Den siste uken har flere antisemittiske handlinger rystet Frankrike: Mandag ble to trær, plantet til minne om Ilan Halimi, en jødisk mann som ble kidnappet og torturert til døde i 2006, vandalisert. Det ene treet var hugget ned, det andre var delvis hugget ned.
I helgen ble to portretter av Simone Veil tilgriset med hakekors. Veil overlevde holocaust, og var en av etterkrigstidens betydeligste politikere i Frankrike, retten til abort kalles bare Veil-loven i Frankrike, fordi hun var helseminister da den ble vedtatt. En kunstner hadde laget portrettene av Veil, som døde i 2017, på to postkasser utenfor rådhuset i 13. arrondissement.
Samme helg ble restauranten Bagelstein på Île-Saint-Louis, en av de to øyene i Seinen midt i Paris, tagget med ordet «Juden». Et annet sted i sentrum hadde noen tagget «Macron’s jews’ bitch» på en vegg. På nettet florerer det konspirasjoner og påståtte dokumentarer om at president Emmanuel Macron er en marionett for jødiske interesser, og beviset for det, hevder konspiratorikerne, er at han før han ble politiker i 2012, jobbet i en bank som heter Rothschild.
Hendelsene de siste dagene kommer på toppen av nye, dystre tall, som viser at antall antisemittiske handlinger i Frankrike i fjor økte med 74 prosent, fra 311 i 2017 til 541 i fjor. Tallene er innhentet av Innenriksdepartementet, og ble publisert denne uken, og sannsynligvis er ikke alle trakasserende og hatefulle hendelser fanget opp.
Nå pågår en debatt i Frankrike om hvorvidt økningen i antisemittiske handlinger henger sammen med fremveksten av gule vester-bevegelsen i fjor høst. Kjernen i denne protestbevegelsen er antielitisme og kamp mot sosial ulikhet.
De gule vestene er ikke en antisemittisk bevegelse, men den skaper grunnlag for antijødiske holdninger, ifølge Pierre Birnbaum, som er professor emeritus ved Sorbonne-universitetet. Han sier i et intervju med Le Monde at «det finnes en dypt forankret antisemittisme som forbinder jøder med makten og makt med jødene». Når de gule vestene anklager staten for å være de rikes stat, er det for noen det samme som at staten er blitt jødenes stat, argumenterer Birnbaum.
De gule vestene er ikke en antisemittisk bevegelse, men den skaper grunnlag for antijødiske holdninger.
Han viser videre til at de gule vestene uttrykker sterk mistillit til etablerte institusjoner, som parlamentet, regjeringen og presidentembetet, og i denne konteksten har antisemittismen, som alltid har vært der, økt i omfang.
Andre kommentatorer speiler Birnbaums syn, mens andre igjen avviser at de gule vestene, som oppsto spontant i november i fjor, har noe med økningen i jødehatet å gjøre.
«Den nye veksten i antisemittismen, næret av høyreekstreme konspiratorikere, startet lenge før midten av november. Den kan ikke reduseres til gule vester-bevegelsen», skriver Philippe Marcacci i avisen L'Est Républicain.
Den verste antisemittiske handlingen begått til da i Frankrike siden andre verdenskrig skjedde i Toulouse i mars 2012, da den islamistiske terroristen Mohamed Merah drepte tre barn og en voksen utenfor en jødisk skole. Merah selv ble drept av politiet noen dager senere, men i november 2017 ble hans bror Abdelkader Merah, dømt for medvirkning.
I januar 2015 ble så fire mennesker drept i en gisselaksjon i en jødisk butikk i Paris. Terroristen Amedy Coulibaly ble drept da politiet stormet butikken.
I disse dager pågår rettssaken mot Mehdi Nemmouche, en 29 år gammel fransk-algerier, som i mai 2014 drepte fire personer inne på det jødiske museet i Brussel.
90 prosent av Europas jøder sier at antisemittismen øker i deres land, viste en undersøkelse gjennomført av EUs organisasjon for grunnleggende rettigheter (FRA). Undersøkelsen ble utført i tolv land, med over 16 000 deltagere. Over en tredjedel av dem svarte at de lar være å delta i jødiske markeringer og å besøke jødiske steder, fordi de kjenner seg utrygge.
90 prosent av Europas jøder sier at antisemittismen øker i deres land.
Rundt 30 prosent av de spurte sier at de selv er blitt utsatt for trakassering fordi de er jøder, ifølge denne største undersøkelsen som noen gang som er utført blant jøder i Europa.
Også i Tyskland øker antall antisemittiske handlinger, ifølge en rapport fra regjeringen denne uken. I 2018 ble det registrert 1646 kriminelle, rasistiske handlinger rettet mot jøder, opp fra 1504 i 2017.
Frankrike er det europeiske landet med den største jødiske befolkningen, mellom 600 000 og 700 000. Landet har også en stor muslimsk befolkning på fire til seks millioner, og det er radikale jihadister som har utført de verste antisemittiske handlingene de siste årene.
Men nå kan det se ut til at den historiske antisemittismen som lenge har vært til stede i Europa, har blusset opp igjen.
«De store antisemittiske periodene i Frankrike er i de periodene hvor statens legitimitet blir utfordret», sier professor Birnbaum til Le Monde. Han viser blant annet til Dreyfus-saken på 1890-tallet: Den jødiske offiseren Alfred Dreyfus ble uskyldig dømt for spionasje, men slapp ikke ut av fengsel selv om en annen innrømmet at han var den skyldige. Han ble et offer for dem som fryktet at det kristne, franske samfunnet var i ferd med å bli en «jødisk republikk».
76 000 franske jøder ble deportert og døde i nazistenes konsentrasjonsleirer under krigen. Birnbaum minner om at antijødisk graffiti i dag ikke er det samme som fortidens antisemittiske aksjoner, men tankegodset er det samme, og det assosierer jøder med maktutøvelse, ifølge professoren.
Restauranten Bagelstein har for øvrig svart på nedtaggingen av vinduet sist lørdag med en fotomontasje publisert i sosiale medier: «Hilsen til kunstneren: Vi har fullført arbeidet ditt», med et bilde av restaurantvinduet tagget med «Guten Tag». «Vi er sjokkerte, men vi vil bevare vårt gode humør», sier Gilles Abecassis, en av eierne av Bagelstein.