Reaksjonene lot ikke vente på seg tirsdag morgen, da en pressemelding fra Cappelen Damm fortalte at forlaget ikke lenger vil utgi Vagant, som har fått en posisjon som et av Nordens viktigste tidsskrifter. I Norge har Vagant tidvis hatt en enorm status, som arnested for det ypperste av litterær tenkning.
«Pornoforlag kvitter seg med usexy tidsskrift», skrev Forfatterforeningens leder, Sigmund Løvåsen, på Facebook.
Forfatterkollega Joanna Rzadkowska skrev på sin profil: «TING GÅR TIL HELVETE: At CappelenDamm skal slutte å finansiere Vagant er dagens mest deprimerende nyhet. […] Også må det komme et forlag å overta ballen fra gjerrige, historieløse, Calendar Girl-CappelenDamm.»
Men hva sa Vagants redaktør, Audun Lindholm?
– Midt oppi denne sitasjonen kjenner jeg på en takknemlighet for at de ville legge til rette for Vagant så lenge. I ti år har vi kunnet konsentrere oss om å lage et best mulig tidsskrift, fordi Cappelen Damm har gitt oss mulighet til det.
Endelig frihet. Også ordlyden i pressemeldingen var positiv. Forlagsdirektør Elisabeth Steen bekrefter at fra Cappelen Damms side er dette en «gla'nyhet».
---
Vagant
---
– Ja, vi opplever dette som en positiv nyhet for Vagants fremtid. Cappelen Damm har vært stolte av å legge til rette for at Vagant har kunnet bli et av de viktigste kulturpolitiske tidsskriftene i Norge og Norden. Nå er vi glade for å bringe det tilbake til friheten der det startet, sier Steen.
Redaktør Lindholm, som hittil har vært ansatt i Cappelen Damm, overtar eierskapet i januar 2017. I en overgangsperiode på to år vil forlaget likevel gi tidsskriftet økonomisk støtte. I mellomtiden må nye finansieringsmodeller på plass.
– Steen, hvis Vagant er så viktig, hvorfor vil dere ikke fortsette? Hva har endret seg i det litterære landskapet?
– Nei, jeg vet ikke om noe har endret seg. Dette har vokst frem naturlig. Vi opplever at dette vil gjøre magasinet enda mer uavhengig enn det har vært, og vi har lyst til å hjelpe magasinet i den retningen.
– Mer uavhengig? Betyr det at det ikke har vært helt uavhengig, at dere har lagt noen føringer?
– Vi har ikke lagt noen redaksjonelle føringer. Det har vært helt uavhengig.
– Hvordan kan det da bli mer uavhengig?
– Med avhengig mener jeg den økonomiske avhengigheten. I det redaksjonelle har de alltid vært helt uavhengige.
Prosessen. Tidsskrifter er ofte faste underskuddsposter for forlagene, som likevel har sett en verdi i å opprettholde et omland der bøkene de selv utgir kan diskuteres. Steen vil ikke uttale seg om tall.
– Hvem tok avgjørelsen om å kvitte seg med Vagant?
– Dette har vært en prosess vi har hatt sammen med Audun Lindholm, og vi er kommet frem til en løsning vi begge er veldig fornøyde med.
– Betyr det at Lindholm har ringt deg og sagt: «Jeg trenger ikke lønn, og fra nå av foretrekker jeg å ta alle utgiftene selv?»
– Audun og jeg har gjennom en prosess kommet til at dette er den beste avgjørelsen for fremtiden.
Kalenderjente. Cappelen Damms gigantsatsing på Calendar Girl-serien, som omhandler en sexglad eskortepike, har skapt betegnelsen «pornoforlag». I 2013 etablerte også forlaget den såkalte Happy Tears-serien, med «bøker som får deg til å le og gråte». Serien, som gjerne karakteriseres som «lett underholdningslitteratur», har i de siste to årene utgjort rundt halvparten av den oversatte litteraturen til forlaget. Men Vagant-redaktør Lindholm ser ikke oppsigelsen som en del av noen kommersiell dreining i storforlaget.
– Det vil jeg ikke si. Forlaget har store redaksjoner for dokumentar og skjønnlitteratur, og har alltid vært fine å samarbeide med for oss. Ikke minst marked- og informasjonsavdelingene.
– Hva skjer med Vagant i tiden fremover?
