– Kalenderen min er helt tom, den!

– Hvordan har du det i dag?

– Jeg er blid og glad. Det er vel ikke noe vits i å sitte her å sture?!

(Hoksrud ler.)

– Nei, enig! Men du ble altså veldig lei deg da Siv Jensen ringte og sa at det «dessverre ikke var plass til deg lenger», og at du dermed måtte tre av som landbruksminister etter 145 dager. Så trist ble du – sa til du VG – at du trøstespiste en stor boks med sjokolade?

– Ja, det er klart det er leit når man har hatt en så spennende og givende jobb. Og da skulle jeg gjerne ønske at jeg kunne ha hatt den lenger. Men nå må jeg begynne å se fremover.

– … så ingen flere sjokoladehjerter?

– Nei, det skal jeg klare å unngå, gitt.

– Du skal uansett få et veldig søtt spørsmål fra meg!

– Håhå! Dette blir fryktelig spennandes.

– Ok: Hvilket land har en hovedstad med et navn som betyr «sukker» på fransk?

– Sukker på fransk? Hmm. Oi. Den var vrien, den var lei. Jeg er sikker på at jeg har hørt dette før, men nå er jeg ikke så god på fransken at det gjør noe, ha-ha. Men jeg dras mot Sør-Amerika.

– Jeg kan avsløre at du er på vei til riktig kontinent.

– Men så var det jo dette med de hovedstadsnavnene. Nei, dette er fælt. Jeg tør ikke si noe. Fransk, liksom. Nei, jeg tør ikke!

– Nei? Svaret er Bolivia, med Sucre som hovedstad.

– Det har jeg hørt. Men av og til står det helt stille i disse kvissene. Jeg hadde nok sagt Ecuador. Nei, dette var fælt. Ja, irriteranes var det!

– Er du glad i kviss?

– Vi har sånne kvisskvelder i Frp, men jeg holder meg litt unna kviss. Jeg synes kviss er ålreit hvis man kan være mange på et lag, men jeg er så fryktelig dårlig på å huske navn, og navn er jo litt viktig i kviss, da!

(Hoksrud ler.)

– Men nå må vi se fremover, som du sier. Hva er den store planen til Bård Hoksrud?

– Nå er det Frps stortingsgruppe som skal bestemme hva jeg skal drive på med.

– Du har vel en finger med i spillet?

– Jeg vil ikke si hva jeg har spilt inn, jeg prøver å holde det hemmelig. Men det er klart at jeg har kommet med noen ønsker, og så har jeg sagt hva jeg absolutt ikke vil gjøre. Og når det blir bestemt, så er det full fart igjen.

– ….

– Nei da, så, det har vært litt rart dette her. Jeg har gått fra å ha en kalender som er stappa full, til å ha null i kalenderen. Kalenderen min er helt tom, den! Så jeg prøver å finne på ting å gjøre. Være mer med familien og sånn. Nå skal jeg på lokalradioen i Grenland.

– Det er bra. Da du ble utnevnt til landbruksminister, sa du at du gledet deg til å kjøre traktor. Innfridde det forventningene?

– Ja, det var morsomt, altså. Traktor er gøy. Bilær og båtær er gøy. Jeg liker alt som er teknisk. Jeg skulle gjerne blitt med bøndene og kjørt en ordentlig runde til våren og, men det ble jo ikke noe av …

– Men for å være litt seriøs: Du har selv uttalt at du er glad i mat, og har vært spesielt opptatt av å fremme norsk lokalmat. Hva har du brakt på bordet som statsråd?

– Jeg håper at jeg har vist entusiasme for, og fremsnakket norsk lokalmat. Jeg har prøvd å få frem at vi må tørre å si høyt at vi er gode. Vi er vanvittige gode. Vi er best i verden! Vi har verdens beste ost, vi har verdens beste kokker, vi har de herligste råvarer, vi har …

– Ja, ja, lokalmat er veldig godt. Men hvorfor er det så viktig?

– Det er viktig for stoltheten. I Norge ser vi alltid til resten av verden, men vi må få resten av verden til å se på oss. Vi må bruke mat som en opplevelse, spesielt fordi verden er villig til å betale mye penger for den. Det betyr mye for bøndene og produsentene, både på kort og lang sikt. Vet du hvor mye Frankrike betaler for norske fenalår? Mye penger. Og jeg tror vi kan selge enda mer norsk mat enn det vi gjør i dag. Noe av det siste jeg gjorde som landbruksminister var å åpne den norske standen på Grüne Woche (verdens største matmesse, journ.anm.). Tyskland er et av de landene som er mest interessert i norsk mat, og det er veldig viktig å være på plass med fullt trøkk og gripe det potensialet som ligger der.

– Det høres ut som dette er det du vil jobbe med fremover?

– Jeg vil gjerne fortsette arbeidet med å synliggjøre norsk lokalmat.

– … og spise litt av den også?

– Absolutt. Det er jo så mye fantastisk mat å smake på i dette kongeriket vårt.

– Hvilke forventninger har du nå til vår nye landbruksminister Bollestad?

– Jeg håper at hun fortsetter å heie på norsk mat, og at hun griper tak i at det er betalingsvilje der ute. For eksempel får du nå Rørossmør i Singapore. I Singapore! Det er kult, da.

Julie Nordby Egeland

Journalist og sosiale medier-ansvarlig