Da Giuseppe Conte ble statsminister våren 2018, var mange overrasket. Silvio Berlusconi kalte ham «Herr ingen», og når sant skulle sies, var det ikke mange som visste hvem han var.
Noen politisk erfaring å snakke om, hadde advokaten ikke. Hans rolle var imidlertid å være en slags megler, eller vaktmester, i en usannsynlig koalisjon mellom høyrepopulistene i Lega og den mer ideologisk uklare Femstjernersbevegelsen. Det varte et år, og Conte fikk smaken på statsministerrollen, samtidig som italienerne likte ham: I 2019 var han landets mest populære politiker. I et politisk landskap preget av fornærmelser og instagram-drevet retorikk, kunne «Herr ingen» spille rollen som den seriøse mannen i midten, italienernes forsvarsadvokat, som Conte selv kalte seg da han tiltrådte.
Sommeren 2019 sørget høyrepopulistene i Lega for regjeringskrise. Etter å ha klatret på meningsmålingene hele året, var målet et raskt nyvalg for å sikre statsministerembetet for partileder Matteo Salvini. Da det ikke gikk slik, spilte Giuseppe Conte igjen en viktig rolle. Regjeringen falt, men den svært tilpasningsdyktige Conte ble sittende, nå som leder for en koalisjonsregjering mellom Femstjernersbevegelsen og sentrum/venstre-partiet PD i stedet.
DE STYRER VERDEN I 2020
Noen vil mene at verden styres av teknologiselskaper og industrigiganter, andre at makten er flyttet til overnasjonale beslutningsorgan. Men enkeltmenneskers evne til å påvirke historiens løp, til å starte kriger eller slutte fred, til å skape rikdom eller lidelse for befolkningen, er også et faktum.
I denne artikkelserien som publiseres på Morgenbladet.no gjennom romjulen ser vi nærmere på noen av de viktigste statslederne og hvilke utfordringer de står overfor i året som kommer.
Conte er åpenbart blitt noe mer enn den marionettefiguren partiene som ga ham jobben i utgangspunktet, hadde i tankene. Utfordringene med å holde Contes andre regjering samlet ser imidlertid ut til å bli vel så store som de var i første runde. Hvis det går som Legas Matteo Salvini håper, kan landet snart bli ledet av Vest-Europas mest markante populistleder fra ytre høyre. Går det i stedet som hundretusener av unge demonstranter vil, våkner Italia opp og ser hva slags trussel mot demokratiet Salvini utgjør. «Sardinene» ble den nye folkebevegelsen som fylte landets plasser og torg mot slutten av året. 2020 vil vise om protestbevegelsen kan endre det politiske landskapet i landet, eller om de ender opp som et blekt minne om et retningsløst opprør.