---
Vi Kvisser
Vi Kvisser er spalten hvor vi stiller en aktuell person ett spørsmål fra kvissen i Morgenbladet. Dette intervjuet røper svaret på spørsmål 9 i ukens avis.
---
– Det er dessverre det eneste jeg har å tilby. Men kom igjen, da. Nesten ingen jeg har kvisset har klart spørsmålet, så terskelen er lav.
– Greit, jeg stiller. Jeg håper spørsmålet er kjempevanskelig.
– Hm?
– Så det ikke blir så flaut når jeg ikke kan det.
– Du må ikke snakke deg selv ned! Her kommer det: Hvilket pseudonym, inspirert av et dyr, ga Sigmund Freud til sin pasient Sergei Pankejeff?
– Eh, er dette noe folk kan, altså?
– …
– Dette kan i hvert fall ikke jeg. Og jeg lever godt med å ikke være Freud-ekspert.
– Du vil ikke gjette på et dyr, da?
– Helst ikke.
– Ok. Svaret er Ulvemannen. Pasienten fikk tilnavnet fordi han som liten drømte at det satt en flokk med hvite ulver i et tre like utenfor soveromsvinduet og stirret på ham.
– Hvis dette er noe folk kan, så er jeg imponert over den norske befolkningen. Og skolesystemet!
– … Freud mente at drømmen kunne kobles til minnet hvor ulvemannen så foreldrene ha sex.
– Jaha, skjønner.
– Har du noen rare drømmer?
– Jeg har ikke drømt noe lignende. Jeg drømmer veldig mye, men det er stort sett inspirert av ting som skjedde dagen før. Men jeg synes dette med drømmer, minner og traumer er veldig interessant.
– Ja, det er spennende. Hvordan er stemningen for kviss på Høyres Hus?
– Stemningen er god, men akkurat nå er det ikke så mange å kvisse med, for det er bare meg og Stefan Heggelund på kontoret.
(Heggelund avbryter i bakgrunnen)– Ja, hallo? Jeg vil også bli kvisset. Hvorfor ringer dere ikke meg?
– Det er dessverre bare plass til én Oslo Høyre-politiker i denne spalten. Mathilde: I en kronikk i VG skriver du om hvordan du som ungdomspolitiker fikk stempelet som hun «flinke». I ettertid har du innsett at «flink pike» også blir brukt som en hersketeknikk. Og nå vil du kaste hele begrepet på historiens skraphaug?
– Ja, begrepet er umyndiggjørende. Når man plasserer kvinner i denne kategorien, kan andre rettferdiggjøre at de ikke jobber like hardt. Mange damer stiller godt forberedt, og har lest seg opp. Jeg er en av dem, og det har vært en kjempefordel for meg. Istedenfor å stemple disse kvinnene som et slags offer for sin egen flinkhet, må vi heller snakke om de flinke jentene og kvinnene som en bra ting. De er ikke flinke piker, de er dyktige damer.
– Nå skal jeg ikke si «apropos flink pike», men det virker som du har drevet hele Høyre-maskineriet alene i sommer. Jeg har notert meg medieutspill om alt fra private barnehager og gratis skolemat, til reformasjon av lånekassen og privilegerte, kvinnelige politikere. Skal du ikke ha noe ferie?
Tybring-Gjedde ler.
– Jeg var smart og tok ferie i juni. Som back bencher er det lurt og gøy å få det spillerommet om sommeren til å kunne hoppe inn i debatter og tenke utenfor boksen.
– Og nå er det Arendalsuka?
– Ja, jeg tror jeg kommer til å føle meg litt som et utstillingsvindu. Jeg skal sitte i 16 debatter. I et valgår møter man kanskje flere folk andre steder enn i Arendal, men …
– … men man må være med?
– Ja, man må være med. Men man trenger jo ikke å mingle og drikke øl hver dag. Det skal jeg skjerpe meg på.
– I fjor ble Per Sandbergs tordentale mot den norske pressen den store snakkisen. Tror du Arendalsuka leverer like sterkt i år?
– …
– Eller?
– Tja, jeg synes det er gøy med litt action. Jeg ønsker ikke en politisk skandale, men hvis det først skal skje, så kan det godt skje på Arendalsuka.
– Hvis du må velge: Øyafestivalen eller Arendalsuka?
– Arendalsuka. Men hvis du hadde spurt om hva jeg ville valgt av Arendalsuka og Countryfestivalen i Nashville, så hadde jeg valgt Nashville. Lett.