Gorbatsjov til Finnmark!

Kirkenesordfører Rune Rafaelsen ønsker å invitere Russlands president Vladimir Putin til 75-årsjubileet for frigjøringen av Finnmark neste år. Dermed tråkker han inn i et politisk minefelt. Norge og våre allierte har innført omfattende sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krimhalvøya og krigføringen i Øst-Ukraina. Skulle invitasjonen sendes, står problemene i kø.

For det første innebærer det en aksept for at den geografiske avstanden til Ukraina er en unnskyldning for å ikke ta ukrainernes lidelser på alvor. Hadde Russland okkupert Svalbard og støttet russiske separatister i Finnmark, ville nok nordmenn sett det som et enormt svik dersom svenskene inviterte Putin til en fredsmarkering.

For det andre er det ytterst problematisk å invitere den politikeren i vår del av verden som i størst grad forbindes med brudd på folkeretten, til et arrangement som med Rafaelsens egne ord skal «vise det meningsløse med krig». Dette gjelder ikke bare Ukraina, men i enda større grad Syria, hvor Putin har vært Bashar al-Assads viktigste allierte i den brutale kampen mot opprørerne.

For det tredje risikerer Norge å sende et signal til våre allierte om at vi lar nasjonale hensyn til en bedre bilateral forbindelse med Russland trumfe behovet for å stå sammen bak utfrysingen. Høyrepopulistene som regjerer i Østerrike og Italia har allerede gjort det samme. Jo flere land som tenker og opptrer slik, jo lettere blir det for Putin å tro at han kan komme inn i varmen igjen, uten å gi noen innrømmelser.

I en debatt på Dagsnytt 18 denne uken fremholdt forsvarsminister Frank Bakke-Jensen – som ennå ikke har bestemt seg for om invitasjonen bør sendes – at det må være mulig å skille mellom sanksjonene og Putins eventuelle deltagelse på markeringen i Finnmark. Dette lyder litt naivt. Den russiske ambassaden i Oslo har allerede vært ute i Aftenposten og karakterisert det foreløpige fraværet av en invitasjon som tegn på at «Norge ikke er klar for å revitalisere det anspente forholdet».

Selvfølgelig er det ingen ønsket situasjon at to naboland som Norge og Russland skal befinne seg i en slik åpen konflikt. Selvfølgelig bør utenrikspolitikere og diplomater arbeide hardt og målrettet for løsninger som gjør at situasjonen kan normaliseres igjen. Særlig i Nord-Norge, hvor folk-til-folk-samarbeidet har vært så vellykket så lenge, vil en løsning være velkomment. Men verdien av å ha Putin på plass under markeringen i Kirkenes veier langt mindre enn de ovennevnte motargumentene.

Påstanden om at denne markeringen blir meningsløs uten russisk deltagelse, har noe for seg. Men strengt tatt var det Sovjetunionen og ikke Russland som frigjorde Finnmark. Som Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski foreslo i samme Dagsnytt 18-sending, ville det være mer naturlig å invitere Mikhail Gorbatsjov enn Putin. Han var ikke bare den siste lederen av Sovjetunionen, men opptrådte også i fredens ånd overfor nabolandene.

Dette er et forslag verdt å støtte. Særlig fordi, som Godzimirski la til, at 30 prosent av soldatene i Den røde armé på det tidspunktet Finnmark ble frigjort, faktisk kom fra Ukraina.

SIJ