Forskning

Hvorfor er folk glade i sol og varme?

Kreftforskeren, kulturhistorikeren og idrettsfysiologen svarer.

Sola steker, klimaanlegget sliter og svetten drypper fra kropp og klær. Is, bad og sval vind lindrer midlertidig, men ti minutter senere er svetten og hodepinen tilbake. Det er med andre ord ulidelig, men samtidig skal dette være den absolutt beste tiden av året. Jeg forstår det ikke. Hvorfor er folk glade i sol og varme?

Hilsen bleikfeit nordboer

Solfrid Bratland-Sanda, idrettsfysiolog

Sol og/eller varme har lang tradisjon i behandling av en rekke sykdommer. Oslo universitetssykehus har for eksempel et eget tilbud om behandlingsreise til varmt og solrikt klima for personer med inflammatorisk leddsykdom, psoriasis, kronisk lungesykdom og for barn og ungdom med atopisk eksem. Varme omslag brukes som triks mot muskelsmerter, mekanismen er såre enkel: Varmen gir lokal temperaturøkning og økt blodgjennomstrømming i muskelvevet, og virker smertelindrende. Har du en betennelse, er det derimot kulde som gjelder. Dette fikk undertegnede bokstavelig talt smertelig erfare da en lege feildiagnostiserte en betennelse som atypisk myalgia.

Allerede i 1874 introduserte Dronning Victorias livlege, Dr. William Gull, varme som behandling for personer med anoreksi, ettersom hypotermi er en veldig vanlig konsekvens av alvorlig underernæring og -vekt. Dette er også en pasientgruppe hvor nivået av angst og fysisk aktivitet er høyt, og enkelte studier har funnet at hvile i oppvarmede rom på cirka 32 grader celsius kan redusere overdreven fysisk aktivitet og virke angstdempende. Hvorfor varme virker angstdempende er noe uklart, men en foreslått forklaringsmekanisme er at varme fører til økning i serotonin, et signalstoff som er viktig for blant annet følelsesregulering.

Når vi er fysisk aktive, øker kroppstemperaturen, og denne termogenetiske effekten er antatt å virke angstdempende. Denne termogenese-hypotesen er enn så lenge bare en hypotese, ettersom empirien på dette feltet er inkonsistent og begrenset av varierende metodisk tilnærming. For eksempel har det blitt stilt spørsmål om det er temperaturøkningen i hjernen, mer spesifikt hypotalamus, og ikke generell økning i kroppstemperatur som virker angstdempende.

Som med alt annet er det ikke slik at «jo mer varme, jo bedre», for fysisk aktivitet i varmt klima og med lite væskeinntak kan føre til både overoppheting og dehydrering. Gravide bør også være forsiktig med å trene så hardt at kroppstemperaturen øker til over 39 grader celsius. Med den kunnskapen vi har nå, er det likevel konkludert med at gravide trygt kan trene på 80–90 % av makspuls i inntil 35 min i en lufttemperatur på 25 grader celsius. Ettersom mange gravide nok vil kjenne seg igjen i spørsmålsstillerens perspektiv, så er det fint å legge til at bading, kalde dusjer og skygge kan være vel så viktig som anstrengende fysisk aktivitet når beina er hovne, magen i veien og varmen blir uutholdelig.

Helene Knævelsrud, kreftforsker

Svette og hodepine er vel de færreste glad i, men passe mengder lys og varme trenger vi. I forskningsbygget på Radiumhospitalet får både kreftceller, bananfluer og forskere temperatur og lys etter behov. Kreftcellene vi forsker på dyrkes i inkubatorer som holder konstant kroppstemperatur. Ved 37 varmegrader fungerer de vanlige fysiologiske prosessene optimalt, slik at cellene deler seg og bli mange nok for våre forsøk.

Bananfluene er vekselvarme, de regulerer ikke kroppstemperaturen selv. På laboratoriet utnytter vi at livssyklusen til bananfluene går saktere ved lavere temperaturer. Vi flytter fluerørene til 18 grader for å forlenge tiden på et spesifikt utviklingsstadium, eller fordi vi da har tre uker på oss før neste generasjon trenger ny mat.

