«En form for, ja, krise»

Forrige uke var det opprørsstemning blant studentene på Psykologisk institutt (PSI) ved Universitetet i Oslo. Internklinikken deres – der studenter og ansatte tar imot pasienter – ble stengt på dagen. Studentene satte teip over munnen, og da munnene ikke var teipet ropte de «VI BLIR OVERKJØRT» mot universitetsledelsen.

Onsdag var det allmøte igjen. Denne gangen ble spontanutbrudd iltert hysjet ned av medstudenter. Flere hundre studenter og ansatte hadde blikket stivt festet på de fire fra universitetsledelsen ved tavlen i Auditorium 4. Noen ganger var de hoderystende, iblant med skeptisk løftede øyenbryn, men stort sett rolige. For det var alvorlig, det de der fremme hadde å si:

I en rapport fra advokatfirmaet Kluge, offentliggjort samme dag, kommer det frem at internklinikken synes å ha brutt opptil flere lover.

Konflikten, som nå har pågått i flere uker, har tydelig tæret på studentenes og de ansattes tillit til ledelsen. Men det gikk begge veier. Under fremlegget understreket ledelsen igjen og igjen hvor alvorlig de synes denne rapporten er. Dette er ikke faglig uenighet, sa universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe, men systemsvikt.

– Det må vi ta på største alvor, og det er uakseptabelt at man ikke kan gjøre det med folkeskikk, sa hun.

Studentene, som til da hadde vært musestille, sprakk: «HÆ!?» «Hva mener du med det?» «Kan du utdype?!»

Klare brudd. Kluge-rapporten er omfattende, og peker på det som kan være brudd på tre forskjellige lover, deriblant helsepersonelloven.

Ingen skal ha hatt full oversikt over hvilke pasienter som behandles hvor og av hvem, og det har ikke vært noen ordning for å ha en veileder på vakt hvis en behandling skjedde på ettermiddagen. Ett uuttalt spørsmål hang i luften i auditoriet: Hva om noe hadde skjedd og en student hadde fått alvorlige problemer med en pasient, uten at veilederen var til stede?

I tillegg peker Kluge på manglende godkjenning for videoopptak fra Datatilsynet, og på andre systemmangler, som dårlige rutiner for tilgang til personopplysninger eller rapportering av hendelser i terapitimene.

– Dette er en alvorlig rapport for Universitetet i Oslo, sa rektor Svein Stølen, og viserektor Per Morten Sandset fulgte opp:

– Dette er en form for, ja, krise.

Den har ikke oppstått over natten.

Ansatt ledelse. Internklinikken på PSI ble opprettet i 1975. Siden den gang har studenter behandlet pasienter for lettere problemer, under veiledning fra instituttets ansatte – gratis for pasienten og som del av opplæringen for studentene. Siden den gang har imidlertid lovene som styrer helsepersonell og pasientbehandling forandret seg.

– I etterpåklokskapens lys skulle vi ha ryddet opp i dette tidligere. Jeg beklager det. I mine øyne har klinikken vært en suksesshistorie i drøyt 40 år, men preget av en dugnadsånd som tydeligvis ikke fulgte med i timen når helsevesenet ble regulert som det ble de siste årene, sier tidligere instituttleder Kjetil S. Sundet.

– Det har aldri vært klagesaker på behandlingen, men rammene var ikke på plass. Det betød mer enn vi hadde tatt innover oss. Jeg ble overrasket over mangfoldet av avvik, det er nærmest litt pinlig, sier han.

Bak problemene murrer velkjente konflikter fra universitetsdemokratiet. Sundet var nemlig siste valgte instituttleder på PSI – mens han var leder, gikk instituttet inn for å ansette ledere. Den første i en slik posisjon er nåværende sjef Pål Kraft.

Sundet understreker at han ikke drømte om at problemene på klinikken var så omfattende som det Kluge-rapporten viser. Denne saken var overmoden, og ville kommet nå uansett.

– Men ett poeng med ansatt leder var å få inn noen som ikke var bundet av lojalitetshensyn til ulike grupper internt, som står friere til å se hele bildet og hele instituttets behov, sier Sundet.

Også tidligere dekan Fanny Duckert tror endringen til ansatt leder har gjort det lettere å få disse problemene opp i dagen:

– Som valgt er man mer type tillitsvalgt, og man skal tilbake igjen til stilling blant sine kolleger. Det behøver ikke være sånn, men en ansatt leder er gjerne mer uredd ved å ta fatt i ting enn en valgt leder er, sier hun.

Klinikkleder Siri Gullestad vil ikke uttale seg til Morgenbladet, men skriver i en e-post at de tar avvikene «på største alvor», og vil jobbe intenst for å lukke dem slik at klinikkdriften kan gjenopptas.

Kort prosess? Kluge-rapporten konkluderer med at klinikken bør åpnes igjen når avvikene er rettet opp. Det nevnte ikke universitetsledelsen i sin del av allmøtet – den fokuserte på regelbruddene og hvor riktig det var å stanse behandlingen på dagen. Studentene og de ansatte var imidlertid raske til å plukke opp konklusjonen da de fikk ordet.

Betyr ikke den at klinikken kan åpnes snart?

– Vi skal legge inn ressurser, og skal så fort som mulig lukke så mange som mulig av disse avvikene. Men jeg tør ikke si når det blir, svarte imidlertid rektor Stølen.

Direktør Bjørneboe nevnte i sin presentasjon at de ikke utelukket at det vil dukke opp flere problemer i den interne revisjonen som nå er i gang.

Og den andre, store diskusjonen, om hvorvidt studentene i fremtid skal ha praksis på universitetet eller som del av et helseforetak, gjenstår. Vedtaket fra forrige uke om å flytte praksis ut fra universitetet står, sa Bjørneboe. Siste ord er neppe sagt.

Rettelse: I faktaboksen i denne saken sto det opprinnelig at instituttledelsen på PSI besluttet å flytte internklinikken i september. Det er feil - det riktige er at de foreslo en slik flytting.

Hanne Østli Jakobsen

Forskningsjournalist, skriver om vitenskap, teknologi og samfunn. Ta gjerne kontakt på Signal: @hanneostlijakobsen.86.

Odin Drønen

Fotograf