DIREKTE: «Konfirmasjonssang»-festivalen

Sangen publiseres

Det nye eksemplaret av Morgenbladet er ute i stativene og på nett. Den nye sangen, «Kjære leser, takk for at du spør», går ut til massene. Ved hjelp av en liten knapp kan leseren spille av sangen ved hjelp av såkalt midi-teknologi, programmert musikk. Det lyder ikke direkte bra, men blir en viral hit (antar vi):

Folket er forvirret

En leser skriver på Facebook: «Men hvorfor *skjer* det? Det er jo ikke SÅ vanskelig å skrive sangene ordentlig?»

Folket får svar

Morgenbladet svarer:

Det er neimen ikke godt å si
Nå fikk du sendt tankene på gli
Kan det skyldes dårlig rytmesans?
Tra-la-la (og noe om en dans)

Ny versjon i innboksen

Eirik Sanner, en musikkyndig leser, har irritert seg over det han kaller «grenseløst dårleg stemmeføring» i Morgenbladets hjemmesnekrede versjon. Han tilbyr sin egen, som er langt mer ørevennlig.

I stedet for våre amatørmessige akkorder, har han lagt inn et akkompagnement det går an å lytte til:

Oboen går amok

Morgenbladets huskomponist har tatt kritikken inn over seg, og invitert inn flere instrumenter. Blant dem er en obo som har veldig lyst til å være solist. Det noe mer løsslupne arrangementet sendes til den musikkyndige leseren. Det oppstår en idé om å lage en konkurranse om å lage det villeste arrangementet av «Jeg er havren» som tenkes kan. Gud velsigne ham, den bondeknoll.

Mysteriet med den mørke obo

Den musikkyndige leseren påpeker at en obo ikke kan spille så lave toner som den gjør i Morgenbladets nye versjon. Overnaturlige krefter antas å være involvert.

Ny e-post

Selv om det muligens er noe søtt med
en tekst der ord plasseres litt vilkårlig,
er rim og rytme noe vi er født med,
og alt i alt blir resultatet dårlig.

Det virker kanskje litt som at jeg tøffer meg
og bruker rim som er litt for finurlige.
Men slike rare sanger – de forbløffer meg.
De føles simpelthen så unaturlige.

Forstå meg riktig: Ingenting er nytt med
at *gode* sanger skaper eufori,
og ikke alt som inneholder rytme
og rim må bli dypsindig poesi.

Den GODE sangen – ingenting forhindrer den.
Og er den riktig fiffig skrevet, tindrer den.
(Og er man først i gang så blir man lett
så full av fjas, og vips! en sang-sonett.)

Mvh. Hans Anders Skjeldrum Elgvang

Oboen springer ut i all sin prakt

«Eg hengde meg litt opp i psykologien», skriver den musikkyndige leseren, og vil gjerne bidra til at oboen «gjer meir for å stele showet». Den nye versjonen inneholder fløyte, obo, tuba, og noe som eksotisk som en septol:

Går inn i historiebøkene

Det tradisjonsrike studentorkesteret (studentorchesteret, faktisk, så tradisjonsrike er de) ved Universitetet i Oslo beslutter å ta sangen inn i sin sangbok. I hvert fall tolker vi denne meldingen som endelig bekreftelse på dette:

Oppmuntrende melding

«Ikke gi deg før den er i salmeboka», skriver anonym kilde i Kulturdepartementet.

Konkurrerende melodi

«Det er litt mer fres i teddybjørnen enn i havren», skriver en leser, og foreslår denne varianten.

Melodi: «Teddybjørnens vise» (Prøysen)

Så gøy at du har skrevet slik en tekst for Morgenbla’
om hvordan tekstforfatter’n ofte løsriver seg fra
en helt naturlig ordstilling og verseføtters «beat»
så alle sanger like blir; det føles som «repeat»

Og anapest og jambe kan vel ingen noe om
så «rim og rytme fra Mordor», blir sangens bitre dom
Men heldigvis kan du og jeg få humre og få le
av slike tekster som jo kun i selskap vi får se.

