Annonse
Utslippskutt
Høyre slutter seg til regjeringens klimamål
Høyre slutter seg til Arbeiderpartiets forslag til klimamål, men partiets energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim mener en feilslått kraftpolitikk gjør det vanskelig å faktisk komme i mål.
– Vi skal ha kuttet utslippene med minst 70–75 prosent i 2035, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fra scenen på Arbeiderpartiets landsmøte i slutten av april.
På nett skriver regjeringen at målet «i hovedsak» skal nås gjennom nasjonale tiltak og samarbeid med EU.
Dette er et mål Høyre nå slutter seg til. Det slår partiets energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim fast i dette intervjuet med Morgenbladet.
Forslaget til nytt klimamål kom samtidig som regjeringens klimamelding, som statsråd Eriksen vil ha støtte fra Stortinget for. Da finansminister Jens Stoltenberg inviterte Høyre med på et skatteforlik tidligere i vår, fikk han en kald skulder. Men ikke her: Thorheim har allerede varslet at Høyre ønsker å bidra til en bred enighet om norsk klimapolitikk, gitt at Høyre får gjennomslag for mer fornybarsatsing og mer kostnadseffektive klimatiltak, som er to av deres hovedprioriteter.
Regjeringens forslag til nytt klimamål har fått skarp kritikk fra Frp. Frp-leder Sylvi Listhaug sa til Aftenposten at regjeringens forslag, som ligger på nivå med EUs forventede klimamål på 70–75 prosent utslippsreduksjon i 2035 sammenlignet med 1990- nivå, er «totalt frakoblet fra virkeligheten». Senterpartiets energipolitiske talsperson Marit Arnstad har slått fast at hun mener målet er «ambisiøst», og partiet har enda ikke landet på hvilket nivå de selv vil legge seg på. Thorheim sier nå at Høyre ønsker å legge seg på nivå med EU, slik regjeringen legger opp til.
Legger føringer for nye regjeringer
Sist det ble inngått et klimaforlik i Stortinget, var i 2012. Den gang sluttet alle partier utenom Frp seg til. Nå er det også knyttet spenning til hvorvidt Sp vil være med.
Et forlik som inkluderer både Ap og Høyre vil imidlertid legge føringer for klimapolitikken fremover i tid, uavhengig av hvem som sitter med regjeringsmakt. For Høyre er en enighet om de lange linjene i klimapolitikken viktig for å sikre forutsigbarhet for næringslivet, sier Thorheim.
– I praksis er det næringslivet som gjør mye av omstillingen, sier han.
– De skal vite at her vil noen ting ligge fast med skiftende regjeringer. Det er viktig for oss, og derfor vil vi få til et forlik. Men vi ønsker å påvirke klimapolitikken mest mulig i Høyres retning, legger han til.
Trekker på skuldrene
Da klima- og miljøminister Anders Bjelland Eriksen la frem klimameldingen tidligere i vår, sa han at klimaforliket bør dreie seg om «de store stolpene i klimapolitikken»: Hvordan Co₂-prisingen skal se ut, hvorvidt EU-samarbeidet om klimapolitikken skal videreføres, og om det nasjonale rammeverket for klimapolitikken. Skal regjeringens årlige klimastatus og -plan videreføres?
Thorheim trekker på skuldrene, og sier klimameldingen inneholder lite nytt. Det er ikke sterk motstand å spore hos Høyre-politikeren mot regjeringens ønsker, men partiet har sine egne prioriteringer de vil ha gjennomslag for: Ambisjonen om å videreføre klimaavtalen med EU utover 2030 må bli tydeligere enn regjeringen legger opp til. Klimatiltakene må være kostnadseffektive fremfor symbolpolitikk, og klimaomstillingen må bygge opp om konkurransekraft og forutsigbarhet for norsk næringsliv. Det siste punktet innebærer i praksis at det må være tilgang på nok fornybar kraft, sier Thorheim.
– Det finnes ingen klimatiltak som konkurrer mot elektrifisering. Og i dag står det nesten 300 bedrifter i kø for å få nettkapasitet. De ønsker å omstille seg uten subsidier, men de har ikke tilgang. Det har med nettkapasitet å gjøre, men også at de ikke får ny kraft. Det må bygges ut mer kraft og vi har konkrete forslag som vi ønsker å få inn i klimameldingen. Vi ønsker blant annet en reform av konsesjonssystemet for kraft og nett, med mål om å halvere saksbehandlingstiden, sier Thorheim.
Musikk i Høyres ører
Thorheim opplever en voksende motstand mot klimatiltak, og mener regjeringens aktive næringspolitikk må ta noe av skylden. Med rause subsidier av nye næringssatsinger har klimapolitikken fått rykte på seg for å være dyr og vanskelig, sier han.
– Det vi ønsker, er å vri politikken bort fra aktiv næringspolitikk, mot tiltak som er rimelige og effektive, og sikre konkurransekraften for næringslivet.
Dette høres kanskje mistenkelig ut som Frp. Sylvi Listhaug har kritisert grønne subsidier på innpust og utpust siden hun overtok som Frp-leder. Thorheim innrømmer at Høyre ikke er motstandere av subsidier som sådan, men mener det som skiller Høyre fra Ap, er prisen på subsidiene og villigheten til å peke ut enkelte næringer som staten skal satse på.
