Blikket fra Sverige

I de få dagene #Akademiuppropet mot trakassering i svensk akademia eksisterte, gikk det som en farsott i sektoren. 9000 akademikere meldte seg inn i den tilhørende Facebook-gruppen – den ble til slutt stengt da det begynte å bli vanskelig å holde innholdet i gruppen hemmelig.

– Det er vanskelig å si hvorfor det ble så annerledes hos oss. Vi kom ganske tidlig. Etter skuespillerne var det juristene, og så var det oss. Så det handler litt om timing, sier Lisa Salmonsson, universitetslektor ved Örebro universitet og en av initiativtagerne.

300 historier om metoo-opplevelser ble sendt inn til en e-postadresse Salmonsson og de andre hadde opprettet til formålet, og 2400 akademikere skrev til slutt under på oppropet.

– Det kunne nok blitt flere, men vi følte at det var viktigere å få saken ut, sier hun i dag.

Også de svenske studentorganisasjonene har engasjert seg. En av sosiologistudentene Morgenbladet treffer på Blindern, er svensk. I romjulen deltok hun på et emneknagg-opprop startet for studentene selv. Noe lignende finnes ikke i Norge.

Det er vanskelig å si om engasjementet vil føre til noen varige endringer, sier Salmonsson, men hun er overrasket over hvor mange konkrete forslag kampanjen har ført med seg.

– Jeg og en annen var hos ministeren for høyere utdanning og leverte oppropet, og likestillingsministeren inviterte alle oppropene til møte i Riksdagen. Rektorene har kommet med ulike forslag: Hva man kan gjøre med varslerfunksjonen, forslag om at man ikke skal måtte melde til sin egen sjef – ulike tiltak for å gjøre det lettere, sier hun.

Helene Hellmark Knutsson, statsråd for høyere utdanning for Socialdemokraterna i Sverige, har sagt at hun vil vurdere om man bør gjøre med trakassering som med forskningsfusk: At man ved varsling om slike saker kan fryse forskningsmidler mens saken utredes.

– Knutsson har vært opptatt av disse likestillingsspørsmålene lenge, hun har snakket om flere kvinnelige sjefer og vært veldig på. Det kjennes som at det var lett for henne å hekte seg på denne saken, og hun har sagt at Akademiuppropet har gitt henne et handlingsrom. Så det er jo litt flaks også, sier Salmonsson.

Denne uken snakket kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om metoo i akademia på Kontaktkonferansen, et årlig møte mellom akademias ledere og Kunnskapsdepartementet.

– Din svenske kollega har vært aktiv i denne debatten, og en av initiativtagerne til Akademiuppropet synes de fikk drahjelp av det. Kunne du gjort noe lignende?

– Nå snakket jeg jo om dette her i dag. Og vi kommer til å legge inn dette som et punkt i tildelingsbrevet til institusjonene, som er det viktigste styringsverktøyet vi har, svarer Isaksen.

– Det er ingen som har spurt meg om jeg ville være med på noen sosial mediekampanje. Jeg kunne sikkert tenkt på det på egen hånd, og delt noe på Twitter, men jeg har helt ærlig ikke tenkt over akkurat det.

Statsråden sier han ikke tviler på at seksuell trakassering har vært på agendaen rundt om på universitetene og høgskolene de siste månedene.

– Men det er nok slik at også i denne sektoren har det vært unnlatelsessynder, saker som ikke har vært behandlet godt nok. Og sannsynligvis en kultur noen steder der man ikke varsler fordi man unnskylder, eller ser en annen vei. Vi er mange som har fått øynene opp nå, sier han.

Hanne Østli Jakobsen

Forskningsjournalist, skriver om vitenskap, teknologi og samfunn. Ta gjerne kontakt på Signal: @hanneostlijakobsen.86.