Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system stiller vi i denne spalten det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no.
Sigrid Anna Aalberg Vikjord, medisiner og epidemiolog
Det menneskelige øye har tre typer fargesensitive tapper, en kjegleformet celletype som gir oss evnen til å oppfatte farger. Disse fungerer som detektorer som reagerer på det vi mennesker er blitt enige om å kalle blått, grønt og rødt, men som egentlig er ulike bølgelengder av synlig lys (elektromagnetisk stråling mellom 390 og 730 nanometer).
I et cellelag på øyets bakvegg kalt retina, eller netthinnen, finnes en fordypning kalt fovea centralis, hvor man for det meste finner tapper sensitive for rødt og grønt. Utenfor fovea finner vi de «blå» tappene. Når lys treffer disse tappene, aktiveres et synspigment som består av proteinet iodopsin og en atomgruppe som heter kromofor (et derivat av vitamin A – spis gulrøtter, folkens).
Det finnes tre typer opsiner, og disse absorberer ulike bølgelengder av lys. Absorpsjon av lys bleker pigmentet og spalter av kromoforet, og denne prosessen gir elektrisk spenning som registreres av synsnerven. Dette er en tykk nerve på øyets bakside som regnes som en del av sentralnervesystemet, og signalene fra tappene sendes videre via denne nerven til de delene av hjernen som oppfatter synsinntrykk, primært bakhodelappen.
Som kjent kan vi oppfatte andre farger enn blått, grønt og rødt. Hvorfor? Delvis fordi tappene registrerer overlappende spekter av farger og blander disse i ulike forhold (trikromasi), og delvis fordi lys aktiverer hemmende og stimulerende kanaler i synsbanen (opponens).
Dette høres jo veldig håndfast ut. Men sansing er ikke det samme som persepsjon. Og hvem sier at vi oppfatter farger likt? Kan din blåfarge være min rødfarge? Tidligere har man sagt kategorisk nei til dette, på bakgrunn av at den fysiske sanseprosessen er lik hos alle. Nå er man mer usikker.
Genterapi av fargeblinde sjimpanser har vist at dyr som tidligere har hatt kun grønne og blå tapper, men som etter behandling også utvikler røde tapper, blir i stand til å kunne skjelne røde farger fra grønne og blå. Hvordan oppfatter de så rødt, denne for dem helt nye fargen? Dette kan være unikt fra dyr til dyr.
Høstens farge er altså elektromagnetisk stråling med bølgelengde rundt 650 nanometer, på folkemunne kalt rødoransje. Kanskje går du til tross for dette rundt og ser høsten i det jeg ville kalt blåfarger? Eller et helt annet sett med farger jeg ikke engang klarer å se for meg? Se, det er et av livets mysterier.
Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker
Fargen for sommaren 2023 skulle vere rosa, Barbie-rosa! Heile den lange, kalde våren, med stadig krig, prisauke og skuffande lønsoppgjer hadde me venta på den store Barbie-filmen, Greta Gerwig si feiring av kvinner, feminisme, jenter, leik, håp, kjærleik, og, ikkje minst, rosa. (Som marknadsføringa for filmen visste å utnytte, vart det som kjend ein mangel på rosa måling på grunn av filmproduksjonen).
I vekene og dagane fram mot premiera vart Barbie mellom anna erklært å vere frigjeringshelt og ein arena eller tilgang til ei verd der jenter kan leike, drøyme og ikkje minst aspirere. Alt ispedd ein god dæsj ironisk distanse. Eg var heilt med, og stilte med rosa regnjakke (vestlandspremiere) og bringa full av nostalgi.
Og filmen var fornøyeleg nok, den. Eg lo og koste meg. Men det var samstundes noko som skurra. «For Barbie-filmen er Kens film», skreiv Elise Dybvig her i Morgenbladet, og Ida Jackson slo likeins fast nokre veker seinare at «Ken er helten». Nerva i filmen er Ken sitt møte med patriarkatet, og det er Ryan Gosling som, om nokon, blir spådd ein Oscar for skodespelet sitt i filmen. Trass det tilsynelatande klimakset der America Ferrera listar opp dei tallause, umoglege skvisane kvinner står i, er det eg hugsar, reisa til ein frustrert, tilsidesett mann som endeleg lærer at han er Kenough.
Frustrerte, tilsidesette unge menn har hatt fokus også utover seinsommaren og inn i valet. FpU og Unge Høgre vann skulevalet fordi dei, i følgje seg sjølv og andre, høyrer på og målber kva unge menn bryr seg om. FpU-leiar Simen Velle sa til Klassekampen at han og Unge Høgre-leiar Ola Svenneby «tar bladet fra munnen og driter i det», og saman farga dei skulevalet blå-blått.
Høgrevridinga haldt fram også i lokal- og fylkestingsvalet, og oversikta over landets nye ordførarar syner tydeleg at haustens farge er blå. Generasjon Greta Thunberg er død, trass ein sommar med ekstremvær og store øydeleggingar, og den første filmen med kvinneleg regissør som har tent over ein milliard dollar handlar om at litt anerkjenning er alt som skal til for å endre såkalla giftig maskulinitet. Forstå det den som kan.
Eit lyspunkt er at eg no er i ferd med å utvikle eit forskingsprosjekt på blonde fragility, og heldigvis står dette godt til blått.
Bjarte Aarmo Lund, kjemiker
Samspillet mellom sola og jorda kan oppleves som komplisert, men for å forstå høstens farger trenger vi bare å forstå at jorda ikke står helt i vater i forhold til sola; 23.5° skjevt, faktisk. Etter hvert som jorda går i bane rundt sola betyr det at ulike deler av kloden opplever sesongene etter som overflaten peker rett mot sola eller får mer indirekte sollys.
På høsten står sola lavere på himmelen (vår del av kloden peker mer bort fra sola), og sollyset oppleves mykere og med varmere toner. Det er sollysets spredning i det strålingen passerer gjennom mikroskopiske partikler i atmosfæren som gjør at mer av det røde lyset bøyes ned mot jorda.
Derfor kan solnedganger i etterkant av vulkanutbrudd oppleves ekstra voldsomme; asken som blir slynget ut i atmosfæren gjør at mer av det røde lyset fra sola bøyes ned mot oss. Rayleigh-spredningen er svært følsom for bølgelengde, og er bare en tidel for blått lys som har høyere bølgelengde.
Når nettene blir lengre på høsten, stenger klorofyll-produksjonen i planter og trær ned, slik at den grønne fargen forsvinner fra bladene. Da gjenstår de oransje og røde pigmentene som har viktige oppgaver i å beskytte cellens maskineri.