Nye norske råd om munnbind

En rykende fersk hurtigoppsummering fra Folkehelseinstituttet fastslår at masker for folk flest ikke er å anbefale i Norge nå, men at dette kan forandre seg hvis smittesituasjonen endrer seg betydelig. I så fall er det masker med «dokumentert filtreringseffekt» som gjelder, ikke hjemmelagde tøymasker. Befolkningen må også læres opp i riktig bruk. En tilsvarende rapport konkluderte forrige uke med at man for øyeblikket heller ikke kan anbefale kontinuerlig bruk av medisinske munnbind for de ansatte på sykehjem.

Overlege Bjørn Iversen, som har vært hovedansvarlig for å utarbeide rådene, beskriver det som en vanskelig å oppgave. Det finnes «tonnevis» med vitenskapelige artikler om munnbind, men de færreste er relevante. Mange er av dårlig kvalitet. Andre er gjort ved sykehus og ikke i samfunnet, eller de handler om i hvilken grad de beskytter den som bruker masken.

– Men her er jo tanken snarere at asymptomatiske, men smittsomme bruker maske for å hindre å smitte andre, sier Iversen.

Randomiserte studier av dette problemet vil man neppe finne, fastslår Iversen. Det er for vanskelig å gjennomføre. Men det finnes allerede noen forsøk på å oppsummere forskningen som tross alt finnes, fra laboratorieforsøk og analyser av smittespredning i ulike grupper. Problemet er at disse spriker voldsomt i konklusjonene, forklarer Iversen: En systematisk oversikt som er publisert som såkalt preprint (Brainard og mfl.), sier at munnbind begrenser smitten med 6 prosent. I så fall må omtrent 500 000 mennesker bruke munnbind i en hel uke for å unngå ett eneste smittetilfelle slik smittesituasjonen er nå. En gjennomgang i The Lancet konkluderer derimot med at munnbind gir 85 prosent beskyttelse. Hvis det stemmer, behøver «bare» 40 000 personer bruke maske for å unngå at en ekstra person blir syk.

– Dette sier mye om hvor lite eksakt kunnskap som finnes. Når to forskergrupper kan gjøre kunnskapsoppsummeringer og komme opp med helt forskjellige konklusjoner, så forteller det noe om hvor usikker kvaliteten på kunnskapen er. Da blir en større del av arbeidet en personlig vurdering av det som finnes. Så må man likevel gi råd, sier Bjørn Iversen.

Jon Kåre Time

Journalist i samfunnsavdelingen.