Trussel mot arbeidsmiljøet

Sangen urfremføres på Morgenbladets morgenmøte. «Vi skal ha flere verseføtter å stå på» spilles inn til bedriftens strategiarbeid.

Språkrådets direktør anbefaler konfirmasjonssanger

I en e-post til Morgenbladet skriver Åse Wetås, Språkrådets direktør:

Språkrådet forvalter ingen spesifikk politikk på feltet konfirmasjonssangsyntaks. Vårt oppdrag består i å styrke det språklige mangfoldet i Norge, og det sentrale målet for språkpolitikken er at norsk skal være samfunnsbærende språk i landet vårt. Det betyr i praksis at norsk både skal være brukbart og i faktisk bruk på alle samfunnsområder, konfirmasjonssangen inkludert. Uten å ta særlig hardt i, kan man vel si at konfirmasjonssangenes morfologi og syntaks leverer vesentlige bidrag både til det språklige mangfoldet og til apostrofens opprettholdelse. Her leverer også «Kjære leser, takk for at du spør» på alle punkter. Man kan heller ikke se helt bort fra at konfirmasjonssangenes underlige syntaks kan ha en interessant funksjon for språkbrukerne, gjennom at den bidrar til å gjøre oss oppmerksomme på normalsyntaks og grammatisk velformethet.

Pauker og basuner

Morgenbladet blir gjort kjent med at noen er i gang med et flerstemt arrangement av sangen, et arrangement «av proporsjoner så store at det savner presedens».

Ekspert stiller til intervju

Morgenbladet kan avsløre at lingvistikkprofessor og festsyntaksforsker Kristin Melum Eide har sagt seg villig til å stille til intervju i Morgenbladet i morgen, torsdag. Intervjuavtalen skal ha blitt inngått allerede mandag. I en kommentar skriver hun:

Melodi: Fader Jakob (Rameau)

Det er supert, det er supert
Det blir bra, det blir bra
Hipp-hipp-hipp-hipp hurra
Hipp-hipp-hipp-hipp hurra
Hipp hurra. Hipp hurra

Ny melodi

«Hva med løvetannen? Hvorfor har ingen skrevet noe på den?», skriver en leser, som kommer med noe vi ikke helt vet om er et lite stikk.

Melodi: Den første løvetann (Prøysen)

En trodde nok at denne saken skulle få et stopp.
Men den gang ei, nå ligger den på Morgenbladets topp.
Og huslingvisten fryder seg; «hurra, så gøy det er,
at nettopp jeg er opphavet til denne saken her». 

Og aldri mer kan noen si: «så kjedelig det er
med kriserim og apostrof og alt det derre der».
For denne sjanger’n slår jo an, den er nok ingen flopp,
så alle som slikt skriver kan si trygt de skriver pop.

Sår tvil om kildegrunnlag

Hva tenker konfirmanten selv, undrer denne leseren, blir det ivaretatt? Vedkommende trekker huslingvistens kildegrunnlag i tvil.

Melodi: Jeg er havren (Agerby)

I en tid hvor man vel stiller krav
Om at bruker’n sine innspill gav
Undres jeg hva konfirmanten sjæl
Tenker om å gnåle slikt et ræl

Stig ned fra din lingvistpidestall
Sakens kildegrunnlag virker skral
Legg vekk mas om obos, klang og kling
Slå et slag for brukermedvirkning

Men …
Trolig vil de svare «vetta’ fan!»
«Er den visa skrevet av Dylan?»
Om i konvolutten ligger spenn
Er jeg havren når som helst igjen

Huslingvisten svarer

«Du har nok dessverre rett angående kildegrunnlaget. Det var nemlig fraværende. Men i morgen, derimot, skal du få et intervju fra kildegrunnlegger og festsangforsker Kristin Melum Eide, som i sitatsjekken svarte som følger:»

Melodi: «Tyven, tyven» (ukjent)

