Denne våren har regjeringen lagt frem forslag til nytt opptakssystem i høyere utdanning. Systemet skal fordele søkere til et gitt antall studieplasser. Dette gjøres ved å svare på to sentrale spørsmål: 1) Er søkeren kvalifisert til studiet, og 2) hvis det er flere kvalifiserte søkere enn plasser tilgjengelig, hvem får plass?
I opptakssystemet vårt er generell studiekompetanse det viktigste grunnlaget for kvalifisering til høyere utdanning. Der det er færre plasser enn søkere, konkurrerer søkere i hovedsak med gjennomsnittet av karakterene fra vitnemålet. Systemet sikrer et enkelt, effektivt, transparent og forutsigbart opptak med likebehandling av søkere, i motsetning til andre systemer som inkluderer mer subjektive vurderinger som intervju, motivasjons- og anbefalingsbrev. Men vi har også et lappeteppe med tilleggspoeng, kvoter og forbedringsmuligheter som til sammen gir noen uheldige og utilsiktede konsekvenser. Det er her regjeringen foreslår de viktigste endringene.
Reduksjon i tilleggspoeng
Karakterpoeng regnes som karaktersnitt ganger 10 som gir maks 60 poeng. På toppen av dette har søkere muligheten til å legge til tilleggspoeng. De kan få inntil 4 poeng i kvoten for unge søkere med førstegangsvitnemål (realfags- og språkpoeng) og 14 poeng i ordinær kvote (ytterligere poeng for alder og høyere utdanning, fagskole, folkehøyskole eller førstegangs/siviltjeneste).
---
Tilleggspoeng
Med 15–25 karakterer på vitnemålet, tilsvarer ett av disse tilleggspoengene en forbedring på cirka en karakter i 2–3 fag, og kan dermed ha stor betydning. Særlig alderspoeng, 2 poeng hvert år fra alder 20-23, slår kraftig ut. Poengene gjør at en 23-åring med karaktersnitt 3,2 blir rangert likt som en 19-åring med karaktersnitt 4.
---
Systemet leder til en todeling av søkere: Enten har søkeren gode nok karakterer til å få opptak direkte, kun basert på vitnemålet fra videregående opplæring, eller så kan de samle tilnærmet maksimalt antall alderspoeng og tilleggspoeng. For mange søkere blir derfor løsningen å vente til de er 23 år.
Regjeringen foreslår å fjerne alle tilleggspoeng bortsett fra poeng for førstegangs/siviltjeneste og realfag, som de har foreslått å redusere. Det kan argumenteres med at alder og erfaring gjør deg mer egnet til å studere, men forskning finner få tegn til at eldre studenter er flinkere studenter, snarere det motsatte. Det er positivt både for søkerne og samfunnet at flere kommer raskere i gang med å studere og videre ut i arbeid. Et år utenfor arbeidslivet kan utgjøre nesten en halv million i tapt verdiskapning. At dagens system premierer det motsatte, er vi ikke tjent med, og en kraftig reduksjon i tilleggspoeng er et godt grep.
Nye sjanser
I dagens system får søkere en ny sjanse ved å forbedre karakterer, ta nye fag eller samle tilleggspoeng. Regjeringen foreslår å videreføre muligheten til å forbedre karakterer og begrunner det med at de fleste privatister i dag tar nye fag heller enn å forbedre karakterer i eksisterende fag. Men dersom tilleggspoengene fjernes, er forbedring av vitnemålet den eneste måten søkere kan forbedre mulighetene sine på. Da kan vi igjen få et system der søkere bruker unødvendig lang tid på å komme seg inn i høyere utdanning, men denne gangen ved at de tar de samme fagene om (og om) igjen.
Regjeringens forslag skiller seg her fra anbefalingene til opptaksutvalget (NOU 2022:17), der jeg var medlem. Mens begge er opptatt av at søkere skal få en mulighet til å forbedre rangeringen sin, deler vi oss i hvordan dette skal skje. Vi foreslo heller en modell med en opptaksprøve som ville gi søkere som ikke hadde et godt nok vitnemål fra videregående, en ny sjanse.
Om de foreslåtte endringene fører til en bekymringsfull økning i bruken av privatisteksamener, gjenstår å se. Da kan det bli nødvendig å begrense muligheten for å ta opp fag, justere kvotestørrelsene, eller revurdere behovet for ei nasjonal opptaksprøve, slik regjeringen selv skriver i stortingsmeldingen.
Lokale løsninger
Istedenfor en nasjonal opptaksprøve ønsker regjeringen å åpne for lokale opptaksprøver som rangerer søkere der det er stor konkurranse om plassene og gjør at studiesteder kan ta hensyn til andre måter å måle egnethet på. For eksempel kan en fagspesifikk opptaksprøve brukes for å rangere søkere i en egen kvote eller rangere søkere over et visst karakternivå. Dette kan være med å gi en nødvendig og etterspurt fleksibilitet i opptakssystemet og bidra til en helhetlig modell som rommer ulike behov. Det kan også bidra til å dempe karakterpress for å komme inn på ettertraktede studier og at færre velger å ta opp fag.
---
Akademiet for yngre forskere
På morgenbladet.no skriver medlemmer av Akademiet for yngre forskere om gjennombrudd og aktuelle problemstillinger innen sine ulike fagfelt.
---
Jeg tror at regjeringens forslag er på rett vei mot vårt felles mål, et opptakssystem som er rettferdig, enkelt, mer forståelig, gir søkere nye sjanser og bidrar til at flest mulig kommer raskt i gang med høyere utdanning og videre ut i arbeid. Det forutsetter allikevel at systemet ikke bare forflytter dagens venting og karakterpress til privatistordningen.
Kilder:
- Meld. St. 20 (2023–2024). Opptak til høgare utdanning.
- NOU 2022:17. Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler.
- Sandsør, A.M.J., E. Hovdhaugen, E. Bøckmann (2022). Age as a merit in admissions decisions for higher education. Higher Education, 83, 379–394.