordi Rolness tidligere har støttet ideene til Tvedt, men i samtalen var han veldig kritisk.
– Heller du mest mot Tvedt eller kritikerne?
– Egentlig har jeg ikke tatt stilling til det. Jeg synes det er viktig å ha en diskusjon mellom historikere og akademikere, at de ser litt ulikt på verden. Sånne diskusjoner er litt mangelvare i akademia. Det jeg synes er mest interessant her, er at du hører at man velger seg ut litt ulike deler av historien som man mener har vært viktig for samfunnsutviklingen.
– Synes du diskusjonen om kilder i akademia er viktigst?
– Ja. Jeg leverte masteroppgaven min i dag, og jeg ser jo litt det at man selekterer veldig mye de faktaene og de ulike delene av historien man velger i en akademisk oppgave. Det er jo mange valg man står ovenfor, hva man skal fokusere på, hva som er vendepunktet, og hva som har mest betydning for samfunnsutviklingen. Det er kanskje litt det jeg synes er interessant å høre om i kveld, hvordan de har selektert disse faktaene og tolker det på ulik måte.
På veien ut: Jan Johnsen (på alder med snittet)
Tidligere førsteamanuensis i medier og kommunikasjon (Oslomet)
– Grunnleggende sett så synes jeg Terje Tvedt har kommet med et viktig bidrag.
– Hvordan synes du han klarte seg i møte med kritikerne?
– Jeg synes han klarte seg ganske bra, jeg synes det. Jeg har hørt ham i flere debatter, og jeg synes han klarte seg bra da også. Men nå skal jeg lese Gripsrud, han har jo opplagt noen innvendinger som er viktige. Men jeg synes for eksempel kritikken av den uttrykksmåten om at pakistanerne nærmest jukset seg inn, det synes jeg er en svak tolkning av Tvedt.
– Hvorfor det?
– Jeg synes Tvedt svarte ganske godt, det er jo ikke hans syn som kommer frem der. Det er hans måte å beskrive det som har skjedd, og det opplever jeg som en del av kritikken mot Tvedt. Det er altså veldig kritisk lesing av Tvedt. Han kan forstås på flere måter. Både veldig kritisk og veldig positivt.
– Hva er det som engasjerer deg mest med denne debatten?
– Jeg har fulgt med på debatten helt fra begynnelsen av. Jeg synes at Tvedts bok er et viktig bidrag til debatten både om innvandring og religion, og om hva som er i ferd med å skje i Norge. Og jeg tror han langt på vei har rett i at det er underbelyst i det norske samfunnet. Vi har ikke tatt dette på alvor sikkerlig.
– For eksempel hans beregning om fremtidig innvandring fra Afrika?
– Ja, for eksempel. Og islams rolle. Der opplever jeg at det er en form for unnvikelse i det norske samfunnet, for å ta den debatten. Særlig på venstresida!
– Var det noe du savnet i denne debatten?
– De kunne ha fremholdt mer hva de var enig med Tvedt i. Hvis man avviser Tvedt fullstendig, begynner man å plassere seg så langt ute i periferien at man nesten blir uinteressant. Det er en del viktige synspunkter hos Tvedt, enten man finner svakheter i kildegrunnlaget eller tolkninger av hva det måtte være av analyser. Debatten var blitt bedre hvis man var blitt flinkere til å fremholde det.