Det virker som det snakkes mer og mer om at kalde dusjer, fasting, alskens kosttilskudd, nye treningsformer og så videre må til for å gjøre helsa og livene våre bedre. Er ikke måten vi lever på, allerede (ideelt sett med sunt og variert kosthold, nok søvn og regelmessig trening) bra nok?
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no
Anne Tjønndal, idrettssosiolog
Citius, altius, fortius! Det idrettsfaglige svaret på spørsmålet ditt er enkelt: nei. Konseptet ‘bra nok’ er ganske så tullete i idrettens verden. Man kan alltid løpe raskere, bli sterkere og hoppe høyere. Det finnes rett og slett ikke noe som er ‘bra nok’.
I jakten på stadig forbedring av egen kropp og prestasjon er de nye metodene og treningsformene kjempeviktige. Ofte er det disse innovasjonene som gir deg den lille promillen av fremgang du trenger for å slå ut konkurrentene og ta gullmedaljen. Man kan simpelthen ikke forvente å forbedre noe som helst uten å prøve nye ting.
Et eksempel er den norske triatleten Gustav Iden som vant gull i Ironman på Kona (Hawaii) i 2022. Iden konkurrerte i løpesko som var spesialdesignet for han. Skoene var en prototype med ekstra tykke karbonfibersåler og de var trolig utslagsgivende for hans seier i konkurransen. Seieren fikk mye oppmerksomhet internasjonalt fordi Iden utnyttet et smutthull i utstyrsregelverket med bruken av superskoene. Prototypen ville vært ulovlig å bruke i mange andre konkurranser på grunn av prestasjonsfordelene teknologien i skoen gir under løp. Han utnyttet altså regelverket til sin fordel og tok i bruk en ny metode i jakten på bedre prestasjon.
Vær som Gustav – ta i bruk alle metoder og midler du har for å bli en stadig bedre versjon av deg selv! Om du ikke blir bedre, så blir du i alle fall utbrent og drittlei av alt som er sunt og bra for deg!
Sigrid Anna Aalberg Vikjord, medisiner/epidemiolog
Jo – hadde vi fulgt de offisielle livsstilsrådene, så hadde det vært mer enn nok. Problemet er at vi på gruppenivå ikke gjør det. Studier har vist at etterlevelsen er heller laber; for eksempel spiser bare 14 prosent av voksne nordmenn anbefalt mengde grønnsaker, ifølge tall fra FHI. Rundt 7 prosent av voksne var dagligrøykere i 2022, og kun 30 prosent oppfyller anbefalingene om 150-300 minutter med fysisk aktivitet per uke. Nesten syv av ti nordmenn er overvektige, og gjennomsnittsvekten vår har økt med åtte kilo de siste 20 årene. Begredelige tall, absolutt. På den lyse siden fører lavere blodtrykk og kolesterolnivåer, samt lavere røykeprevalens, til at vi likevel er friskere enn noensinne.
---
Ukens spørsmål
Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.
---
Det er mangslungne årsaker til at vi er slike slette borgere. Mattilgjengelighet, økonomi og et samfunn som bygger opp rundt inaktivitet er blant grunnene. I tillegg er vi gode på å lure oss selv; Mange av oss føler et herlig velbehag ved å feilrapportere både matinntak, aktivitetsnivå og søvnlengde overfor oss selv og andre. Det er lett å bli overveldet av det ugjennomtrengelige kjerret av livsstilsinformasjon som blir oss til del. Det er mange insisterende stemmer utover de offisielle rådene, og ikke alltid konsensus blant ekspertene heller. Dette er jo aktualisert med støyen rundt ekspertgruppen som skal utarbeide nye nordiske kostråd, hvor flere i utvalget bestridte de endelige rådene. Striden står spesielt rundt såkalt ultraprosessert mat, et begrep uten en omforent definisjon. Kostholdsrådene blir holdt som ideologisk gissel, og pirker man borti evidensen, er den kanskje ikke så robust som de steile frontene skulle tilsi. Denne diskursen er viktig, men kan virke utmattende for oss menige, og føre til en form for beslutningstretthet. Hvis alt er usunt, og alt kan føre til kreft, hvorfor skal man egentlig bry seg?
