Kåret til årets nisjenettsted! Kåret til årets nisjenettsted!
Forskning

Hvorfor er det så viktig å arrangere OL og fotball-EM midt i en pandemi?

Idrettsfysiologen, religionshistorikeren og idrettssosiologen svarer.

Wembley

Korona herjer med hele verden. Svært mange av oss lever med strenge restriksjoner i hverdagen. Likevel går store internasjonale toppidrettsarrangement omtrent som planlagt i år. Hvorfor er det så viktig å arrangere ting som OL og fotball EM midt i en pandemi?

Hilsen sports-skeptiker

Solfrid Bratland-Sanda, idrettsfysiolog

Dette er et spørsmål som griper så inn i kjernen av hva (topp)idrett er, og det betyr at jeg måtte gjennomføre litt superenkel, tverrfaglig forskning med mine egne kollegaer. Jeg gjennomførte en samtale med en fokusgruppe bestående av fysiologisk, sosiologisk og historisk ekspertise på idrett, prestasjon og samfunn. I fokusgruppen var det to professorer, to førsteamanuenser, og en universitetslektor. Litt dårlig kjønnsbalanse med fire kvinner og en mann, men desto sterkere internasjonal representasjon med en belgier, en danske, en halv-svenske og to telemarkinger. Sp-leder Vedum blir nok over seg av begeistring når han leser dette og ser at alle fem bor og jobber i bygdebyen Bø i Telemark. Samtalen varte i 20 minutter, og det ble ikke transkribert et eneste ord. Alt dette er derfor fritt etter hukommelsen, men lest og godkjent av informantene.

Hovedfunn fra samtalen kan oppsummeres som følger: 1) pengene rår, 2) idrett har alltid vært og er et bærende element i global kultur, 3) i krisetider er idrett viktig, 4) selv om det er viktig – er det riktig?

Først må vi jo minne om at OL, EM og andre mega-eventer i idretten er viktig – men ikke viktig: Mesterskapene som arrangeres nå i sommer skulle egentlig vært gjennomført sommeren 2020. Da var liv og helse førsteprioritet, og toppidretten måtte vike. Etterhvert åpnet toppidretten opp igjen med verdenscup og VM på ski, mens (bredde)idretten for voksne i Norge har vært stengt ned mer eller mindre siden 12. mars 2020.

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

---

Det er forskjell på kong Salomo (dvs. Ronaldo) og Jørgen hattemaker (dvs. fotballspiller i norsk tredjedivisjon). Det siste året har gitt oss vaksiner på rekordtid og sånn sett har betingelsene endret seg. Likevel er det interessant å spørre om mesterskapene hadde blitt gjennomført hvis ikke vaksinene hadde kommet? Det bekymrer også mange at svært få er vaksinert i vertslandene.

Som i mange andre tilfeller er det slik at pengene rår. Det er altfor mange interessenter og altfor store investeringer til at mega-eventer i idretten bare kan avlyses. Arrangører, sponsorer, medier, utøvere og til dels tilskuere legger ned enorme økonomiske ressurser. Studier har vist at budsjettene ved slike mega-eventer i gjennomsnitt overskrides med 179 %. Overskridelsene må dekkes av fellesskapet.

Så kan man spørre hvorfor og hvordan idretten har blitt en slik milliardsløsende kulturell begivenhet. Det kan forstås gjennom at idretten siden antikken har vært et bærende element i krig og fred, kultur og identitetsbygging. Idrett var viktig i den kalde krigen, særlig mellom Sovjet og USA. I krigsutsatte deler av verden brukes idretten aktivt i fredsutvikling, og den var viktig i oppbyggingen av den norske velferdsstaten etter siste verdenskrig.

Det er vel ingenting som samler oss mer enn en seier på idrettsbanen? «Alle» husker vel Rekdals straffe mot Brasil i VM-98, og lørdag 12. juni var vi alle danske og gråt med familien og lagkameratene til Christian Eriksen. Noen forskere mener at olympiske leker er et moderne ritual, nærmest et religiøst ritual. Idrett er definitivt viktig for den enkelte, for økonomien, for mediene og for politikken.

Selv om det oppleves som viktig, kan det stilles spørsmål ved om det er (moralsk) riktig å gjennomføre arrangementene. I et helseperspektiv med smittefare og mulige store negative konsekvenser for utøveres fremtidige karriere hvis de får covid-19, er det riktig å gjennomføre EM i fotball? I et bærekraftsperspektiv med store klimaavtrykk for et par ukers idretts-moro, er det riktig å gjennomføre OL nå og i fremtiden? Disse spørsmålene er spesielt viktige å diskutere.

