« … vanskelig å se hvor Etterretningstjenestens handlingsrom faktisk slutter»

I november sendte Forsvarsdepartementet en helt ny lov for den militære etterretningstjenesten. Den nye loven skal erstatte en nokså uspesifikk og overordnet lov, blant annet for å innføre regler som gjør det mulig med «tilrettelagt innhenting av data i bulk», altså et såkalt digitalt grenseforsvar.

Høringsfristen gikk ut i går. I de 81 høringsuttalelsene kommer det kraftig kritikk mot departementets forslag.

Hvem skal vokte vokterne?

Det mest oppsiktsvekkende høringssvaret er fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, sikkerhets- og overvåkningstjenestene (EOS-utvalget). Det skyldes ikke innholdet i høringssvaret, men, som de skriver selv, at «utvalget praktiserer en høy terskel for å inngi høringssvar». De syv som utgjør dette utvalget er blitt utpekt av Stortinget for å følge med på hva de hemmelige tjenestene bedriver. Utvalget var et av Stortingets svar på det som hadde kommet frem om betydelig, ulovlig overvåkning av kommunister på 1970-tallet.

Departementet viser mange steder til at EOS-utvalget skal passe på slik at de nye lovreglene ikke blir misbrukt. Utvalgets syv medlemmer har hjelp av et sekretariat som ved utgangen av 2017 besto av 11 personer. «Utvalgets kapasitet er fullt utnyttet», skriver de.

Men det er ikke bare mangel på mannskap som er problemet. De viser også til den nye formuleringen av spørsmålet om etterretningstjenesten skal få overvåke nordmenn eller ikke. EOS-utvalget kritiserer at den nye loven bare gjør det forbudt å innhente informasjon om nordmenn så lenge det er rettet mot nordmenn. Ifølge utvalget betyr dette at man må kjenne til hensikten bak innhentingen, ikke bare at den foregår. Og det er, som høringsuttalelsen formulerer det, «lite egnet for reell, etterfølgende kontroll fra vår side»

Lovteknisk refs.

Riksadvokatens høringssvar må kunne omtales som en bitende kritikk av departementets lovarbeid. Jobben til Riksadvokaten er å være øverste påtalemyndighet. «Selv om høringsnotatet er omfattende, gir vag begrepsbruk, uklare begrunnelser og fravær av spesialmotiver, stor usikkerhet knyttet til hvem som faktisk berøres, og hva slags opplysninger som vil bli innhentet», skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i høringsuttalelsen. Og: «Slik unntaksbestemmelsene er formulert, er det vanskelig å se hvor Etterretningstjenestens handlingsrom faktisk slutter».

Riksadvokaten fortsetter med å gi departementet refs for dårlig lovhåndverk. «Etter riksadvokatens vurdering har lovforslaget et betydelig lovteknisk forbedringspotensial». Resultatet av disse forbedringene kan bli så omfattende endringer at det bør settes i gang en ny høring, skriver han. Et lite eksempel på riksadvokatens kritikk kan være dette: «I utkastet § 1–2 siste ledd heter det at ‘loven gjelder i fred, krise og væpnet konflikt’. Vedtatte lover gjelder, med enkelte spesielle unntak, vanligvis alltid. En formulering som den refererte, har en følgelig vanskelig for å se behovet for.»

Det er trolig av større betydning at Riksadvokaten reiser tvil om det er mulig å begrense avvergingsplikten. I utgangspunktet har alle plikt til å gripe inn for å avverge straffbare handlinger, dersom man blir kjent med at de er i ferd med å skje. Men e-tjenesten skal ifølge forslaget være unntatt dette i de fleste situasjoner, for å unngå at de må melde fra dersom de tilfeldigvis kommer over et planlagt tyveri eller lignende mens de samler inn data. En lignende plikt gjelder for å melde fra om uriktig tiltale eller dom. Etter riksadvokatens syn bør både avvergeplikten og denne plikten til å melde fra gjelde E-tjenestens folk. Men i så fall blir det veldig vanskelig å opprettholde regelen om at informasjon E-tjenesten kommer over ikke skal brukes til vanlige politiformål.

Carte blanche.

Riksadvokaten er også skeptisk til at loven innfører «generell og ubegrenset straffrihet for handlinger foretatt ved lovlige tjeneste- og oppdragshandlinger». Han poengterer at «etter ordlyden vil … alle typer lovbrudd, endog drap, kunne falle innenfor straffriheten». I dag er det kun «på enkelte områder en har uttrykkelige bestemmelser om straffrihet, jf. Grunnloven §§ 5 og 66». Disse paragrafene dreier seg om henholdsvis Kongen og stortingsrepresentanter, der det for representantenes del er et unntak for «offentlige forbrytelser». Riksadvokaten kommenterer at det «hverken er naturlig eller riktig» å gi E-tjenestens folk «samme rettslige status».

Adokvatmat.

