Kåret til årets nisjenettsted! Kåret til årets nisjenettsted!
Bøker

Veivisere til verden: De ti beste sakprosabøkene

Her er juryens valg: De ti beste sakprosabøkene skrevet i Skandinavia etter år 2000.

[object Object]

Gener, krig, konflikt og klassereiser: Når vi ser på listen over de ti beste bøkene en samlet skandinavisk jury har kåret til de beste utgitt etter årtusenskiftet, er det som å lese en katalog over saker som brenner i vår tid: Hva skal vi gjøre med den nye genteknologien, skal vi styre den eller skal den styre oss? Hva skal vi gjøre med radikalisering og ekstremisme? Med naturmiljøet som er vår felles livsbetingelse? Og med polarisering og nye skiller mellom folk basert på kjønn, klasse eller opphav? De ti bøkene handler om krig og konflikt, om klassereiser, om skogen, om holocaust, om store oppdagelser, om ny viten og gamle forbrytelser.

Den skandinaviske sakprosakåringen oppsto som et samarbeid mellom Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival ut fra et ønske om å undersøke en type litteratur som ofte sies å være i rivende utvikling: Er sakprosaen så god som man sier? Og hvordan står det til i nabolandene? Vi var ikke alene om å lure. Weekendavisen i Danmark, Aftonbladet i Sverige og panskandinaviske Broen.xyz var like interessert. Sammen har vi funnet frem til en svært kompetent og bredt sammensatt jury, med medlemmer fra alle de tre landene. I ett år har juryen lest på spreng og nominert seg frem til en liste på ti norske, ti svenske, og ti danske bøker. Så har de kommet sammen for å vurdere hverandres utvalgte. 30 nominerte er, med stor møye, blitt til ti. Listen over de ti beste sakprosabøkene utgitt etter år 2000 inneholder fantastiske leseopplevelser, ny kunnskap – og noen overraskelser.

Det vesentlige ved sakprosaen er saken, og den avgjørende forskjellen mellom den og skjønnlitteraturen ligger i leserkontrakten: etterrettelighet, et forpliktende forhold til virkeligheten, et forhold til kildene man bare kan betegne som saklig. Men en god bok bygges ikke av fakta alene. Som Henrik Berggren, som er leder for de svenske sakprosaforfatterne, skriver i en kommentar som knytter an til kåringen: «sanningen kräver stil och gestaltning» (Dagens Nyheter 9. april).

«Det finnes en uhørt styrke i undersøkelsen av virkeligheten, som kan gjøre denne typen tekster umulige å vegre seg mot», sier Peter Englund, historiker og forfatter av en av de ti utvalgte bøkene, til Weekendavisen i forbindelse med kåringen.

«Sakprosaens oppgave er å vise at ting ikke alltid er hva de gir seg ut for», sier Espen Søbye, en annen av forfatterne på listen, i samme artikkel (Weekendavisen, 1. juni). Enten man kaller det å «øke arsenalet av viten» (Søbye), «dokumentarismens virkelighetsjusterende potensial» (Peter Øvig Knudsen) eller «å rykke ved tingene» (Lone Frank) – oppgaven til sakprosaen er å løfte frem det ukjente, det skjulte og det nye. Den er å fremme og formidle kunnskap, og på sitt beste: gi oss nye måter å se verden på.

God lesing!

Dette er juryen som har kåret de ti beste

Danske jurymedlemmer:

  • Frederik Stjernfelt. Forfatter, kritiker og forsker ved Aalborg Universitet i København
  • Anne Knudsen. Antropolog. Tidligere sjefredaktør i Weekendavisen, nå kommentator samme sted.
  • Morten Møller. Historiker og forfatter, forsker ved Det Kongelige Bibliotek.

Svenske jurymedlemmer:

  • Åsa Linderborg. Historiker, forfatter, journalist og kulturredaktør i Aftonbladet.
  • Anna Jungstrand. Forsker ved Stockholms Universitet, institutt for kultur og estetikk. Doktorgrad i reportasjens litterære kvaliteter.
  • Ulrika Knutson. Forfatter, journalist og forsker, kritiker i Expressen.

Norske jurymedlemmer:

  • Trond Berg Eriksen. Idéhistoriker, sakprosaforfatter og kritiker.
  • Hilde Sandvik. Journalist, tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende, nå redaktør av Broen.
  • Arnhild Skre. Forfatter, historiker, journalist og kritiker.

Kåringen er støttet av Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Nordisk Kulturfond