Forskning fra Norge har vist små eller ingen effekter av økt lærertetthet på elevenes læring. Dette gjelder når lærere brukes til å redusere klassestørrelsen, eller når det ikke gis føringer for hvordan flere lærere skal brukes. Heller ikke evalueringen av lærernormen tyder på at den har resultert i økt læring for elevene. Det finnes allikevel et unntak. Nyere forskning fra Norge viser at flere lærere, brukt til å gi smågruppeundervisning, har positive effekter.
Smågruppeundervisning er undervisning som gis til en mindre gruppe elever parallelt med eller i tillegg til vanlig undervisning av lærere eller assistenter. Det siste året har jeg og andre forskere deltatt i en ekspertgruppe for å komme med anbefalinger om hvordan barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å utjevne sosiale forskjeller i skolen. Nå er rapporten overlevert til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, og økt bruk av smågruppeundervisning er en av våre klare anbefalinger.
Vi anbefaler også at midler som er bundet opp i dagens lærernorm, omfordeles til mer effektiv og strategisk bruk av voksenressurser – blant annet til smågruppeundervisning. Ved å prioritere elever med svakere ferdigheter eller skoler der det er ekstra behov på grunn av levekårsutfordringer, kan smågruppeundervisningen bidra til å redusere sosial ulikhet.
Gjorde det bedre i matte
Ett eksempel på forskning som viser positive effekter av smågruppeundervisning i Norge er 1+1 prosjektet. Tiltaket besto av at elevene mottok smågruppeundervisning i matematikk på 2. til 4. trinn i grupper på fire til seks elever i to sammenhengende perioder på fire til seks uker hvert skoleår. Undervisningen ble gitt av en ekstra lærer og foregikk parallelt med vanlig matematikkundervisning.
Prosjektet ble gjennomført som et stort eksperiment hvor 159 skoler ble tilfeldig trukket ut til å gjennomføre tiltaket eller fortsette som før. Dette gjør det mulig å trekke klare slutninger om effekten av tiltaket ved å sammenligne de som fikk, med de som ikke fikk. Resultatene viste at elevene som deltok i forsøket, gjorde det bedre på nasjonale prøver i matematikk på 5. trinn.
Det er også blitt gjennomført andre eksperimenter i Norge de siste årene som har vist positive effekter av smågruppeundervisning i ulike fag og trinn. Funnene er i tråd med internasjonal forskning som viser at smågruppeundervisning er et av de mest effektive tiltakene for å øke elevenes faglige ferdigheter.
Hvordan få ønsket effekt?
Basert på denne kunnskapen innførte mange skoledistrikter i USA smågruppeundervisning for lavt presterende elever for å kompensere for læringstapet elevene opplevde under pandemien. I noen tilfeller var forskere involvert og sørget for at tiltakene lot seg evaluere i etterkant, for eksempel ved å gi tiltaket til et tilfeldig utvalg elever.
Denne forskningen viste at ikke all smågruppeundervisning ga ønskede effekter. Kjennetegnene for effektiv smågruppeundervisning er at:
- elevene får tilstrekkelig smågruppeundervisning i en vedvarende periode
- elevenes kunnskap og ferdigheter følges opp kontinuerlig
- innholdet i undervisningen ligger tett på læreplanen
- det er en god relasjon mellom smågruppeunderviser og elev
- det gis opplæring og veiledning til smågruppeunderviser.
En oppfordring til myndighetene
Forskningen fra Norge og internasjonalt gir oss god grunn til å tro at smågruppeundervisning kan bidra til å redusere sosial ulikhet når det gjennomføres på riktig måte. Allikevel er det flere ubesvarte spørsmål. Vil tiltak som 1+1 prosjektet gi samme resultater om det gjennomføres i enda større skala? Relatert til dette, er det mulig å rekruttere nok kvalifiserte lærere eller assistenter til å gjennomføre undervisningen? Hvilke trinn og fag skal tilby smågruppeundervisning?
For å besvare slike spørsmål trenger vi mer forskning, og nå har vi en gyllen mulighet. Myndighetene kan bestemme seg for å ikke bare følge våre anbefalinger om smågruppeundervisning (og de andre tiltakene vi anbefaler), men å involvere forskere tidlig i innføringsfasen slik at tiltakene lar seg evaluere. I rapporten vår skisserer vi flere mulige modeller, inkludert felteksperiment og gradvis utrullering. For å måle effekter av tiltakene kan vi bruke eksisterende datakilder, som nasjonale prøver, kartleggingsprøver og karakterer, men det er også en mulighet til å samle inn nye systematiske data om trivsel og sosiale ferdigheter. Slik kan vi gradvis utvide kunnskapsgrunnlaget vårt og utvikle en enda bedre skole.