– Vi var ikke imot å gi noe penger til teknologiutvikling for eksempelvis batterifabrikker. Men at vi fra kommandohøyde skal si at batterier er Norges fremtid, er vi imot, sier han.
Og nå øyner Høyre håp. Flere oppfattet det som at den aktive næringspolitikken fikk et skudd for baugen, etter at finansminister Jens Stoltenberg i et intervju med Dagens Næringsliv i forrige uke sammenlignet satsingen på havvind med dotcom-boblen, som sprakk i 2001. Stoltenberg gjentok til DN det han også har sagt før: At han mener det beste er at staten holder seg til å lage rammevilkår, ikke peke på enkeltløsninger.
Stoltenbergs uttalelser til DN er ifølge Thorheim som musikk i Høyres ører.
– Dette er et steg mot det som har vært Høyres politikk i disse sakene, sier han.
Han peker på regjeringens to satsingsprosjekter for havvind, i området Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord hvor det planlegges å bruke henholdsvis 23 milliarder og inntil 35 milliarder kroner. Thorheim sier Høyre ønsker å legge til rette for havvind, men at de to satsingsprosjektene er eksempler på at beløpene er for høye og vektleggingen av teknologiutvikling er for lav.
– Det viser tydelig at der er det forskjeller.
Ap og H vraker nasjonalt klimamål
Thorheim tror det blir enklere å vri regjeringens politikk bort fra den aktive næringspolitikken når den nå skal til Stortinget og be om tilslutning til klimameldingen.
– Denne regjeringen har det spinkleste parlamentariske grunnlaget som nesten noen regjering har hatt. Så i et forlik er dette enklere, sier han.
Klimameldingen har fått kritikk fra både miljøorganisasjoner og flere av de mindre partiene på Stortinget for å ikke inneholde et nasjonalt mål for klimagassutslipp, slik som Miljødirektoratet har anbefalt. Den kritikken slutter ikke Høyre seg til. Thorheim viser til at EU-landene nå går sammen om et felles mål, fremfor å sette seg egne, nasjonale mål.
– Støre-regjeringen satte seg et nasjonalt omstillingsmål, og feilet. Jeg mener vi skal følge EU, sier han, men åpner for at det kan bli aktuelt med et nytt nasjonalt mål i fremtiden:
– Så kan det hende at det kommer nasjonale mål innad i EU etter hvert. Da må vi se på det.
Mener skattesjokk kvalte fornybarsatsing
På et punkt er Thorheim svært krass i sin kritikk av regjeringens klimapolitikk: Feilslåtte skatteendringer har strupt satsingen på fornybar kraft i Norge. Han mener det førte til at strømpriskrisen ikke ga økt utbygging av fornybar kraft i Norge, i motsetning til det som skjedde andre europeiske land. Thorheim trekker frem det såkalte høyprisbidraget, da regjeringen i 2022 ila vannkraftprodusentene en ekstra avgift på inntektene fra strøm til en pris over 70 øre/kwH.
– Det gjorde at investeringer til 30 milliarder kroner ble lagt på is. Og så kom vindkraftskatten som regjeringen foreslo skulle ha tilbakevirkende kraft. Det gjorde at internasjonale aktører truet med rettssak, og flyktet landet og investerte i andre land. Og de var ikke utredet, og investorer ble tatt på sengen, sier han.
– Det ga en økt politisk risiko for å investere i kraft i Norge. Vi sliter fortsatt med det, selv om vi ser at enkelte begynner å komme.
Ap: – Kjent Høyre-retorikk
Mani Hussaini, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité for Arbeiderpartiet, sier kritikken til Thorheim «faller på sin egen urimelighet».
– Det er kjent Høyre-retorikk at kraftutbyggingen stoppet med høyprisbidraget. Men den var en skatt på superprofitt. Tilbake 2022 hadde vi veldig høye strømpriser, som også betød at kraftprodusentene også hadde veldig høy inntjening. For at vi skulle gi tilbake til folk i form av strømstøtte, måtte vi ta inn en større del av den profitten produsentene satt igjen med. Det var en midlertidig skatt, som nå er borte, sier han.
Hussaini sier regjeringen er i ferd med å få opp tempoet i kraftutbyggingen ved at flere nå jobber med å behandle konsesjonssøknader. Han mener særlig offentlige kraftprodusenter må bidra til å bygge ut mer vannkraft og annen fornybar kraft.
– Det er flere som ønsker å bidra, sier Hussaini.
Han er glad for at Høyre vil støtte regjeringens forslag om et klimamål på 70-75 prosent og sier at dersom målet vedtas i Stortinget vil det bli det nest høyeste målet som er meldt inn til FN. Han sier regjeringen vil ha et mål som samsvarer med EU sitt for å sikre norske bedrifter like konkurransevilkår på det europeiske markedet.
– Hvor sannsynlig er det at dere får et forlik med alle partiene på Stortinget, også Frp og Sp?
– Det har jeg ikke noe svar på nå, det må vi se. Det er fortsatt noen uker igjen før dette skal behandles, sier Hussaini.