Tanken har brutt overflaten noen ganger, som en hval, når samtidens sjø blir for krapp: Hadde det ikke vært bedre å starte hver dag med å lese klassikere, istedenfor å la seg drukne i nettaviser og tweets? Jo. Vi lar hvalen bryte igjennom. Begynner å pendle med Moby Dick under armen. Krysser Atlanteren på vei til jobben. Vi leser om kvinnene i kystbyen Salem, som dufter så godt at kjærestene kjenner det flere mil til havs, «as though they were drawing nigh the odorous Moluccas». The odorous Moluccas? Opp med mobilen. Molukkene er en indonesisk øygruppe som tidligere ble kalt Krydderøyene, leser vi. Der dufter det herlig av muskat! Men vent, det står mer. Lukten er truet! Økte utslipp av vulkanske gasser de siste årene gjør at Molukkenes muskatduft innimellom endrer karakter. På sitt verste lukter det svovel! Vi skuler på sidemannen. Det lukter svovel her og. Utenfor vinduet sakker byen farten. Vi er fremme. Det er på tide å komme seg til sjøs, men det får vente til etter jobb.