Nyhetsbrev: Best i desember, noen grublere og en bokhøst preget av menn

Kjære leser,

Fylt som jeg er av det femte bindet av Solvej Balles uforlignelige romanserie Om udregning af rumfang, hvor hovedpersonen er fanget i en tilsynelatende endeløs rekke av 18. novembre, føles det nesten underlig å konstatere at en måned og et år er omme. Men slik er det altså, for oss som ikke har det som Tara Selter. Selv om 2023 på mange måter får en novemberdag gjentatt i det uendelige til å fremstå som et ganske greit alternativ.

Hvis du ikke har lest Solvej Balles bøker, det femte av syv planlagte bind utkom for noen uker siden, er det forresten bare å kaste seg over dem. Noe så eksistensielt filleristende og samtidig litterært gledesfylt som dette verket er det lenge siden jeg har vært borti. Men det har kommet andre gode og/eller tankevekkende bøker i desember også – mer om noen av dem litt lenger nede.

Mennenes bokhøst?

Gjennom høsten har jeg hatt bokhandlenes bestselgerlister i sidesynet. Det er alltid interessant å se hvilke bøker som når flest. Vanligvis noterer jeg meg om det er noen litterære titler blant all underholdningslitteraturen, jeg ser på forholdet mellom oversatt og norsk, mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Men denne høsten er det noe annet som har vært slående i min lille, uformelle overvåking av listene: De har nesten utelukkende vært fylt av mannlige forfattere.

På bransjenettstedet Bok365 presenteres listene oppdelt etter de store kjedene. Der har ti-på-topp-listene flere ganger vært 100 prosent mannlige forfattere, i hvert fall på den skjønnlitterære listen. I toppen har Pondus-tegner Frode Øverli (som er kongen av enhver bokhøst) fått selskap av Lars Mytting og Oliver Lovrenski. Det er mye maskulinitet i den monitoren. I skrivende stund har bokhandlerforeningens offisielle liste over de 25 bestselgende skjønnlitterære bøkene bare fire bøker skrevet av kvinner. Det er Unni Lindell, Jojo Moyes, Vigdis Hjorth og Anne Holt. Hvorfor har akkurat denne høsten vært sånn?

Jeg er faktisk ikke sikker på om det finnes noe godt svar. Enkelte tilfeldigheter er sikkert involvert. En del kvinnelige forfattere som ellers kunne ha tatt en topplassering på bestselgerlistene, har kanskje ikke ny bok ute i høst. Noen kvinnelige forfattere med bestselgerpotensial – for eksempel Maja Lunde – har fått elendige anmeldelser. Men jeg tror ikke det bare handler om tilfeldigheter heller.

For det første er det et faktum at det er mannlige forfattere som nå dominerer den bredt anlagte historiske romansjangeren. Edvard Hoem og Lars Mytting har hatt enorm suksess med sine romanserier – tidligere var det flere kvinnelige forfattere som var aktive i denne sjangeren. For det andre kan man, med bestselgende forfattere som Lovrenski, Tore Renberg, Frode Grytten og Thomas Korsgaard, få inntrykk av at en gammel sykdom fremdeles herjer: Når menn skriver om eksistensielle emner, leses bøkene av alle. Når kvinner gjør det samme, leses bøkene av kvinner. Sagt på en annen måte: Bare menn skriver universelt, kvinner skriver kvinnelitteratur. Jeg har lenge tenkt at vi var noenlunde friskmeldte fra denne lidelsen, men høstens bestselgerlister vekker tvil.

Selv om det skulle være noen tilfeldigheter involvert i denne mannsdominansen, er den like jævla nedslående. Og all forandring begynner på hjemmebane, så oppfordringen er klar: Kjøp en bok av Amalie Kasin Lerstang, Kamilla Danielsen, Maria Navarro Skaranger, Kjersti Annesdatter Skomsvold eller en av de mange andre kvinnelige norske forfatterne som Morgenbladet har anmeldt med begeistring i år. Men vel så mye av ansvaret ligger nok hos bokhandlere, forleggere og kritikere. Et slikt skjevt utfall kommer ikke uten betydelige skjevheter i hele systemet.

Best i desember

Desember er ikke den måneden i året hvor det utkommer flest nye bøker, tvert imot. Men vi leser og kritiserer ufortrødent. Her er noen av bøkene vi har anmeldt med størst entusiasme i desember.

Vanessa Baird: I get along without you very well

«Jo, gløden i Bairds kunst springer ut av hennes evne til å være drastisk», skriver Carina Elisabeth Beddari om den seneste av kunstneren Vanessa Bairds selvbiografiske billedbøker, «men hun vet å porsjonere voldsomhet. Arbeidene hennes er brutale uten å komme på kant med det menneskelige.»

Alfred Döblin: Reise i Polen

Frode Johansen Riopelle har lest en reiseskildring av Alfred Döblin, forfatteren av klassikeren Berlin Alexanderplatz, og skriver at emnet er dypt fascinerende, men at «det er Döblins stil og litterære tek som gjør boken uforglemmelig.»

Mary Ruefle: Fjomp

«Å lese diktene til den amerikanske poeten Mary Ruefle (f. 1952) kan være som å få en bløtkake i trynet: sukkersmaken er av denne verden, men opplevelsen er fullt ut svimlende.»

Månedens grublere

Også desember har gitt våre kritikere noen bøker å strekke de mer tvilende, undrende tankene omkring.

Geir Gulliksen: Øvre port, nedre port

Live Lundh har kjempet med Geir Gulliksens seneste roman på en måte jeg kjenner godt igjen fra mine egne tvekamper med dette alltid strittende forfatterskapet: «Også Geir Gulliksens tidligere romaner handler mye om skam, eller, mer enn å handle om skam, kan man kanskje si at de dirrer av den, at de drives av skammen. Handlingen tar form, ting skjer, fordi menneskene i Gulliksens romaner ikke holder ut seg selv, og er nødt til å gjøre noe med det.»

Ida Börjel: Ringe hjem. Avlyttede samtaler fra russiske soldater i Ukraina

«Ida Börjels dokumentardikt lar oss komme i kontakt med det mest avskyelige i mennesket, men inviterer også til å reflektere over språket krigen omgis av», skriver Katrine Heiberg.

Martin Krasnik: En smal bro over afgrunden

Siden Hamas’ terrorangrep mot israelske sivile 7. oktober har Weekendavisens redaktør Martin Krasnik skrevet tekster som både har vært tankevekkende, sinnevekkende og rørende å lese. Nå er disse tekstene videreutviklet og samlet til en bok som kollega Nikolai Melamed Kleivan har lest og vurdert med en kunnskap og tenksomhet som jeg finner svært verdifull i denne forferdelige krigen.

Månedsbrevet vårt er tilbake i januar, Ane og jeg prater videre i podkasten og jeg ønsker alle god lesning og godt nytt år!

Bernhard Ellefsen, bokansvarlig

PS:Her kan du melde deg på Morgenbladets kultur- og boknyhetsbrev, som også inkluderer Bernhard Ellefsens månedlige anmelderi-rapport.

Bernhard Ellefsen

kulturredaktør