Dagbladet lenge leve

Det vil være et stort tap for landet om Dagbladet dør som daglig papiravis som følge av vedvarende tilbakegang. Også Dagsavisen, det gamle Arbeiderbladet, sliter i dag tungt og lever på kanten av stupet. Dersom Dagbladet og Dagsavisen forsvant, ville det forrykke den politiske balansen i norsk presse. Schibsted har allerede en dominerende posisjon: VG og Aftenposten har begynt å kjøre de samme sakene på nett, og Aftenposten trykker saker fra Bergens Tidende og Adresseavisen og vice versa. Et lite hyggelig fremtidsscenario vil være at Aftenposten, TV2 og VG blir redaksjonelt samstemte under Schibsted-paraplyen, mens den uavhengige venstresiden blir uten store, riksdekkende organer. Selv ikke NRKs posisjon som uavhengig (og lett venstrevridd) kanal er noen selvfølge hvis vi ser ti år frem i tid. I dette perspektivet er Trygve Aas Olsens velskrevne bok om Dagbladet viktig. Målgruppen for boken er mennesker som har elsket Dagbladet, men ikke lenger greier det selv om de har prøvd og prøvd. «Sex, drap og dårlig ledelse» viser nådeløst hvordan Dagbladet mistet troverdighet på grunn av forsider som gjorde at de mest trofaste leserne skammet seg over avisen (eller flirte av den) – og til slutt forlot den. Men boken er åpenbart skrevet i sorg og vemod, og etterlater et håp om at et så viktig avisprosjekt ikke så lett lar seg skusle bort. Selv om den er mottatt som en bok om dårlige ledelse, kan den også leses som en bok som inspirerer til å holde fast på en redaksjonell holdning, noe en tror på, om ikke å vingle i profilen, slik Dagbladet har gjort i 20 år. Når nåværende og tidligere sjefer i Dagbladet omtaler boken som «noe vås, et makkverk» (Esten O. Sæther) og «en 240 siders drittpakke» (Lars Helle), bekrefter dette dessverre Aas Olsens bilde av en ledelse som er lite mottagelig for kritikk. Dagen boken om Dagbladet utkommer (onsdag), har avisen et fremmedfiendtlig førstesideoppslag om rumenere. Her appellerer avisen til det mest primitive i oss: «- Nordmenn er sjanseløse. SÅ ENKELT ROBBER DE OSS.» Dagen etter (torsdag) overrasker avisen med vesentligheter: «Oppgjørene som vil SPLITTE de rødgrønne i høst» dekker førstesiden og fire sider inne i avisen, mens en klassisk avsløringssak brettes ut over to sider: En verdensomspennende billettskandale i Det internasjonale fotballforbundet – med norske røtter! Hvis onsdagen selger bedre enn torsdagen, så ligger likevel fremtidens Dagbladet i torsdagens avis. Det er fullt mulig å drive en norsk, riksdekkende dagsavis med rundt 100 000 i opplag. Det er rart at Jens P. Heyerdahl, som var så hissig etter å kjøpe opp det ene og det andre, aldri kjøpte opp Dagsavisen (som i stedet havnet i det merkelige samboerskapet med Vårt Land). En sammenslåing av Dagsavisen og Dagbladet under navnet til sistnevnte, som både abonnements- og løssalgsavis, kunne kanskje gi Aftenposten betimelig konkurranse. Kampen med VG er uansett tapt. Da heller dyrke det avisen tradisjonelt har vært god på: Avslørende nyheter. Vesentlig kultur. Og respektløse, men informerte kommentarer i ånden til en John Olav Egeland, som fortsatt gjør Dagbladet til en unik avis i Norge. AvdH