Forskning

Hva er egentlig ytringsfrihet?

Kjemikeren, religionshistorikeren og skoleforskeren svarer.

.

Det snakkes mye om ytringsfrihet, og jeg har fulgt debatten flittig. Likevel får jeg liksom ikke helt tak i det. Er ikke ytringsfrihet bare å kunne si det man vil? Jeg forstår at det er mye mer nyansert enn som så, men selv om jeg leser mye, sliter jeg litt med å følge debatten. Så da spør jeg like godt dere forskere. Hva er ytringsfrihet?

Hilsen fri til å ytre seg.

Bjarte Aarmo Lund, kjemiker

Kompliserte spørsmål får meg alltid til å tenke på termodynamikk, og ytringsfrihet er jo en slik komplisert størrelse som mentalt bringer meg tilbake til kaotiske dager som termodynamikk-student.

Ytringsfriheten er for meg ytringer som våger å utfordre det etablerte, som bringer uorden inn i et system i likevekt. Således er ytringsfriheten lik entropien i termodynamikken. En av de etablerte sammenhengene i termodynamikken er forholdet mellom orden (entalpi) og uorden (entropi).

For at en kjemisk prosess skal gå, må forholdet mellom orden og uorden være slik at den ene dominerer, og om det er mye orden i et system, skal det desto mer uorden til for å endre systemet. Fra dette perspektivet er det klart at ytringsfriheten er verdifull fordi den lar oss endre samfunnet vi lever i, og i en verden full av forandringer, trenger vi denne dynamikken. Samtidig balanseres ytringsfriheten og kaoset av meninger som uttrykker det etablerte og gir et korrektiv.

Uten å strekke analogien for langt (kanskje litt sent for det), er også entropien uløselig knyttet til temperaturen, slik som vi også opplever ytringer. Ytringer fremmet under høy temperatur, kan ha større konsekvenser enn de som blir ymtet frempå av et kaldt hode. Av og til må vi rope om vi vil ha forandring.

Termodynamikkens andre lov sier at entropien i et lukket system alltid vil øke, og det ser vi jo også i lukkede miljøer: Det ropes høyere og høyere. Derfor er det også viktig med åpenhet som lar oss finne tilbake til en sunn balanse mellom orden og uorden.

Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker

Ytringsfridommen, som moderne, vestleg fenomen, kom til under opplysingstida og dei demokratiske revolusjonane i Frankrike og USA. Desse tok eit oppgjer med kongemakt og religion, vankunne og sensur. Fridommen til å ytre seg vart rekna som eit udelt gode, med Voltaire sitt kjende sitat om å forsvare meiningar han ikkje var samd i.

Teknologien har dei siste tiåra opna for at stadig fleire kan delta i det offentlege ordskiftet, men profetien om internettets demokratiserande kraft er for lengst gjort til skamme. Algoritmar og kapitalkrefter skil heller enn å sameine, og verdas diktatur får minst like mykje hjelp som dei vert utfordra av ny informasjonsteknologi.

Her heime er ordskiftet framleis ganske fritt, og ein kan derimot lure på om det byrjar å bli nok offentlege røyster. Tore Wig skreiv tidlegare om at norsk media renn over av formidlingskåte forskarar, og internasjonale tilsette her ved UiA stussar stadig over at mange kollegaer er så mykje til stades i media. Har samtalens symfoni vorte ein kakofoni?

I mange religionar, som opplysingsideala opponerte mot, er det å teie ein viktigare dygd enn å tale. Stille, meditasjon og teie-løfter var og er framleis her vegen til introspeksjon og (sjølv)innsikt, refleksjon og visdom. Heller enn samtida sine stadige uttrykk til spegling og ekko for å forstå og konstruere seg sjølv, oppmodar det å teie til å kvile i og byggje på seg sjølv (og Gud/guddomen/naturen/det guddommelege).

I desse dagar leverer ekspertgruppa for akademisk ytringsfridom sin rapport, og leiar Anine Kierulf kan puste ut etter hardt arbeid og tallause uttalar om temaet. Rapporten vil utan tvil svare betre på spørsmålet ditt enn eg, men kanskje dei religiøse ideala kan minne om at det ved høve er mogleg, og kanskje òg ønskjeleg, å teie.

Nora Elise Hesby Mathé, samfunnsfagdidaktiker og skoleforsker

Ytringsfrihet er en menneskerettighet og en forutsetning for demokratiet, og barn og ungdom læres opp til at det å ytre seg er en viktig del av å være en aktiv medborger.

I Grunnlovens paragraf 100 begrunnes ytringsfriheten med hensyn til sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Disse begrunnelsene viser at det å kunne si akkurat hva man vil (innenfor lovens grenser), ikke er det eneste målet, men at ytringsfrihet skal bidra til et åpent og opplyst demokrati og stadig bedre kunnskap.

Man kan se for seg mange typer ytringer som ikke bidrar til dette – kanskje heller tvert imot – men som likevel er lovlige ytringer. Slik må det kanskje være for å unngå at fellesskapet går glipp av perspektiver som potensielt bidrar til sannhetssøken og demokrati. Dessverre brukes ytringsfriheten også til å trakassere andre (for eksempel unge som engasjerer seg i samfunnsdebatten).

Som samfunnsfagdidaktiker er jeg opptatt av hvordan spørsmål knyttet til ytringsfrihet, håndteres i klasserommet, for eksempel når undervisningen handler om betente saker utenfor skolen eller i forholdet mellom lærere og elever. Det er nok ikke ulovlige ytringer som er den største utfordringen i klasserommet, men det kan være vanskelig å balansere hensyn til enkeltelevers ytringsfrihet på den ene siden og klassemiljø og andre elevers rett til ikke å bli krenket eller trakassert på den andre (jevnfør Opplæringsloven § 9A).

Det å begrense ytringsfriheten, hva som er greit å si, kan forhindre at noen perspektiver kommer frem, men det kan også begrense det reelle ytringsrommet dersom en hard tone gjør det vanskelig eller svært ubehagelig for andre å ytre seg. Dette handler altså ikke primært om ytringsfrihet som juridisk størrelse, men om det opplevde ytringsklimaet i klasserommet.

---

UKENS SPØRSMÅL

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

---

I den siste norske versjonen av The International Civic and Citizenship Education Study fra 2016 rapporterte et flertall av de spurte niendeklassingene at de opplevde et åpent klasseromsklima for diskusjon. For eksempel sa omtrent 75 % av dem at elevene ofte eller av og til sier det de mener, selv om de mener noe annet enn de fleste andre elevene. Det forteller oss også at en del elever kanskje ikke tør å si det de mener i klasserommet og at det er noen perspektiver som ikke kommer frem og dermed ikke blir bearbeidet i fellesskap.

Betydningen av et åpent klasseromsklima er forbundet med alle de tre grunnlovsfestede begrunnelsene for ytringsfrihet: I klasserommet skal elevene både lære om og praktisere viktige aspekter ved demokrati; de skal søke og utvikle kunnskap om samfunnet og de skal kunne danne seg og dele meninger.

Skolen er altså ikke bare en arena der elevene skal læres opp til å bli demokratiske deltagere og bidragsytere til den offentlige samtalen, det er en samfunnsarena der elever møter ulike perspektiver, og der spørsmål knyttet til ytringsfrihet, ytringsklima og ytringsnormer står sentralt.

Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no

Mer fra Forskning