– Vi er i gang med å organisere Vagant som en uavhengig aktør, som etter hvert vil samarbeide med andre gjennom prosjekter og løsere forbindelser. Vi jobber på for å sikre oss et helt uavhengig ståsted og en økonomisk sikkerhet i bunnen.
Det er ikke bra for merkevaren Cappelen Damm ikke å kunne skilte med et tungt og innflytelsesrikt tidsskrift.
— Jan Kjærstad, forfatter
Dråpen. Dette – et helt uavhengig ståsted og en økonomisk sikkerhet i bunnen – er den store drømmen. Forfatter Jan Kjærstad har vært redaktør i Vagants konkurrent Vinduet, som utgis av Gyldendal.
– Det er vanskelig å drive et større tidsskrift, i alle fall med bred og god distribusjon, uten å ha et forlag i ryggen. Så langt har et tidsskrift eller magasin vært en del av forlagenes merkevarebygging. Vinduet sier noe om det imaget Gyldendal vil ha. Det vil være et seriøst forlag, fronte skjønnlitteratur av høy kvalitet. At et tidsskrift skal gå i null, er en utopi, det vil alltid være et økonomisk tapsprosjekt, sier Kjærstad.
Cappelen Damm eies halvt om halvt av Bonnier og Egmont, to av Skandinavias største medieselskaper. Begge med overskudd i hundremillionersklassen.
– Så langt har man vært avhengige av at forlagene ser på et tidsskrift som noe som genererer verdi, også via sin funksjon i et større litterært økologisk system. En slik tenkemåte har motvind i en tid hvor bransjen er forvirret og leter etter nye markedsstrategier, sier Kjærstad.
– Det er ikke bra for merkevaren Cappelen Damm ikke å kunne skilte med et tungt og innflytelsesrikt tidsskrift.
Å huske. Knut Olav Åmås var redaktør i Samtiden fra 2001 til 2006. Han er i dag direktør i Fritt Ord, som jevnlig deler ut prosjektstøtte til en rekke tidsskrifter, deriblant Vagant. Åmås er også leder av det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget som blant annet skal utrede hvordan staten best kan bidra til «å stimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge».
– Jeg skulle ønske at Norges største forlag fortsatte å utgi et litterært tidsskrift. Men et tidsskrift er ikke tjent med å ha et forlag som ikke vil satse på det heller, sier Åmås.
I likhet med Kjærstad er han opptatt av energien som oppstår rundt et tidsskrift.
– Det forundrer meg at forlag ikke ser hvor mye de faktisk kan få ut av et tidsskrift, gjennom de involverte personene og miljøene de skaper. Markedsavdelingene bruker betydelige markedsressurser på hver bok, men bevisstheten rundt hva de kan få ut av tidsskriftene er lav. Det er utgivelser tre–fire ganger i året, og hver artikkel er et eget lite publiseringsprosjekt, med mange muligheter til å lage spennende diskusjoner og arrangementer, sier Åmås.
He-he. Vagant ble etablert i 1988, og ble utgitt selvstendig frem til 1995, da Aschehoug tok over. I 2005 overtok Damm (før fusjonen med Cappelen i 2007). Blant tidligere redaksjonsmedlemmer finner vi Karl Ove Knausgård, Linn Ullmann, Pedro Carmona-Alvarez og en rekke profilerte kritikere og forfattere. Forfatter og psykolog Joanna Rzadkowska har lest Vagant i over ti år, siden studietiden på Blindern. Etter hvert ble hun også bidragsyter.
– De skaper hele tiden rom for saklig debatt. Dette som motsetning til en hårsår krenkelsesoffentlighet. De har et aktivistisk ideal, sier Rzadkowska, som har utgitt to diktsamlinger.
Hun kaller nyheten tragisk.
– Jeg har aldri gått noen skriveskole, men jeg har gått Vagant-skolen, og det har vært utrolig utviklende for meg, sier hun.
Men nå er altså fremtiden uviss.
– Dugnaden er i gang for å holde Vagant vitalt. Jeg har sittet i redaksjonen fra 2005 og vært ansvarlig redaktør fra 2007. Når jeg ser på den redaksjonen vi har og hva vi får til, er det opplagt for meg at vi ikke kan gi oss nå, sier Audun Lindholm.
– «Vi kan ikke gi oss». Nå hørtes det nesten ut som du var litt kritisk til Cappelen Damm?
– He-he, svarer Vagants redaktør og eier.