– Minner om tiden før Irakkrigen

President Donald Trump truer Iran med tilintetgjørelse, mens president Hassan Rouhani hevder at Det hvite hus er «mentalt handikappet». Spenningsnivået mellom USA og Iran er nå på bristepunktet, og var nær åpne krigshandlinger torsdag i forrige uke. Da hadde Iran skutt ned en amerikansk, ubemannet overvåkningsdrone, som ifølge iranerne var inne i deres luftrom. Trump var ti minutter fra å utløse et gjengjeldelsesangrep mot Iran.

Mandag innførte han nye sanksjoner, nå rettet særlig mot Irans religiøse leder ayatolla Ali Khamenei. Ayatollaens svar er et bastant nei til å forhandle med USA, og han varslet at Iran vil gjenoppta anriking av uran utover det tillatte i atomavtalen fra 2015. Trump trakk USA fra denne avtalen i mai i fjor.

USAs press mot Iran styrker nå de reaksjonære kreftene i Iran, som var imot at president Rouhani gikk med på atomavtalen, ifølge Rolf Ekéus, som er en svensk diplomat med lang erfaring fra internasjonale nedrustingsforhandlinger. I årene før atomavtalen ble inngått, deltok han i hemmelige samtaler mellom Iran og USA.

– Jeg er spesielt urolig for at de fanatiske gruppene overtar mer og mer, og da kan det bli ny fart i Irans atomvåpenprogram, som ble stoppet med avtalen. Det er en veldig farlig situasjon, sier Ekéus.

– For det iranske regimet gir det ikke spesielt stor mening å sitte stille i båten når den er i ferd med å synke, sier Kjetil Selvik, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Han har fulgt Iran tett i mange år, og viser til at etter Trumps avtalebrudd i fjor, har regimet i Teheran ventet på at de europeiske avtalepartene skal hjelpe Iran med å omgå USAs sanksjoner. Det har europeerne ikke greid.

– Nå virker det som om iranerne har kommet til et punkt hvor de ikke er villige til å vente lenger fordi presset begynner å bli for stort, sier Selvik, som peker på risikoen ved USAs tyngende sanksjoner: De har ført til kraftig nedgang i Irans økonomi og til sterk inflasjon. Vanlige folk merker at dagligvarer er blitt dyre eller vanskelige å få tak i. Sanksjonene rammer et land hvor det ikke er et alternativ å svare med passivitet eller ettergivenhet.

– Hvis dette fortsetter, minner situasjonen mye om opptakten til krigen i Irak, sier Selvik.

Irak var rammet av økonomiske sanksjoner fra 1990 frem til USA invaderte landet i 2003.

Forhandlinger mulig?

Sanksjoner mot Iran i regi av FN og USA ble opphevet etter atomavtalen i 2015, men er siden august i fjor blitt gjeninnført og forsterket av Trump. Flere sanksjoner er varslet, også mot Irans utenriksminister Jawad Zarif. Han var fra iransk side hovedarkitekten bak atomavtalen, og Zarif og Rouhani er Irans ledende reformpolitikere. De er i dyp konflikt med landets reaksjonære krefter.

Ekéus mener det vil være dumt av USA å utsette Zarif for sanksjoner.

– Det innebærer å hindre Iran i å bruke diplomatiske metoder.

USA har terrorlistet Revolusjonsgarden og dens ledelse, noe Ekéus mener ikke er overraskende.

– Revolusjonsgarden er et enormt mektig krigsapparat og har stor innflytelse i hele Midtøsten. Den er en genuin motstander, men også en genuin partner, sier Ekéus.

Han viser til at Revolusjonsgarden har deltatt i kampen mot terrorgruppen Den islamske staten (IS) i nabolandene Irak og Syria, med stor suksess.

Trump sa etter droneangrepet i forrige uke at han gjerne vil bidra til å gjøre Iran stort igjen. Hvis landet går med på flere krav, som å gi helt avkall på sitt atomprogram, så vil Iran bli rikt, ifølge Trump. Ekéus tror ikke det er helt umulig å få Iran til forhandlingsbordet, selv om Khamenei og Rouhani hittil har avvist at det er aktuelt.

– Det er ikke urealistisk, dersom Trump kan gi noen løfter, sier Ekéus, og viser til at Iran var villig til å strekke seg langt i 2015, blant annet ved å gå med på streng kontroll i regi av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Men de gikk aldri med på å kvitte seg med sitt store forråd av konvensjonelle raketter, som kan nå mål i nabolandene og i Europa.

– Når Trump inviterer til forhandlinger er det trolig for å få til et forbud mot rakettprogrammet. Og det blir veldig vanskelig for Iran, sier Ekéus.

Herdet av press.

