En ny fotgjenger tar ordet

De siste månedene har en anonym fotgjenger «tatt ordet» i Morgenbladets notisspalter. Det er en bitter fotgjenger som taler, en som fremmedgjøres av biler og blir eksistensielt forvirret av isete fortauer. «Hvorfor må vi fotgjengere, nå og for alltid, være uviktige, usynlige, føyelige?» skriver fotgjengeren, som spør: «Hvorfor tar vi ikke bare steget over kanten, går ut i veien, og tar gatene tilbake?» Undertegnede nyter daglig sitt ville liv som fotgjenger i Oslo, en av få hovedsteder der man kan dyrke alt den anonyme fotgjengeren er mangelsyk av: villskap, vilje, makt. En trailer bråstoppet nylig da jeg løp over motorveien. Da jeg litt senere krysset et fotgjengerfelt på rødt, bråstoppet en stasjonsvogn. Ble jeg møtt av tuting, av hyttende never? Nei, kun av sjåførenes anerkjennende nikk, for i Oslo er det selvsagt at også fotgjengeren må frem. Nå som været er vårlig og isen smelter, oppfordrer jeg deg til å gjøre det du lengter etter, fotgjenger: ta gatene tilbake. Vi får se hvor lenge du overlever.