Fremtidshåp eller dommedagstegn
På Tøyen Torg øst i hovedstaden finner man et like enkelt som vellykket konsept: Ta en bok, og legg gjerne igjen noen du selv vil bli kvitt. Hver uke ligger hauger med forlatte bøker av forbløffende høy kvalitet i hyllene. Et lite utvalg fra denne uken: Agatha Christies Passenger to Frankfurt, Lars Arve Røsslands Brød, sirkus og presseetikk, Are Kalvøs Greatest Hits vol. 2 the Golden Years og Wilhelm Wachsmuths De vigtigste historiske Personer og Begivenheder fra Reformationen til Revolutionen (trykt i 1834). Om dette overflødighetshornet er et resultat av at folk i området har så gode boksamlinger at selv overskuddet er gull, eller om dette er et tegn på litteraturens sakte død i form av at folk kvitter seg med alt de har av bøker, vites ikke.
Litteraskitur
Det var ingen tvil om hva som var snakkisen i løypene ved Øyfjell i øvre Telemark denne vinterferien: Det nye Mikrobiblioteket, som plutselig hadde dukket opp langs løypa, ute i skogen, vidda, fjellet. Noenogtyve bøker sto i hylla, og notisredaksjonen med følge lånte en barnekrim av Jørn Lier Horst, leste den ved peisen om kvelden, og leverte den på turen to dager senere.
Hvem vil bygge en norsk fantasy-samling?
Og i annet gi-bort-bøker-nytt: Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo har en science fiction-samling, bestående av rundt 10 000 bøker. De siste årene har de merket en stor økning i mengden fantasybøker folk har forsøkt å donere til samlingen, parallelt med at denne sjangeren ifølge noen solemerker har forbigått science fiction i popularitet. Denne type bøker er ikke i samlingens mandat. De har derfor tent varden og spurt andre norske biblioteker om hjelp i en e-post: «Er det noen bibliotek der ute som enten har startet eller ønsker å starte en fantasy-samling vi kan foreslå at donasjonene går til», spør de. Hvis ingen tar ansvar antar notisredaksjonen bøkene må makuleres, sannsynligvis ved å kastes ned i Dommedagsbergets flammer. Eventuelt ved å kjøres til gjenbruksstasjonen på Haraldrud.