Aktuelt

Derfor er SSB i krise

Det stormer rundt statistikksjef Christine Meyer. Morgenbladet har fulgt forskeropprøret i Statistisk sentralbyrå fra det begynte. Her er bakgrunnen.

Bråk: Christine Meyer har havnet midt i et slag om statistikkens rolle og hvilken forskning som er «fronten». Arkivfoto: Christian Belgaux
Publisert Sist oppdatert

Januar

De første varslene om ruskevær i Statistisk sentralbyrå dukket opp i januar, da en utredning om organiseringen av byrået ble levert til direktør Christine Meyer. I vår første omtale av saken forklarte en anonym forsker bakgrunnen slik:

«Departementet vil snevre inn hva SSB forsker på til makromodeller og litt skatteforskning. Utvalget vil gå i motsatt retning, det er opptatt av at forskningen skal bli bedre.»

En gruppe av forskere, deriblant Ådne Cappelen og den etterhvert så berømte Erling Holmøy, skrev i et brev vi fikk tilgang til:

Personalledelse: Mye å huske på. Illustrasjon: Peder Bernhardt

«Vi tar avstand fra en personalbehandling der SSBs ledelse i praksis annullerer tidligere kompetansevurderinger».

Juli

Rett før sommeren fikk de ansatte beskjed om at forskningsavdelingen skulle kuttes med en tredjedel. En rapport om kvaliteten i forskningen hadde faktagrunnlaget sitt fra Kjetil Storesletten (UiO) og Hilde C. Bjørnland (BI), begge forskere som bruker «moderne» modeller fra forskningsfronten. Men i Den store striden i samfunnsøkonomien fra juli kommer det frem at det finnes økonomer som er uenig med Storesletten og Bjørnland. Flere av kritikerne mente at det var en politisk slagside bak utviklingen. Direktør Meyer var ikke enig:

– Jeg er litt overrasket over at det har fått en politisk dimensjon.

Saken skapte debatt: Magne Mogstad mente at Ådne Cappelen og artikkelen bommet på det sentrale i saken, mens Ådne Cappelen mente Mogstad hadde misforstått.

Oktober–november

I slutten av oktober ble listen over forskere som skulle omplasseres offentlig, og saken når bredt ut. Et av kriteriene som er lagt til grunn for utvelgelsen, er publisering i internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter.

Særlig får «avskilitingen» av Erling Holmøy, mannen bak et innvandringsregnskap, stor oppmerksomhet. Kjetil Telle, byråets mann, sa til Morgenbladet at det var riktig å bruke publiseringspoeng som kriterium:

– Poenget er at publisering nettopp styrker analysene og skaper tillit til at kvaliteten er god.

Imens rullet debatten i alle medier, og en teori ble lansert om at hele omplasseringen av 25 forskere skyldtes at den innvandringspositive Meyer var misfornøyd med Holmøys resultater på innvandringsfeltet.

Biller: Forklarer så mangt. Illustrasjon: Marianne Engedal/Skinkeape.

Det vi fant på flere områder, tydet på at striden i SSB i stedet handlet om hvilke ideer som skal regnes som «forskningsfronten». 3. november fortalte vi om dette, gjennom melbiller. Er det den beste – eller den mest moteriktige forskningen som blir publisert?

Magne Mogstad var ikke nådig mot Holmøys forskning: «Erling Holmøys analyser holder ikke mål», sa han. Vi fikk også tak i de interne rapportene som lå bak kritikken.

Kjetil Jakobsen mente kravet om publiseringspoeng bar galt av sted:

Kravet om nivå 2-publisering er ikke nøytralt i forhold til hva slags kunnskap som produseres. Kunnskapen om det norske samfunnet som spesialiserte økonomer internasjonalt vil kunne interessere seg for, er svært forskjellig fra hva Finansdepartementet, Stortinget, organisasjonene og den norske samfunnsdebatten etterspør fra SSB.

10. november

I denne utgaven av Morgenbladet er det mange innfallsvinkler til saken:

Og dermed har vi kommet til denne ukens crescendo. Torsdag ettermiddag meldte NRK at Christine Meyer går av. Fredag morgen skulle det vært avholdt et møte mellom finansminister Siv Jensen og Meyer, men Meyer nektet å delta siden hun ikke fikk ha med seg advokat. Hun benekter i skrivende stund (11.26) å ha gått av eller å ha mottatt noen avskjedigelse.

Siste ord er neppe sagt, skrevet, talt eller målt.