Ja, jeg må nok bare tilstå
at et sådant intervju
Har jeg aldri før vært med på
det er første gangen nu
Tror jeg, tra-la-la
Men det ble så bra
Intet her og nå
Som jeg vil klage på

For fullt symfoniorkester

Morgenbladets huskomponist har fullført sitt opus «Jeg er havren» for fullt symfoniorkester. «Endelig skal havrens bjeller få skinne i all sin gylne prakt», sier den stolte komponist. Komponistkollega Emil Bernhardt, som skriver om klassisk musikk i Morgenbladet, ventes å anmelde verket i nær fremtid.

SISTE: Ny nasjonalsang

Pål Kristian Eriksen kommer kvelden før dagen med forslag til en ny, tidshøyaktuell 17. mai-sang som går rett inn i kongefamiliens kjerneområder. «Det er ennå ikke for seint for de tusen skoleklasser og janitsjarkorps å øve den inn», skriver han.

Melodi: «Kanskje kommer kongen» (Dolmen & Lorentzen)

Ka-aaaanskje står sjamanen
på balkongen nå i dag
Han er yndlingssjarlatanen
i rojale samfunnslag

Levkemi og skrumpet lever
og brukket spiserør
Det meste kan helbredes
av prinsessens storsjarmør

Ka-aaaanskje tar sjamanen
og fjern-healer alle oss hvis vi
åpner pengekranen
og lar ham låne kongens floss

Energifelt og atomer
Han bruker termer fra fysikk
At det ikke gir no’n mening
er da null grunn for kritikk

Ka-aaaanskje gjør sjamanen
russen om til barnetog
Han reverserer atombanen
slik at de blir elleve år

Er du kritisk til hans virke,
da er du kun misunnelig
Og så er du slem mot Märtha
og bedriver mobberi

Ka-aaaanskje er sjamanen
en messias på hvit hest
som rir under new age-fanen,
der logikken rir rett vest

Men kanskje kommer’n ikke
pressedekningen til tross
Men det gjør ikke så mye
Han har utsolgt show i Moss

Ka-aaaanskje får sjamanen
En bonus av sitt frieri
Det er gull verdt, den reklamen
som en kongelig kan gi

Ka-aaaanskje står sjamanen
på balkongen nå i dag
Han er yndlingssjarlatanen
i rojale samfunnslag

Folket gratuleres

En leser vil gjerne gratulere resten av befolkningen, og velger dette som kanal:

Melodi: Tyven, tyven (ukjent)
Hipp-hipp-hipp-hipp-hipp-hipp-hipp-hipp
Hipp-hipp-hipp-hipp-hipp hurra
Hipp-hipp-hipp-hipp-hipp-hipp-hipp-hipp
Hipp-hipp-hipp-hipp-hipp hurra
Gra-tu-le-e-rer, gra-tu-le-e-rer
Gra-tu-le-e-rer, ja gratule-e-rer

Verket anmeldes – «subtilt er det ikke»

Komponist Emil Bernhardt, som skriver om klassisk musikk i Morgenbladet, har anmeldt «Jeg er havren»-symfonien:

Imponerende orkesterferdigheter i Morgenbladets redaksjon! Særlig sangens to første fraser fungerer (på et vis), her er variasjon i orkestrasjon og tilløp til kontrapunkt – som riktignok står nokså umotivert ut, som en slags løsnet springfjær. Bruken av slagverk bør trekkes frem, subtilt er det ikke, men metrisk stort sett på plass. I annen del krøller det seg noe til i harmonikken, og da er løpet som regel kjørt, særlig i tonal musikk som dette. Svevende ornamentikk i treblås og melodisk slagverk hjelper lite, og en uklar, noe overlesset overgang til siste frase roter det hele til for avslutningen, som kunne gått til topps, hadde det ikke vært for at det meste av kruttet var brent av som kompensasjon i midtdelen. Alt i alt er det likevel imponerende hvilke finesser som antydes (og sprenges i luften) i en så kort snutt!