Advokatforeningen er også svært skeptisk til den nye loven. «Advokatforeningen mener at gjeldende lovforslag har et problematisk forhold til både Grunnloven og menneskerettighetene», skriver de, og legger til: «Advokatforeningen mener lovforslaget inneholder flere krenkelser av Norges menneskerettslige forpliktelser». Det siste seg om disse to:

• Forslaget om hemmelig teknisk overvåkning av private rom og personer, som Advokatforeningen mener bør være underlagt domstolskontroll.
• Forslaget om innhenting av fortrolig kommunikasjon (f.eks. mellom advokat og klient eller journalist og kilde) som ikke er underlagt gode nok kontrollmekanismer.

Om «tilrettelagt innhenting», altså det digitale grenseforsvaret, skriver Advokatforeningen dette: «Reglene om bulkinnhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon er for altomfattende, formålsangivelsen er for vag, og forutsetningene for en reell uavhengig kontroll, er ikke til stede.» De avslutter med å skrive at saksbehandlingen er uforsvarlig, og: «Den masseovervåkning som lovforslaget legger opp til er noe nytt i det norske samfunn.»

Etisk betenkelig. Også Tekna, den største fagforeningen for teknologer, går imot systemet for «tilrettelagt innhenting»: «Vi er bekymret for tilgangen på kompetanse, sikkerhetsrisikoen ved et slikt system og potensielle negative effekter for norske nettbaserte tjenester og produkter. Vi er også bekymret over de etiske sidene ved forslaget», skriver de.

Datatilsynet mener at «regimet» for tilrettelagt innhenting «vil krysse en prinsipiell linje som ikke bør krysses». De utdyper at «forslaget ikke er i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser». Tilsynet er bekymret for at departementet ikke har vurdert konsekvensene av systemet, bare lovligheten: «Vi mener det er svært viktig å se på konsekvensene av forslaget for samfunnet som helhet. Det er lite spor i høringsnotatet av at slike vurderinger er gjort. Kapittelet om ‘samfunnsmessige konsekvenser’ utgjør en halv side, i et høringsnotat på til sammen 395 sider.» Tilsynets høringsuttalelse fikk forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til å si til Dagsrevyen (mandag 11. februar) at «Datatilsynet burde respektere at vi lever i et demokrati, og det er denne måten vi utvikler lovgivningen på».

Redd for kildene.

NRK mener at grenseforsvaret vil «medføre en alvorlig svekkelse av kildevernet» og «vil være i strid med den rettslige beskyttelse kildevernet har etter EMK artikkel 10.» Norsk Journalistlag kaller grenseforsvaret «et overvåkingssysten uten sidestykke i norsk historie». De legger til at det vil «utvilsomt gi journalister vanskeligere arbeidsvilkår». De reagerer også på manglende kontroll: «Forslaget mangler tilstrekkelige og uavhengige kontrollmekanismer mot misbruk og vilkårlighet av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde.»

Norsk Presseforbund påpeker mye av det samme, og konkluderer med at «forslaget om tilrettelagt innhenting, lagring og søk er så problematisk opp mot ytringsfriheten og kildevernet, at det ikke bør vedtas». Norsk Redaktørforening reagerer på mye av det samme, og skriver i tillegg at «uavhengig kildevernet finner vi det oppsiktsvekkende at regjeringen åpner for en – i prinsippet – nesten grenseløs innhenting og lagring av metadata om norske borgeres elektroniske kommunikasjon».

Norges nasjonale institusjon for menneskeretter er også kritisk til hvordan kildevernet er håndtert i forslaget, både hva som omfattes av dette vernet, at terskelen for å gjøre unntak er satt for lavt, og stiller spørsmålet om hele paragrafen om kildevern kan bli gjort «nærmest illusorisk» fordi den neste paragrafen inneholder et unntak – at E-tjenesten kan innhente fortrolig informasjon om det er nødvendig for å avklare om en annen innhenting dekkes av kildevernet. Problemet er fiffig og viser et problem som overvåkning støter på: Kommunikasjon mellom en journalist og en kilde er vernet, og informasjon om at en person er kilde er vernet, men hvordan kan E-tjenesten vite at kilden er kilde uten å innhente informasjon om det?

Folkerettsbrudd

. Amnesty international går også inn for å skrote hele det digitale grenseforsvaret. De er også bekymret for reglene knyttet til handel med etterretningsdata:

På grunn av hemmelighold er det umulig å vite i hvilken grad norsk etterretningsinformasjon allerede har bidratt til alliertes folkerettsbrudd. Men det er grunn til å frykte at Norges indirekte delaktighet i slike overgrep vil øke betraktelig hvis Etterretningstjenesten gis adgang til masseovervåkning av kommunikasjonen mellom Norge og utlandet.

Høringsrunde til besvær.

Den saftige kritikken mot både forarbeidene og innholdet til tross: Departementet kan i prinsippet nå gå videre med lovforberedelsene. Neste skritt er i så fall å sende en proposisjon til Stortinget med forslagene.

Sigve Indregard

Journalist. Førstedivisjonsspiller i curling.