Trumps mål er kanskje forhandlinger med Iran, men for USAs allierte i regionen, særlig Saudi-Arabia og Israel, er målet først og fremst å holde oppe presset på Iran, ifølge Nupi-forskeren.

– Det de mislikte mest med atomavtalen var at den gjorde det mulig for Iran å bli gjenopptatt i det internasjonale samfunnet. Deres mål er å sørge for at presset kommer tilbake og blir sterkere enn før.

Ifølge Selvik er USAs allierte delt internt om hvorvidt de vil ha full krig med Iran.

– Men de er nok ganske enige om at deres interesser er tjent med at Iran befinner seg i en forsvarsposisjon, sier Selvik. Han er overbevist om at det store trykket fra USA ikke vil få Iran til å gå med på nye forhandlinger.

Både Ekéus og Selvik peker på at Iran i de 40 årene som er gått siden den islamske revolusjonen, er blitt herdet av press utenfra. Under krigen mot Irak på 1980-tallet fikk motstanderen støtte fra vestlige land og Sovjetunionen.

– Bare ett land støttet Iran og sendte dem militær teknologi, det var Israel, sier Ekéus.

– Iran er vant til å leve med en følelse av å være omringet og under angrep, noe som gjør dem villig til å gå lenger enn andre, sier Selvik, som tilføyer at viljen til å gå langt, inkludert å gjennomføre aksjoner som kan provosere frem angrep fra USA, også skyldes det nasjonale selvbildet som en revolusjonær, islamsk spydspiss.

– En revolusjonær makt kan ikke være redd for ustabilitet. Regimets tanke er at det står på folkets side og målbærer sinnet mot vestlig imperialisme i Midtøsten, sier Selvik.

Trumps kontraordre om angrep på iranske mål i forrige uke kan lede til overmot i Iran, og nye provoserende handlinger fra deres side, selv om kretsen rundt Rouhani og Zarif forstår risikoen, ifølge Ekéus. Til syvende og sist kan provokasjonene føre til militære gjengjeldelsesangrep fra USA.

– Men det er også farlig for amerikanerne, det er mange av dem i regionen, og de kan rammes hardt av Irans konvensjonelle våpen, sier Ekéus.

Diplomati.

Den svenske diplomatveteranen skal i juli være med på møter i Stockholm mellom iranske og amerikanske akademikere – det er en videreføring av det tillitsbyggende arbeidet som pågikk i årene frem til 2015. Trump har via Sveits gitt iranske myndigheter et telefonnummer de kan ringe når de er klare for forhandlinger. Japans statsminister Shinzo Abe har vært i Teheran for å smøre dialogviljen, og ifølge flere kilder forsøker myndighetene i Oman å være en mellommann. Trump har folk rundt seg som har tatt til orde for regimeskifte i Iran, den fremste av dem er sikkerhetspolitisk rådgiver John Bolton.

– Det er interessant at også Bolton nå ser ut til å gå mer inn for å forhandle. Men problemet for Iran er ikke bare USA, det er også hva Saudi-Arabia nå driver med, sier Ekéus.

Irans regionale rival har den siste tiden kjøpt avansert amerikansk teknologi for å utvikle kjernekraftverk. Denne teknologien kan også brukes til å lage atomvåpen. Tidligere i år besøkte Saudi-Arabias mektige mann, kronprins Mohammed bin Salman, Pakistan.

– Pakistan er den store sprederen av nukleær teknologi, de har tjent mye penger på å hjelpe blant andre Nord-Korea, og de er ikke med i noen av avtalene om å forhindre spredning av atomvåpen. Reisen til Pakistan er et skritt mot å hjelpe Saudi-Arabia til et nukleært program, sier Ekéus, som peker på at muligheten for saudiske atomvåpen gjør det risikabelt for Iran å gå med på å skrote sitt atomprogram, og ikke bare utsette det, slik de gjorde i 2015-avtalen.

Iran er i økonomisk krise, og ledes av et presteskap uten stor legitimitet i befolkningen. I nesten alle valg etter 1989 har iranerne gitt flest stemmer til kandidater som vil ha reformer, men når presset øker utenfra, sluttes rekkene.

– Man får en viss konsolidering, Rouhani slutter opp om systemet, og systemet har interesse av å få med seg ulike typer aktører som kan mobiliseres etter behov. Under de ganske ekstreme omstendigheter som rår i Iran nå, blir de trengt opp i det samme hjørnet, sier Kjetil Selvik.

– Iran er et mektig land, med stor innflytelse i Afghanistan og betydelig kontroll i Irak, over Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza. I Jemen er de indirekte i krig med Saudi-Arabia. Man kan ikke bare se på Iran som Iran, all strategisk tenkning tilsier at man bør få til en løsning, sier Rolf Ekéus.

Tove Gravdal

Journalist, kommentator og forfatter Seneste bok: «Ut av jungelen. Om fredsprosessen i Colombia» (2023).