Den helblå delegasjonen fra Rogaland har gode sjanser for å bli avgjørende, skriver Sigve Indregard.

På mandag snekret vi sammen en liten lekemodell for å sette noen sannsynligheter på de ulike flertallene på KrFs landsmøte. Siden den gang har det kommet inn flere resultater. De har i sum gått sånn omtrent som forventet: I Telemark ble det uavgjort, modellen forutsatte at rødt hadde taket der. I Buskerud ble det rødt, mens modellen hadde blått.

Problemet, for Knut Arild Hareides side, er at resultatet i Rogaland – 15 av 16 «blå» – gjør at det trengs noe langt bedre enn «forventet» for å vinne flertallet.

Oppsummeringen er nemlig denne: Modellen viser at 8 prosent av utfallene ender med flertall for venstresiden, mens høyresiden vinner i 90 prosent av simuleringene. Slik ser sannsynlighetsfordelingen ut:

Hva skal til? Vi kan grave oss dypere ned i tallene for å finne ut hva som kjennetegner de 8 prosentene der venstresiden vinner. Kort oppsummert er det allerede valgt 50 blå og 43 røde. 13 fylker gjenstår, og de skal velge de resterende 97 delegatene.

Av disse 13 er det tre virkelig store delegasjoner: Agder (18), Hordaland (14) og Møre og Romsdal (12). I modellen antar vi at disse har størst sannsynlighet for et blått flertall.

Den gode nyheten, for Hareide, er at han faktisk ikke trenger å vinne dem for å vinne frem. Her er et eksempel, altså et av de 10 000 utfallene simulatoren genererer. Det er en av de vel 900 der venstresiden vinner, i dette tilfellet med to stemmer. Alle resultatene er angitt med blå delegater først:

Agder 13-5, Hordaland 7-7, Møre og Romsdal 6-6, Vestfold 7-0, Østfold 7-1, Oslo 0-7, Nordland 3-3, Sogn og Fjordane 2-5, Sør-Trøndelag 1-6, Akershus 0-9, Nord-Trøndelag 5-3, Troms 1-5. Det finnes i tillegg en delegat fra KrF kvinner som ikke har bestemt seg, om man skal stole på VGs oversikt. Om hun velger rødt, er det da rødt +2.

Når modellen sier at dette er usannsynlig, er det basert på en oppfatning av at uavgjort i Møre og Romsdal og Hordaland er usannsynlig hver for seg, og desto mer usannsynlig at det blir uavgjort i begge to. Det går selvsagt an å være uenig i denne vurderingen. Men det er samtidig ikke slik at den er tatt ut av luften. I Hordaland er innstillingen, altså forslaget fra fylkesstyret, at delegasjonen skal bestå av 10 blå og 3 røde, pluss en delegat som ikke vil fortelle hva han skal stemme. I Møre og Romsdal har innstillingen ingen røde (men noen uten erklært tilhørighet). I Agder vet vi at Kristiansand KrF sender en helblå delegasjon. Det må skje mye rart på lokallagsmøtene for at disse fylkene skal ende opp med uavgjortresultater.

I dette enkelteksemplet har også mange fylker har blitt tatt over av en side. Det kan også skje dersom flere fylker viker fra ledelsens instruks om å velge proporsjonale delegasjoner. Med vinneren-tar-alt-møter er det dobbelt så store sjanser for Hareide – 18 prosent: Da kan han nemlig tape alle de tre største delegasjonene, men likevel vinne ved å vinne hele kongeriket i alle de andre fylkene. Og selv om blå side er favoritter på alle de fire møtene i Vest-Agder, Aust-Agder, Hordaland og Møre og Romsdal, blir den kombinerte sannsynligheten for å vinne alle fire bare 38 prosent i denne modellen. (Det føler jeg er for lavt, men modellen er modellen.) Med proporsjonale utfall får Hareide både mindre glede av sannsynlige, knappe seire i småfylkene (som den i Telemark i går)

Nitti mot ni kan høres overveldende ut, men ni prosent er tross alt en av elleve ganger. Det er slett ikke avgjort. Om det var snakk om at flyet kræsjet en av elleve flyturer, ville du neppe tatt sjansen. Det er altså fortsatt all grunn til å håpe på vinst i den røde leiren. I tillegg finnes det muligheter for andre utfall enn de to modellen tar høyde for.

