---
kortkritikk
Bjørn Vidar Lerøen
Født til rikdom. En reise i Norges oljealder
526 sider
Font 2020
---
Jeg tilhører minoriteten som alltid studerer bøkenes kolofon med særlig interesse. Det vil si boksiden helt først eller bakerst, der det står hvem som har copyright på utgivelsen, ISBN-nummer, opplysning om utgiver og opplag, papirkvalitet, trykkeri, et cetera.
På kolofonsiden i Bjørn Vidar Lerøens Født til rikdom – En reise i Norges oljealder står det i tillegg at boken er «Utgitt i samarbeid med Norsk olje og gass». Hva betyr det? Har denne interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for oljeselskap og leverandørbedrifter gitt tilskudd til trykkingen av boken? Har forfatteren, som tidligere har vært spesialrådgiver i organisasjonen, skrevet boken med lønn derfra? Lerøen sier i forordet at han benytter journalistiske virkemidler i fremstillingen. I etterordet takker han en venn i Norsk olje og gass for drahjelp, samt organisasjonens direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Det står ikke et ord noe sted som kan forklare opplysningen på kolofonen. Er dette en god journalistisk metode?
Han skriver også at «boken bygger på opplevelser jeg har hatt og erfaringer jeg har gjort meg som mangeårig journalist i Bergens Tidende og Aftenposten med olje som spesialfelt, som spesialrådgiver i Statoil, som politisk rådgiver for ordføreren i Stavanger og som spesialrådgiver i Norsk olje og gass.» Han har vært embedded i bransjen han skal skrive om. Helt greit, selvfølgelig. Så lenge det er fortid.
Det er lov å slåss for sine interesser i Norge, også når man som oljeindustrien er stor og mektig. Men hvorfor hviskes det i kolofonen om tilknytningen til denne ellers så høylytte bransjen?