Ved Høgskulen på Vestlandet har Akademika fått beskjed om at høyskolen vil avvikle fysisk bokhandel på campus. Ifølge Khrono kan ansatte heller ikke ha så mange bøker og bokhyller de selv vil på kontoret. – Det er problematisk dersom alle vitenskapelig ansatte skal ha store mengder litteratur tilgjengelig og lagret på arbeidsplassen, uttalte Helge Skugstad, direktør for økonomi og arealforvaltning, til avisen. Trenger vi ikke bøker?
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no.
Sigrid Anna Aalberg Vikjord, medisiner og epidemiolog
Ah, bøker. For en sanselig opplevelse lesing kan være. Knasingen av en sprø bokrygg idet den åpnes. Duften av furfural, lignin og flyktige organiske forbindelser fra bindemiddel og trykksverte. Glatte, digitaltrykte sider. Gulnede, ru ark hvor du kan følge avtrykket fra offsetplatene med fingertuppene. Raslingen av bibel-tynne sigarettpapir. Det er klart at de taktile og sensoriske kvalitetene ikke lar seg erstatte av digitale alternativer, som vel blir motsatsen her. Men utover de rent, skal man si, sentimentale egenskapene ved boklesing, kan man spørre seg om boken har sin plass i et digitalisert samfunn, eller om den vil stå igjen som et relikt fenomen på linje med fasttelefoner og reisesjekker.
Dette er til en viss grad et verdispørsmål. Bøker har spilt en viktig rolle i demokratisering og samfunnsutvikling, og det å tilgjengeliggjøre ideer gjennom det trykte ord har vært svært viktig. I så måte er digitaliseringen et gode – det når bredere ut. Likevel: Det fordrer digital kompetanse, og det er ikke omnipresent. Trykte medier klarer heller ikke alltid å henge med på rundkastene i samfunnet. Den siste fysiske utgaven av Store norske leksikon, tidligere en obligatorisk del av inventaret i møblerte hjem, ble utgitt i 2010. Av miljøhensyn kan man argumentere for at trykte medier bidrar til forsøpling; ifølge SSB kaster vi en million tonn papir årlig.
Men før du henter fyrstikkene og trommer inn til bokbål, bør du skjenke det stakkars, overstimulerte sentralnervesystemet ditt en tanke. Til tross for at medievanene våre endrer seg med all hastighet, så er det ikke sikkert at hjernen vår er tilpasset de kjappe endringene. Teknologi endrer måten vi leser på, og digital lesing gir mer overfladisk prosessering. Et poeng er også at selv om digitale kilder kan gi et vell av informasjon, så kan dybdelesingen og de lange linjene gå tapt i det store tilfanget av tekst.
Funksjonelle MR-studier har vist at lesing av trykte tekster i større grad enn digitale aktivererte prefrontal og cingulum cortex, funksjonelle områder som er involvert i bearbeiding av følelser. Lesing på trykt papir genererer også mer aktivitet i parietale cortex, som bearbeider visuelle og spatiale signaler. Det å la fingeren løpe langs teksten mens du leser, det å bla til neste side og den romlige organiseringen av en side («det sto øverst på side 3») gir sensorimotoriske signaler til hjernen som er vist å øke både leseforståelse og evnen til å gjenkalle tekst.
Øynene våre trives også bedre uten skjermrefleks og lav oppløsning, og produksjonen av søvnhormoner setter pris på skjermfri før leggetid. Skal du lese noe som du ønsker å huske, eller bli beveget av, eller som skal gi hvile og restitusjon – les det i analog bokform.
Trenger vi bøker når vi har verdens litterære kanon ved fingertuppene? Absolutt. Lesing er kroppslig og personlig. Den taktile opplevelsen av en bok gir tilhørighet og eierskap til innholdet. Piksler og blekk i skjønn forening, blir min vankelmodige konklusjon.
Kai Arne Hansen, musikk- og kjønnsforsker
Klart me treng bøker!
Som musikkvitar freistar det å samanlikne bokformatet med albumformatet. Sjølv om dei fleste av oss kan setje pris på det å høyre ein god singel på radio eller oppdage ein ny favorittsong på ei speleliste anbefalt av Spotify (eller di føretrekte strøymetjeneste), vil eg hevde at albumet framleis har ein sentral plass i dagens musikkultur.
---
Ukens spørsmål
Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system stiller vi i denne spalten det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.
---
Albumformatet lar musikarar utforske ulike sjangrar, stemningar og tema innanfor ei handterbar ramme. Rekkefylgja på songar er ofte nøye kuratert, slik at dei enkelte songane får unike relasjonar til kvarandre og bidrar til eit meir komplekst kreativt uttrykk. For lyttarens del vert den heilskaplege estetiske opplevinga rik og variert, og albumet byr på fleire ulike inngangar til artistens musikalske visjon. Dette kan skape tettare band mellom lyttar og artist, sidan albumformatet oppmodar til utstrekt og merksam lytting.
Attende til bøkenes verd: Slik albumet legg til rette for samansette og varierte musikkopplevingar, kan bøker by på meir rikhaldige leseopplevingar enn til dømes fagartiklar. For forfattaren og forskaren skapar bokformatet rom for å trekkje opp dei lengre linjene, utforske problemstillingar i større detalj og pakke ut nyansane i kompleks tematikk. Ofte kan ein skrive friare enn i artikkelformatet, noko som gjev forfattaren økt fleksibilitet og sjølvstende. Frå lesarens perspektiv kan fagbøker gje grundigare innføringar i eit tema og presentere meir djuptgåande diskusjonar. Det å vie stor merksemd til eit gitt tema i bokform kan altså være verdifullt på fleire vis.
Natalia Kucirkova, leseforsker
Jeg er nysgjerrig på å vite hva du mener med ordet «bok». Mener du en bok som er trykket, som du kan holde i hendene, bla gjennom sidene på, og markere i mens du fordyper deg i en historie? Eller mener du en lærebok full av vitenskapelige data som du pugget på skolen til eksamen?
Spiller det noen rolle om boken handler om en historie, tegneserier eller poesi? Om den har en lukt eller ikke? Om den ble håndlaget av noen du er glad i, eller om den ble trykket kommersielt? Om den ble skrevet av en bestselgende forfatter eller en lokal nybegynnende poet? Vil en digital versjon av en slik bok være dårligere enn en trykt versjon, og vice versa?
Beklager at jeg svarer deg med spørsmål i stedet for et svar. Men jeg håper at mine spørsmål kan hjelpe deg med å sette sammen en definisjon av hva du mener med «bok» og hvilke egenskaper som kan fjernes for at du fortsatt kan kalle det en bok, enten den blir digitalisert eller ikke.
Hilsen bokforsker.
Saken er oppdatert 5/9 kl 14.30: I en tidligere versjon kunne det oppfattes som om det var HVL-direktøren som spurte, det er det altså ikke.