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

---

Forskerne veksler i sommervarmen mellom passe kjølig innetemperatur på laboratoriet og en tur ut i sola med kaffekoppen for å nyte solstrålene. En grunn til at man skal være litt forsiktig med solsteken, er selvfølgelig sammenhengen mellom sol og kreft. Vi kan studere dette i både cellelinjer og forsøksdyr ved å utsette dem for UV-stråler og observere skader på arvestoffet, endringer i signaleringsveier og begynnende kreftutvikling.

Både lys og varme brukes som redskaper i kreftforskningen. Ulike temperaturer kan brukes til å skru av eller på uttrykk av et «kreftgen» i bananfluene når vi ønsker det. Effekten dette har på om cellene vokser uhemmet og invaderer andre vev, studerer vi gjerne med lysmikroskopi.

Lys kan også brukes i kreftbehandling, noe flere banebrytende norske innovasjoner og bioteknologiselskap baserer seg på. Lys kan brukes til å diagnostisere og finne kreftcellene, men også til å levere virkestoffer spesifikt til disse eller øke kreftcellenes opptak av legemidler. Alt dette gir store fremskritt i dagens og fremtidens kreftbehandling.

Konklusjonen fra kreftforskningen lander likevel på at solens stråler må nytes med måte, både på påskefjellet og i sommervarmen.

Stefka G. Eriksen, filolog og kulturhistoriker

Jeg begynner med en liten fortelling fra barndommen min (som forresten var i Bulgaria på 80-tallet): Det var en gang en mann som gikk med en tykk og varm jakke på seg. Da skulle Den kalde vinden og Den varme solen konkurrere om å klare å få mannen til å ta av seg den tykke jakken. Først var det Den kalde vinden sin tur: Han begynte å blåse og blafre, først forsiktig og mildt, men gradvis sterkere og kaldere. Jo sterkere Vinden blåste, jo mer krøket mannen seg sammen, bøyde seg fremover, samlet armene foran seg og Vinden skjønte at det ikke var noe håp om at han skulle klare å blåse jakken av mannen. Så var det Den varme solen sin tur. Solen viste seg på himmelen og smilte varmt over mannen, først forsiktig og mildt, så sterkere og kraftigere. Jo varmere Solen skinte, jo varmere ble mannen: Først tok han av seg hetten, så åpnet han opp glidelåsen, så rullet han opp ermene, og til slutt tok av seg jakken og tuslet videre, glad og fornøyd.

Denne fortellingen brente seg fast i mitt sinn, kanskje som en av de første «litterære», metaforiske fortellingene som både inspirerte forestillingsevnen og også trigget sulten på spennende allegoriske tolkninger av vår fysiske verden. Som forsker i middelalderlitteratur er jeg omgitt av fortellinger om hvorfor sol og varme gjør folk glade. Solen er et av hoved-symbolene for den kristne Gud, som står bak skapelsen av mennesker, planter og dyr, jorda og himmelen, med alle elementene i seg. Fra sagaen om kong Olav Haraldsson husker vi hvordan kongen overbeviser de hedenske stormennene om å ta imot kristendommen ved å be til Gud, som viser sin allmektighet gjennom å få frem solen. Men Solen er selvfølgelig en viktig skikkelse i mange andre – om ikke alle – religioner. I norrøn mytologi rår gudinnen Sol og hennes bror Måne over hestene som styrer solen og månens gang. I gresk mytologi er Helios solguden; han kjører med fire hester fra øst til vest. Andre guder, som for eksempel Apollon, oppfattes også som solgud. For å gi et siste eksempel: I den hellenistiske Mithras-kulten var den øverste gud og frelser Mithras beskrevet som «den uovervinnelige sol».

Så konklusjonen må bli at uansett om en er religiøs eller ikke, er solen kilden til alt som er godt. Om noen synes det blir for mye av det gode og plages av hodepine i sommervarmen, anbefaler jeg at de finner passende lesestoff som stimulerer fantasien og inspirerer den metaforiske forestillingsevnen. Dette kan også nytes i skyggen!

Mer fra Forskning