[ Mener lobbyisme fra matvareindustrien har sneket seg inn i nye kostholdsråd ]
Forenkling og tilgjengeliggjøring må til, spesielt med tanke på den sosioøkonomiske gradienten vi vet eksisterer når det gjelder etterlevelse av livsstilsråd. Det er mye å hente – en nylig gjennomgang av nasjonale og globale kostråd, blant annet fra WHO og Eat-Lancet-kommisjonen, estimerte at prematur dødelighet kunne reduseres med 15-20 prosent hvis man fulgte rådene som ble gitt. På den ene siden kan man si at det er mer enn nok informasjon om livsstil surrende rundt i eteren, og på den annen side er det overtydelig at det ikke når ut til dem det gjelder. Vi har objektivt sett store folkehelseproblemer forårsaket av livsstilssykdommer, og vi er på befolkningsnivå både overforet og undertrent. Mye av dette må håndteres på samfunnsnivå, og det er urettferdig å legge byrden over på enkeltindividet.
Men hva er nok for deg som individ? Er unnlatelsessyndene dine på mikronivå, slik som fire i stedet for fem grønnsaker per dag, eller 30 minutter fem ganger i uken i stedet for syv, så kan du trygt pusse glorien og senke skuldrene. Snakker vi derimot om vesentligheter som at du røyker som en skorstein eller går opp i en høyere enhet med sofaen din, så bør du muligens tenke både en og tre ganger på din plikt overfor deg selv, samfunnet og etterslekten.
Salige Per Fugelli, sosialmedisiner og fanebærer for godt nok, understreket ofte at helse var mer enn fravær av sykdom, og at mat var mer enn det enkelte næringsstoff og dets isolerte assosiasjoner med uheldige helseeffekter. Hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen sier det enda mer direkte: Den lengden du måtte plusse på livet gjennom jogging, den legges uansett til på slutten. Du skal være veldig glad i å jogge for at det skal være verdt det. Kjenner du at det du gjør, er nok for deg, ja, da sitter du antagelig på fasiten.
[ Kalde bad og pusting gjennom nesen: Kan vi stole på Andrew Huberman, vår nye store helseinfluenser? ]
Ole Martin Moen, filosof
Spørsmålet ditt er, på den ene siden, et empirisk spørsmål. For å kunne svare på det, må man se på hva helsefagene forteller oss om effektene av et sunt og variert kosthold, nok søvn og regelmessig trening på den andre siden (la meg kalle disse basale tiltak), og om effektene av kalde dusjer, fasting, kosttilskudd og ulike treningsformer på den andre siden (la meg kalle disse fancy tiltak).
Hva slags helsetilstand kan man forvente hvis man bare går for det basale? Hvilke effekter får man av å legge på fancy tiltak i tillegg? Kan noen fancy tiltak bidra til å gjøre opp for mangler blant basale tiltak? Er fancy tiltak nødvendig nå som de fleste av oss, i motsetning til tidligere historien, sitter mye, er mye innendørs og spiser mye prosessert mat?
Dette er empiriske spørsmål som jeg, som filosof, bør prøve å unngå å mene noe om.
Imidlertid har spørsmålet ditt også en verdimessig side. Du spør: Er ikke de basale tiltakene gode nok? For å svare på det, trenger man kunnskap om hvilke tiltak som gir hvilke effekter, men man trenger også et kriterium for hva som kvalifiserer som godt nok.
På grunn av dette kan to personer svare at basale tiltak er gode nok selv om de har svært ulike oppfatninger. Den ene kan ha et lavt kriterium for hva som er godt nok, mens den andre har et høyt kriterium og mener at det kriteriet er møtt.
Jeg vet ikke hva kriteriet bør være, men du bør være bevisst på at hvilket kriterium du legger til grunn har svært mye å si for om svaret på spørsmålet ditt er ja eller nei.
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no