Hvorfor får vi godteri bare på lørdager? Hilsen treåring
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no
Sigrid Anna Aalberg Vikjord, medisiner/epidemiolog
Akk, for en urettferdig verden vi lever i. Godteriet er under angrep. Avisartikler om verdens forgjengelighet illustreres ikke lenger med avskoging og rykende fabrikkpiper, men med arkivfoto av sjokoladehauger, dropstårn og elver av farin. Moderne predikanter har beveget seg fra svovel til sukker, og vi dømmes til evig fortapelse i brent knekk for synder mot nytestamentlig kostholdslære. Sukker er gift, frådes det. Har dette så redusert sukkerinntaket blant den gjengse nordmann? Neppe!
Men i motsetning til hva enkelte måtte mene, er ikke sukker farlig i seg selv. Her må man til det kjedsommelige påpeke at dosen som inntas, er det essensielle. Når man spiser sukker, bryter kroppen det ned i mindre, mer håndterbare biter. Dette skjer allerede i det den sukkerholdige maten kommer i kontakt med spyttet i munnen, og fortsetter i magesekken. Sukkermolekylene tas så opp i blodet, og i respons til økt konsentrasjon av glukose produserer bukspyttkjertelen hormonet insulin, som hjelper til med å regulere glukosenivåene i kroppen («blodsukkeret»). Sukkeret tar så tre hovedruter: Enten brukes det opp med en gang, hvis behovet er der. Hvis ikke lagres det som glykogen i leveren og muskulaturen, som en matpakke man kan ta av ved behov. Hvis glykogenlagrene er fulle og man ikke har akutt behov for glukose, metaboliseres sukker til fett, og lagres som fettreserver på kroppen vår. Et vakkert system som på en fin måte regulerer tilgangen vår på energi i en situasjon hvor tilgangen på næring er uforutsigbar. Når vi, som i dag, har rikelig tilgang på næringsstoffer, så utfordres dette systemet. Resultatet kan være økende fettlagre, som igjen har ugunstige metabolske effekter på kroppen vår.
Menneskesinnet er finurlig, men feilbarlig. Næringsinntaket styres ikke kun av fysiologiske behov – et vell av kognitive mekanismer spiller også på lag (eventuelt motsatt lag). Hvis periodisering av godteriinntaket, for eksempel på lørdager, kan hjelpe oss til å redusere inntaket, er dette en god idé.
Tobias Otterbring, forbrukerpsykolog
En av grunnene til vårt lørdagsgodteri er faktisk et mørkt og etisk tvilsomt eksperiment, som kan spores til Sverige (hvem hadde gjettet?). Tro det eller ei, men det svenske begrepet lördagsgodis (lørdagsgodteri) dukket opp etter en del av det beryktede Vipeholm-eksperimentet, som ble utført på 1940- og 1950-tallet i den svenske byen Lund ved Vipeholm sykehus. Dette eksperimentet inkluderte pasienter ved institusjonen for funksjonshemmede, der de fleste ble notorisk matet med visse typer karbohydrater mellom eller under måltidene. En kontrollgruppe fikk et grunnleggende kosthold uten tilsatt karbohydrater, en annen gruppe fikk en sukkeraktig (ikke-klebrig) drikke til måltidene, en tredje gruppe fikk et klissete og karbohydratrikt brød til måltidene, og andre grupper fikk sukker mellom måltidene: enten sjokolade, karamell, eller 8 eller 24 stykker veldig klissete fløtekarameller som var skreddersydd for å måtte tygges i lang tid og for å feste seg på overflaten av tennene.
---
Ukens spørsmål
Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.
---
Hovedkonklusjonen i eksperimentet var at økt forbruk av sukker kan øke kariesaktiviteten og at risikoen blir større jo sterkere tendensen til at sukkeret blir på overflaten av tennene. Sosial- og helsetilsynet oppfordret derfor til større forbruk av godteri på ett enkelt tidspunkt i stedet for å spre godterispisingen utover, og lørdagsgodteri ble født.
Men siden ikke bare barn spiser lørdagsgodt, kan en annen forklaring blant voksne være den såkalte lisensieringseffekten. Denne effekten sier at folk er mer tilbøyelige til å velge behagelige alternativer etter at de i utgangspunktet har handlet på en dydig måte. Tatt i betraktning at arbeidsuken vanligvis er spekket med dydige handlinger, kan slike handlinger også gi voksne tillatelse til å kose seg den første dagen i helgen og dermed bli ekte godtegriser.
Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker
Fredag førre veke starta id al-fitr, muslimar si feiring av slutten på fastemånaden ramadan, så spørsmålet ditt om kvifor ein skal avgrense mat- og godteriinntak, passar godt. Å faste handlar nemleg om å gi opp mat eller nokre typar mat, ofte for ein avgrensa periode.
Å faste er ofte ein måte for folk å ta kontroll på, å vere sjef i eige liv. Anten det er ein religiøs faste som ramadan, ein ideologisk faste eller ein livsstils-faste, så er føremålet med å ikkje ete å ta kontroll over kroppen sin og å styre seg.
Grunnane til å gjere dette er ofte forskjellige. Muslimar, og andre religiøse menneske, har faste for å kjenne på at det er noko større og viktigare i verda enn akkurat ein sjølv og eigne behov. Likeins kan ideologisk faste, som sveltestreikar, vere noko ein gjer for å oppnå eit politisk mål, som frigjering av politiske fangar. Andre kan igjen faste for å oppnå personlege mål, som å slanke seg.
Samstundes treng kroppen mat, og difor er det viktig at ein veit kva ein gjer når ein faster. Å faste gjer ein helst i klart avgrensa periodar, og det er også gjerne råd, som til ramadan, om at ein ikkje må faste om ein er sjuk eller det er andre ting som kan gjere fasting skadeleg.
No er det sikkert ikkje faste som gjer at du berre får snop, som me seier på Sørvestlandet, på laurdagar, men eg trur grunngjevinga likevel kan vere lik: Alt blir betre med måtehald, og me må alle saman lære å ikkje alltid gjere akkurat det me har lyst til. Det er viktig.
Så er det også viktig å bryte fasta, som mange gjorde no til id al-fitr med god mat, gåver og vener og familie. Høgtid og feiring er viktig for fellesskap og glede, akkurat som når du kjøper laurdagsgodt og deler/kranglar om det med foreldre og/eller søsken. Men for at det skal vere høgtid på laurdag, så må ein vente ei veke først.
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no