I juni meldte nettaviser, radio og tv-kanaler om uvanlig tidlig hetebølge i Hellas og værforhold som minnet om klimaet inne i en varmluftsovn. Noen har fått kalde føtter og angrer på bestilte flyreiser til Middelhavsland der gradestokken kryper over 40 grader celsius. Flere turister har allerede omkommet i heten. Den siste uken har også ekstremvarme i deler av USA preget nyhetsbildet. Men hva skjer med kroppen når den bukker under for hetebølgenes temperaturer?
Svette
Kroppens evne til å håndtere svingende temperaturer er fascinerende. Mennesker bor over hele kloden, spredt over områder med svært stor temperaturvariasjon. De fleste av oss opplever til tider høye lufttemperaturer og solstek. Heldigvis er hjernen forberedt på dette, men det kan likevel bli for varmt. For at kroppen skal kunne kvitte seg med overskuddsvarme, må hjernen kunne oppdage når kroppstemperaturen nærmer seg faretruende høye nivåer. Informasjonen som formidles til hjernen fra forskjellige steder i kroppen, må prosesseres, slik at hjernen kan iverksette nødvendige tiltak for å forhindre overoppheting.
Det første trinnet i kroppens temperaturregulering er altså å måle temperaturen. I huden finner vi temperatursensorer, som sender signaler via nervebaner til hjernen. Interessant nok trenger ikke kroppstemperaturen å overstige 37 grader for at vi skal begynne å svette eller kvitte oss med varme på andre måter. Selv ved normal kroppstemperatur kan vi begynne å svette dersom solstrålene varmer huden. Likevel vil en økning i kroppens indre temperatur, kjernetemperaturen, fremkalle en ti ganger sterkere respons for varmetap enn oppvarmet hud. Derfor er kjernetemperaturen mye viktigere enn hudtemperaturen for reguleringen av temperaturen i kroppen.
Temperaturmåleren i hjernen
Sentralt i kroppen måles temperaturen i en del av hjernen kalt hypothalamus, som også er ansvarlig for å regulere kroppstemperaturen. Når temperaturen i blodet overstiger en fastsatt grense, setter hypothalamus derfor i gang ulike tiltak.
Disse tiltakene kan inkludere din subjektive følelse av å være varm eller kald. En finjustering av antall lag med klær eller temperaturinnstillinger på panelovnen i stua kan være eksempler på hvordan hypothalamus indirekte ved lav eller høy kroppstemperatur påvirker våre valg. Hjernen kan også regulere mengden av varmt blod som pumpes mot huden, og dermed justere varmetapet. Denne reguleringen skjer gjennom å åpne og stenge arterier – blodårene som leder ut mot huden, slik at hjernen effektivt kan bestemme hvor mye varme som skal frigis fra hudoverflaten. Ved forhøyet kroppstemperatur vil det være naturlig for hypothalamus å sende signaler om at blodårene skal utvides, slik at mer varmt blod kan strømme gjennom huden.
Mesteparten av varmen fjernes gjennom kroppens evne til å svette. Fuktigheten på hudoverflaten bruker varme til å fordampe og overskuddsvarme blir dermed effektivt fjernet. Økt blodstrøm til huden og økt svetteproduksjon krever imidlertid mer av hjertet. Ved at arteriene åpner seg til stadig nye avsnitt av huden, blir nettverket av blodårer som hjertet må forsyne med blod, stadig større. Nå må hjertet kompensere for at blodet fordeles over større områder av kroppen. Samtidig blir væske i blodet skilt ut gjennom svettekjertlene.
For å opprettholde oksygentilførsel til kroppens organer, må hjertet nå jobbe enda hardere for å bevare et tilstrekkelig blodtrykk i hele kroppen. Dette kan være spesielt farlig for personer med svekket hjertefunksjon. Eldre og de med hjertesykdommer bør derfor være forsiktige med å anstrenge seg fysisk under hetebølger.
Heteslag
Dersom kroppen ikke klarer å kvitte seg med nok varme, blir den overopphetet. Økningen i kroppstemperatur henger direkte sammen med alvorlighetsgraden av situasjonen. I verste fall kan kjernetemperaturen stige over 40 grader celsius, og gi heteslag – en tilstand som raskt kan bli livstruende. Overopphetingen fører til påvirkning av hjernen. Heteslag kan derfor gi alvorlige symptomer, som epileptiske anfall, muskelstivhet og i ekstreme tilfeller koma. Personer som opplever et begynnende heteslag, men som fortsatt er ved bevissthet, kan få vansker med å utføre koordinerte bevegelser. Lillehjernen er nemlig viktig for at vi blant annet skal klare å putte mat i munnen og gå stødig, men når den blir varmet opp, blir disse grunnleggende aktivitetene kompliserte.
Andre hjernefunksjoner blir også påvirket, inkludert evnen til å opprettholde en stabil psyke. Under utviklingen av et heteslag kan en person som er overopphetet, skifte fra å være irritabel til å oppleve psykotiske episoder.
Samtidig strever hjertet med å pumpe blod ut til hud og ekstremiteter. Kroppens evne til å tape varme gjennom huden blir betydelig dårligere hvis du er dehydrert og blodvolumet er lavt. For å kompensere lukkes blodårer som fører til indre organer, som leveren og nyrene. Det tillater større blodstrøm til huden, men er et farlig krisetiltak. Manglende blod og oksygentilførsel kan føre til skader på disse viktige organene.
---
Akademiet for yngre forskere
På morgenbladet.no skriver medlemmer av Akademiet for yngre forskere om gjennombrudd og aktuelle problemstillinger innen sine ulike fagfelt.
---
Høy risiko
Til slutt blir kroppen så utmattet og varm at den ikke klarer å lukke årene til de indre organene lenger. Nå kommer mindre varmt blod ut til huden, og kjernetemperaturen stiger ytterligere fordi varmetapet blir mindre effektivt. Tilstanden er kritisk. Noen mennesker har overlevd kjernetemperaturer på opptil 46,5 grader, men det hører til ekstreme unntak at kroppen tolererer dette. Langvarig eksponering for svært høye kroppstemperaturer kan innebære irreversibel hjerneskade eller død.
Heteslag kan komme av høy varme alene eller som følge av overanstrengelse. Under hetebølger hvor både lufttemperatur og fuktighet er høy, vil eldre og mennesker i boliger uten kjøleanlegg være spesielt utsatt. Kjøling er det viktigste tiltaket for å redde overopphetede mennesker og må iverksettes så raskt som mulig. Det beste er likevel å unngå å bli for varm. Derfor er det viktig å drikke nok vann, holde seg i skyggen og kontakte helsevesenet dersom noen i reisefølget ikke tåler varmen.
Denne artikkelen er basert på artikkelforfatterens egen bok På livets grense, utgitt på Humanist forlag. Artikkelen vil også bli brukt som grunnlag for en episode av podkasten Gal medisin.