Kommentar

Det handler ikke om kvinnelig ledelse, men om god ledelse, skriver Marianne Nordli.

---

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp.

Spaltistene er Marianne Nordli, Eline Lund Fjæren, Nazish Sbeen Khan, Kyrre Wathne og Hannah Helseth.

---

Den siste tiden har jeg lest magasin- og avisoverskrifter om kvinner og ledelse. Styrer bytter mannskap, direktører får nye jobber, flyttes, sparkes eller omplasseres. Ett av eksemplene var den mannlige kommentatoren i Aftenposten, som skrev om lederen for Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth. Skildringen av Traaseth reiste en debatt om hvordan  kvinnelige ledere ofte beskrives i negative ordelag, mens mannlige ledere blir beskrevet som helteskikkelser med positive egenskaper.

Dermed havnet vi inn i en polemikk om hva som er kvinnelig og mannlig ledelse. Hva om vi slo et slag for god ledelse og gode ledere, helt uavhengig av kjønn?

Jeg skal her beskrive en leder jeg vet om i en stor privat bedrift. Kan du gjette kjønnet på denne lederen?

Lederen jeg kjenner, setter klare, utfordrende, men realistiske mål. Det er en leder som jobber bevisst mot klare mål, hver eneste dag sammen med medarbeiderne. Det er en lydhør leder, som lytter til innspill om veien, farten og ruten man legger opp – og som ikke går av veien for å endre litt på kursen hvis kursendringen er solid forankret blant dem som skal utføre jobben. En leder med ekte engasjement for organisasjonen sin og gode grunnholdninger for hvordan andre mennesker skal behandles med respekt og integritet. En god menneskekjenner som ser alle medarbeidere, en de kan komme til i medgang og motgang.

Hvilket kjønn ser du for deg?

Jeg har noen års erfaring som mannlig leder, og 30 års erfaring som kvinnelig leder.

Lederen jeg har beskrevet her, er kvinne. Noen så kanskje for seg en mann. Hva en assosierer, avhenger kanskje av ens egen erfaring med en god leder. For det er god ledelse, ikke kjønnet ledelse, dette handler om. De holdningene, verdiene og den adferden som jeg listet opp ovenfor, er helt nødvendige i rollen som leder i dag. Og derfor tror jeg de som skal finne ledere, må være åpne for å rekruttere mennesker med en noe utradisjonell bakgrunn. De bør ikke bare se på kandidatenes teoretiske kunnskap fra mastergrader, men ha reell erfaring med å lede andre mennesker gjennom krevende oppgaver og situasjoner.

Selv liker jeg å bli assosiert med andre kvinnelige ledere som er klare og tydelige, men som viser respekt for medarbeideres integritet. Men jeg liker ikke å bli assosiert inn i en overordnet diskusjon om menn eller kvinner i ledelse. Det er feil fokus.

Jeg har noen års erfaring som mannlig leder og 30 års erfaring som kvinnelig leder. Min opplevelse er at jeg i dag er den lederen jeg er fordi jeg har tatt valg og gjort prioriteringer innenfor ledelsesfaget. Jeg leder avdelinger, prosjekter eller aktiviteter som leder, og ikke som kvinne.

Jeg opplever også at det er slik jeg blir sett. Man kommer langt med respekt for kolleger og medarbeidere. Da møter man respekt tilbake – ikke fordi man er kvinne eller mann, men leder.

Marianne Nordli er kompetanseleder i Fremskrittspartiet og forfatter av boken Det sterke kjønn — min kamp for å bli kvinne.

Mer fra Kommentar