---
Doktoren svarer
Susie Fu
Disputerte den 16. mai ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Full recovery in first-episode schizophrenia. Long-term cognitive functioning and functional outcome.
---
– Da dere studerte pasienter med førstegangsschizofreni over åtte år, oppdaget dere at en gruppe ble helt friske. Gode nyheter! Vil dette forandre synet på schizofreni?
– Schizofreni er lenge blitt sett på som en alvorlig kronisk lidelse. Det er tidligere blitt rapportert om at en gruppe pasienter er blitt helt friske, men andelen varierer fra studie til studie fordi man har hatt forskjellige definisjoner for hva som regnes som helt frisk. Nå har vi klarere definisjoner og kriterier.
– Hva går de ut på?
– Eldre studier har vært lite konsekvente, kriteriet kan være om man er i behandling eller ikke, eller om man bruker medisiner. Her har vi brukt en definisjon som er konsensusbasert og utfallsorientert. Kriteriene er mild grad av positive og negative symptomer, som for eksempel hallusinasjoner og apati. Det er vanlig å ha en liten grad av restsymptomer, men mange personer opplever at de til tross for dette fungerer godt i livet sitt. De skal kunne bo selvstendig, ha en god arbeidsfunksjon uten tilrettelegging og kunne fungere godt sosialt. De skal kunne møte venner jevnlig og ha muligheten til å stifte familie eller gå inn i et kjærlighetsforhold. Til tider vil de kunne oppleve at det er vanskelig å balansere, men det vil ikke begrense dem helt i hverdagen. Personer med schizofreni er en mangfoldig gruppe, der noen blir delvis eller helt friske, mens andre ikke blir friske. Behandling må tilpasses den enkelte person. Forskningen vår formidler håp, men håp kan gå begge veier.
– Hvordan da?
– For dem som føler at de mestrer mye, vil det gi styrke. De som derimot føler på mye motgang, kan bli skuffet.
– Du fant ut at graden av kognitive vansker pasientene opplever ved sykdomsutbruddet, sier noe om hvor godt pasientene klarer seg med tiden. Hva slags kognitive vansker er det snakk om?
– Det er snakk om oppmerksomhet og arbeidshukommelse. Det å kunne holde konsentrasjonen oppe over tid, og det å klare å holde noe i minnet og samtidig jobbe med informasjonen – som å sortere bokstaver i alfabetisk rekkefølge. Kognitive vansker kan gi utfordringer i hverdagen. Selv når vi snakker med en annen person, må vi konsentrere oss om hva de sier, og blokke ut støy og omgivelser.
– Hvorfor er det vanskeligere å bli frisk når man har større kognitive vansker?
– Det gjør at tenkning og mentale oppgaver blir vanskeligere. Når de i tillegg bruker mye energi på oppgaver de ikke mestrer, blir de fortere slitne, og bevisstheten om at man ikke får det til kan skape stress og forvirring. Det kan føre til at personer ikke får optimal effekt av vanlig behandling. Hvis behandlerne kan avdekke dette tidlig i sykdomsforløpet, vil pasientene kunne få tilpasset behandling.
– Hvilken rolle spiller medisinbruk? Burde man fortsette med medisiner når man begynner å føle seg bedre?
– Medisiner er veldig viktig for å stabilisere sykdommen i den akutte startfasen. Hvis man slutter for tidlig, er det større fare for tilbakefall. Men mange opplever at medisinene gir dem bivirkninger som gjør at de ikke klarer å tenke helt klart og ikke føler seg helt til stede. I tillegg opplever flere uønsket vektøkning. Nyere forskning viser også at effekten av medisinene kan minke over tid. Vår studie på seks til åtte år viser at man ikke nødvendigvis trenger å gå på medisiner livet ut, at man kan opprettholde god funksjon uten vedvarende medisinbruk. Det vil alltid være risiko for å få tilbakefall, men mange rapporterer at de gjenkjenner symptomene tidligere og kommer seg tilbake fortere.