Hvordan påvirker klimaendringer helsen vår?

Klimaet er i endring. Den globale gjennomsnittstemperaturen stiger, og været endrer seg ulikt rundt om på kloden. Noen områder får mer nedbør, oversvømmelser og ras. Andre regioner opplever hetebølger og katastrofal tørke. Vi har ikke fullstendig oversikt over hvordan klimaendringene kommer til å påvirke helsen vår i fremtiden, men noen indikasjoner har vi. I enkelte områder har nemlig de menneskeskapte klimaendringene gått på høygir. Et graverende eksempel finner vi ved å ta turen til Sentral-Asia.

Fra sjø til ørken

Om du hadde foretatt den lange sjøreisen fra Mojnaq til Aralsk på 1950-tallet, ville det være et svalt og kjærkomment avbrekk fra den intense, sentralasiatiske sommervarmen. Over Aralsjøens himmelblå overflate var det omkring 400 kilometer mellom de sovjetiske innsjøhavnene. Underveis ville du passere fiskeflåter, i ferd med å sanke mat til det gigantiske landets befolkning. Aralsjøen var verdens fjerde største innsjø og en av Sovjetunionens viktigste kilder til fisk.

Tar du samme reise i dag, må du velge et annet fremkomstmiddel. Ifølge Google Maps er korteste farbare rute 1800 kilometer langs landeveiene, omtrent som å kjøre fra Oslo til Alta eller Paris. Imidlertid kan det fortsatt være mulig å følge nesten den samme ruten som 1950-tallets båter, men da må du ha beltevogn eller annet spesialkjøretøy. Båtene ved havnen i Mojnaq ligger rustne og strandet på bunnen av det som en gang var Aralsjøen. Man kan ikke lenger skimte blått hav fra havnepromenaden. Vannet er borte. Mellom 1963 og 1998 forsvant 95 prosent av Aralsjøens overflate. Mellom Mojnaq og Aralsk er det derfor ikke verdens fjerde største innsjø som dominerer landskapet. Endringen har vært så fundamental at den har tvunget frem et navneskifte. I dag har Aralsjøen endret navn til Aralkumørkenen.

Nytt klima

Aralsjøen var endorheisk. Det vil si at den ikke hadde utløp. Sjøen eksisterte i balanse mellom friskt elvevann fra Amu- og Syr-Darja og vann som fordampet fra den store sjøens overflate, under stekende solstråler. Derfor hadde Aralsjøen også stor betydning for regionens klima. Langs breddene av den store sjøen var det god tilgang på vann og i tillegg til fisk var rotgrønnsaker viktig for lokalbefolkningens kosthold.

Tidligere var strendene langs Aralsjøens bredder et sommerparadis for mange barn. Nå er det bare sand igjen, bølgene er forsvunnet. I sanden er det også miljøgifter. Aralsjøens forsvinning er nemlig forårsaket av et gigantisk jordbruksprosjekt. Tidlig på 1900-tallet ble vann fra Amu- og Syr-Darja ledet ut i ørkenen for å lage klær. Bomullsproduksjonen blomstret og vannforbruket økte ytterligere når Sovjetunionen kollektiviserte landbruket i 1929. Samtidig lekket sprøytemidler og miljøgifter ut i elvene med avløpsvannet. Stadig mindre vann nådde frem til Aralsjøen, samtidig ble det mer forurenset. Fra sjøens enorme overflate fordampet vannet som før, mens giftstoffene ble værende igjen i grunnen. Da Sovjetunionen ble oppløst, ble den forsvinnende sjøen delt mellom to nyoppståtte land, Kasakhstan og Usbekistan. Usbekistan er i dag en av verdens største bomullsprodusenter, men har arvet en forurenset ørken, ikke en av verdens største innsjøer.

Samtidig er klimaet i regionen endret. Et mildt kystklima er endret til tøft ørkenklima. Det blåser mer. Et økende antall stormer bærer årlig med seg over 40 millioner tonn med støv og sand fra den inntørkede sjøbunnen. Støvet inneholder store mengder salt og plantevernmidler. Barn som vokser opp i den tidligere sjøens nærhet, hoster mer enn andre barn og har dårligere lungefunksjon. Lungekreft er vanligere enn i noen av naboregionene.

Sykdomsspredning

Grunnvannet er også påvirket av sjøens forsvinning. Saltkonsentrasjonen er seks ganger høyere enn det som er akseptert av Verdens helseorganisasjon. Ved årtusenskiftet hadde bare 32 prosent av lokalbefolkningen tilgang til trygt drikkevann, som er blitt svært dyrebart. En utfordring er nå å oppbevare det lille vannet som er tilgjengelig, uten at det blir farlig. For oss som er vant med rent vann i kjøkkenkrana, er det lett å opprettholde god hygiene. Det blir vanskeligere når vannet må oppbevares i tanker, hvor kontaminasjon med sykdomsfremmende mikrober er en overhengende risiko. Hepatitt og diarésykdommer er vanlige rundt den tidligere Aralsjøen. Resistent tuberkulose, som er motstandsdyktig mot antibiotikabehandling, er også en økende utfordring i regionen. Forskere har pekt på økt fattigdom og redusert mulighet til å opprettholde et godt kosthold og gode hygieniske standarder som en mulig årsaksforklaring. Lokale klimaendringer og miljøkatastrofer kan ha indirekte og uforutsette konsekvenser for helsen vår.

Flere områder rammes

Den katastrofale utviklingen rundt Aralsjøen er spesiell, men på ingen måte unik. Over hele verden tørker store innsjøer inn. Andre regioner blir også utsatt for katastrofal tørke. Det lille sørafrikanske fjellandet Eswatini er et eksempel. Befolkningen, som i stor grad livnærer seg på kveghold, lider hardt når beitemarkene tørker inn. Kiribati, et annet lite land, har en helt annen og fundamental utfordring. Landet er i ferd med å forsvinne i det stigende Stillehavet. Befolkningen må flytte.

---

Akademiet for yngre forskere

På morgenbladet.no skriver medlemmer av Akademiet for yngre forskere om gjennombrudd og aktuelle problemstillinger innen sine ulike fagfelt.

---

Vi ser allerede i dag helsekonsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Mennesker dør i hetebølger, under jordras og av tropiske sykdommer som sprer seg til nye regioner. En felles innsats for å forebygge klimaendringene er også en innsats for å forebygge sykdom og lidelse hos generasjonene som følger etter oss.

Kilder:

Wæhler TA, Dietrichs ES: «The vanishing Aral Sea: health consequences of an environmental disaster». Tidsskrift for Den norske legeforening 2017 Oct 2;137(18). Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.17.0597. PMID: 28972331.

Erik Sveberg Dietrichs: Å bite seg i halen. Gyldendal 2023.