I går ble det kjent at Nobelstiftelsen, som råder over alle Nobelprisene, har kommet til at det skal deles ut ikke bare én litteraturpris i år, men to: én for inneværende år, og én for i fjor, da utdelingen ble innstilt på grunn av skandalene som herjet Svenska Akademien.
Når stiftelsen som bestyrer den prestisjetunge litteraturprisen nå har gitt Svenska Akademien – som i alle år har forvaltet prisen på stiftelsens vegne – fornyet tillit, er det ytre presset fjernet fra Akademien. Normaltilstanden er gjenopprettet. I alle fall tilsynelatende. Riktignok må Svenska Akademien tåle en skrape. Institusjonen som i Sverige har opptrådt nærmest som en litterær stat i staten – og som har bestyrt seg selv uten innsyn og etter sine egne interne regler, formulert i 1786 – får ikke lenger tillit til at dens lukkede fora alene er egnet til å utpeke vinnerne av verdens fremste litteraturpris. I stedet skal fem eksterne jurymedlemmer velges inn til en nyopprettet komité, sammen med fem representanter fra Akademien.
Normaltilstanden er gjenopprettet. I alle fall tilsynelatende.
Dermed har Svenska Akademiens absolutte autonomi og uavhengighet fått et skudd for baugen. Det var dessuten var et krav fra Nobelstiftelsen at alle som har vært involvert i skandalen – i hvert fall inntil videre – må holdes utenfor den nye komiteen som kårer vinnerne av Nobelprisen. Det gjelder også Horace Engdahl, mannen som bidro til å kaste Sara Danius som leder av Akademien og som forsvarte den nå overgrepsdømte Kulturprofilen som «en gentleman». Men dog, og viktig nok, blir han ikke tvunget vekk fra sin plass i Svenska Akademien.
Etter at Sara Danius nylig signerte en sluttavtale for å gå av som leder, er det dermed klart at de som sitter igjen i Akademien i stor grad er de som ledet opprøret mot Danius – og de samme som ville hindre at rapporten om «kulturprofilen» Jean-Claude Arnaults trakassering, overgrep og lekkasjer fikk konsekvenser for akademimedlemmet han er gift med, Katarina Frostenson. Hun brøt med Akademiens regler ved å gi ham disse lekkasjene, og dessuten eide og ledet hun klubben der en del av overgrepene fant sted, sammen med ham.
Det er en skakkjørt skute Anders Olsson, som i dag er Akademiens leder, skal styre videre. En litterær pris som tidligere var innhyllet i et skjær av mystikk og en nærmest magisk autoritet som langt overskred det som rasjonelt kunne tilskrives dem som delte ut prisen, fremstår nå som en besudlet institusjonell mekanisme for stilltiende beskyttelse av gamle privilegier. Spørsmålet blir dermed hvem som skal få den tvetydige æren å være først ut når prisens ære skal gjenopprettes.
Da Barack Obama ble valgt til USAs president, hadde det satiriske nettstedet The Onion overskriften «Black Man Gets Worst Job in The Country». Det er lett å spekulere i at det vil være fristende å bøte på skaden prisen er påført som merkevare – risikoen for at den for alltid vil fremstå som en pris for reaksjonære hvite menn – ved å gi den til for eksempel mangeårige favoritter som Ngugi wa Thiong’o og Margaret Atwood. Når man i år skal dele ut den minst attraktive Nobelprisen i historien, har man i det minste valgt å dele byrden på to.