Når vinsten forsvinner bak horisonten, er det nemlig på tide å lete etter en remis. Og alt spetakkelet til tross: Denne prosessen kan ende i remis. På landsmøtet skal delegatene først ta stilling til om partiet skal i regjering, og deretter hvilken. Den første voteringen er en gyllen anledning til å trekke i nødbremsen.

Uansett hvilken side som leder når landsmøtet begynner neste fredag, finnes det en del delegater vi nå regner til den vinnende siden som egentlig helst ønsker seg kompromissforslaget om å ikke gå i regjering. La oss si de blå leder med ti stemmer, 100-90, men at seks av de blå egentlig vil forbli i regjering. Dersom alle de røde nå stemmer for kompromissforslaget, kanskje fordi de tenker det er bedre å stå utenfor enn å gå i en regjering de ikke ønsker seg, så vil det få det minste mulige flertallet i salen.

Det er mye som tyder på at ganske mange av taperne vil stemme for å gå i regjering, så det faktiske resultatet blir ikke like rent som dette. Men i en situasjon der partiet nesten er delt i to, vil de som ønsker å avlyse hele retningsvalget ha temmelig gode argumenter.

Et annet spørsmål vi kan tenke på med utgangspunkt i modellen er om «Rogaland-metoden» blir avgjørende. I Rogaland, på det aller første fylkesårsmøtet, valgte flertallet å kjøre gjennom sin agenda uten å ta hensyn til om delegasjonen ble proporsjonal med holdningene på møtet. En tredel stemte på rød regjering, men bare en av seksten delegater er røde.

Etter dette har ledelsen grepet inn og fått de andre møtene over på proporsjonale utfall. Det er nok klokt for å unngå splittelse, men det gir også blå side en vedvarende fordel. Rød side må i de fleste simuleringene «ta igjen» ved å ta delegater fra flere mellomstore fylker for å ta igjen det tapte.

Hvis Rogaland hadde valgt proporsjonalt, hadde det blitt fem røde og elleve blå delegater. Hvor sannsynlig hadde da rød seier blitt? Ifølge modellen hopper de rødes sjanser da opp til 26 %.

Men historien kan ikke skrives om, så et mer relevant spørsmål er hvor sannsynlig det er at Rogalands metode blir avgjørende. Forskjellen på 15-1 og 11-5 i Rogaland er åtte stemmer margin på landsmøtet (+14 mot +6). Modellen forteller at i hele 24 prosent av utfallene blir det uavgjort eller blå seier, men med åtte stemmer eller mindre margin.

I så fall vil den røde siden kunne hevde at ulike valgmetodene ble avgjørende. Det kan forbli et sort merke på vedtakets legitimitet.

For de som fortsatt ønsker mer detaljer: Et eksempel kan gjøre det tydelligere hvordan modellen kommer frem til resultatene sine. Figuren under viser hvor sannsynlig modellen antar at hver mulige delegasjon er i et fylke. Figuren ser slik ut for Oslo, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag – alle tre fylker med røde fylkesledere og syv delegater. Her regner modellen med litt mer enn 25 % sannsynlighet for en rød seier med tre delegaters margin – altså 5-2. Disse figurene ser ulike ut for andre fylker. Den innstilte delegasjonen fra Hordaland – +6 for blå – er for eksempel litt mindre sannsynlig enn +4 og +2.

I de gjenværende delegasjonene regner modellen de følgende delegasjonene som de mest sannsynlige. Om resultatene avviker mye fra dette, vil det forandre prosentene. Men det virker også som modellen er nokså forsiktig i anslagene:

• Oslo, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane: Rød, 5-2.
• Aust-Agder og Østfold: Blå, 5-3.
• Vest-Agder: Blå, 7-3.
• Hordaland: Blå, 9-5
• Akershus: Rød, 6-3.
• Møre og Romsdal: 8-4
• Nordland og Nord-Trøndelag: Uavgjort, 3-3.
• Troms: Rød, 4-2.
• Vestfold: Blå, 5-2.

Sigve Indregard

Journalist. Førstedivisjonsspiller i curling.