Som en åpenhet på våre interesser så kan jeg opplyse om at vi fem var helt enige om at vi mente disse mesterskapene ikke var så viktige for oss personlig. Men, siden vår rolle som idrettsvitere er å stille de kritiske spørsmålene på dette feltet, må vi si at mega-eventer i pandemi-tid genererer en rekke nye forskningsspørsmål for oss – og dermed holdes forskningshjulene i gang.

Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker

Som Solfrid skriv over er dei 32. olympiske sommarleikane utsett frå i fjor. Verda var då lamma av ein pandemi, og mange vil seie at me framleis er det. Kvifor vel me å likevel halde Tokyo 2020 no i 2021?

Dei moderne olympiske leikane ser tilbake på antikkens olympiske leikar, som kvart fjerde år samla menn frå heile den greske verda til tevling. Den olympiske elden vert framleis kveikt i Olympia, i ein seremoni med nesten like mykje neo-historisk kitsch som farao-kortesjen i Kairo tidlegare i år, før den vert send ut i verda og til årets vertsnasjon.

Som no var dei olympiske leikane i antikken meir enn idrett. Siger gav prestisje både for vinnaren og heimlandet hans, og spelte inn i storpolitikk og symbolmakt. Samstundes var leikane viktige for å byggje eit felles, gresk kulturrom og fremje kontakt mellom bystatane. Sjølv om dette ikkje alltid heldt, skulle det vere allmenn fred medan leikane gjekk føre seg.

Likeins var det i antikken som no fleire ting ved dei olympiske leikane som ikkje er like appetittlege. Tevlinga var for dåtida si elite av frie, greske menn. Her var korkje rom for kvinner eller for dei mange slavane som sørgde for at samfunn og økonomi gjekk rundt – for ikkje å snakke om ikkje-grekarar, barbaroi. Ein kan dermed seie at OL då som no var ei dyr leikegrind for dei få.

Med tida vart perioden mellom leikane, altså fire år, kjend som ein olympiade, og mange historikarar i antikken byrja å rekne tida i nettopp olympiadar. Det vil seie at år og historiske hendingar vart daterte ut frå rekka av olympiske leikar. Etter dette systemet ville i år, eventuelt 2021, vore det første året i den 32. olympiaden, men sidan OL vart utsett, er det i staden det femte året i den 31. Eit år som eigentleg ikkje skal finnast.

Med andre ord har utsetjinga av OL sett tidsrekninga ut av balanse, og eg trur Den olympiske komité køyrer på med OL no, trass åtvaringane, nettopp for å unngå nok eit tapt år og for å få historia i gang igjen. Som er eit ønskje eg kan dele. Å plage Europa med nok ein fotballmeisterskap ser eg derimot ingen grunn til.

Norway's Kjetil Rekdal (right) scores the winning goal from the penalty spot past Brazil's Taffarel (left)

Anne Tjønndal, idrettssosiolog

Det er en viss sjanse for at jeg blir sosialt utstøtt av kollegiet (og mine fotballgale nærmeste) for dette svaret, men jeg skal svare ærlig på spørsmålet ditt, kjære sports-skeptiker! Selv for meg som idrettssosiolog er det er vanskelig å komme med gode argumenter for hvorfor det er viktig å arrangere OL og fotball-EM midt i en pandemi.

Hvis jeg skal være helt ærlig, så er det ganske mye som er viktigere enn idrett i samfunnet vårt. Det er nok også noe av grunnen til at idrettsforskning sjelden støttes av Forskningsrådet (hjertesukk fra en ung idrettsforsker). Så kommer paradokset: Hvis idrett ikke er viktig, hvorfor brukes det så vanvittig mye ressurser på store internasjonale idrettsarrangement år etter år?

Min gamle veileder (eller min «akademiske mamma» som jeg liker å kalle henne), professor emerita Jorid Hovden, pleier å si at idretten speiler samfunnet. Hva sier det om oss som samfunn at vi bruker masse tid, penger og krefter på alle disse «uviktige» idrettskonkurransene? Svaret er vel at livet handler om mye mer enn «det viktige».

Når TV-kameraene sveiper over publikum på fotball-EM, eksemplifiseres dette utmerket. Sjelden uttrykker menn et sterkere følelsesliv enn på fotballkamp. Glede, spenning, raseri, sorg – her får du alt, gjerne utspilt på et par minutter om kampen er virkelig god. Så min tese er: Vi arrangerer ikke OL og fotball-EM midt i en pandemi fordi det er viktig. Vi arrangerer det fordi det er gøy.

Det kan jo også tenkes at det skjuler seg en grad av smittevern i disse internasjonale idrettsarrangementene. Så lenge idrettsutøverne er vaksinert og resten av oss holder oss hjemme fremfor TV-en, så er det kanskje ikke så dumt med OL og EM midt i en pandemi (?)