---
Anbefalt bok
Erik Orsenna (avec Dr Isabelle de Saint Aubin)
Géopolitique du moustique: Petit précis de mondialisation IV
Paris: Livre de poche 2017
---
Av de flere tusen bøkene som leses om globalisering denne uken, må denne være en av de merkeligste. I sin bok om myggens geopolitikk forteller Erik Orsenna om hvordan de mange myggbårne sykdommene har flyttet seg fra A til B, og om diagnostisering, forskning og bekjempelse av de mange skumle sykdommene som smittes via mygg, fra dengue til zika. Ikke hørt om Erik Orsenna, sier du? I så fall er du ikke alene. I Frankrike er han imidlertid ingen diskret doldis. For hvor mange forfattere er utdannet som økonomer, men har også vunnet landets høyeste litterære pris (i dette tilfellet Goncourt) og skrevet taler for presidenten (i dette tilfellet Mitterand)? Orsenna har utgitt et førtitalls bøker, han er medlem av Académie Française, og han er så produktiv at femte bind i hans petits précis de mondialisation (små nedslag i globaliseringen) var ute før jeg rakk å lese det fjerde. De tre første handler om vann, papir og bomull; den femte tar opp byene.
Doble blindpassasjerer.
Ved å skape en global samtale om sykdom og medisinsk praksis gjør myggen verden mindre for oss mennesker. Den er selv nesten totalt globalisert, men har altså bidratt til globaliseringen av menneskets erkjennelse også. Selvfølgelig har vi mennesker bidratt til myggens egen globalisering også. Parasittene som fører til dengue-feber og gulfeber, reiste til Den nye verden som doble blindpassasjerer; de kroet seg inni mygg som selv reiste uten billett. Den nyeste sykdommen, som Orsenna har en særlig fascinasjon for, er zika.
Zika-skogen i Uganda har vært gjenstand for vitenskapelig forskning siden mellomkrigstiden. Der møter Orsenna forskere som forteller om oppdagelsen av zika-viruset i 1947 og hvordan det ble glemt i mange år før det begynte å røre på seg i 2007. Da ble de første tilfellene oppdaget i Mikronesia, og noen år senere dukket det opp i Brasil, før viruset og vertsmyggen raskt spredte seg nordover via Karibien til USA. I 2015 oppsto panikk da det ble klart at viruset var seksuelt overførbart og følgelig ikke engang trengte mygg for å spre seg.
Malaria.
Orsenna skriver om mange sykdommer, men i sentrum av fortellingen om myggens geopolitikk er malaria, som fikk sitt vanligste navn (på fransk heter den paludisme) fra middelalderitaliensk. Mala aria betyr dårlig luft, og i flere hundre år antok man at sykdommer som denne smittet gjennom miasma, altså råtten stank fra sumper og fyllinger. I Europa ble malaria utryddet i moderne tid, med noen unntak som Napoli, men et par hundre millioner er smittet, de fleste i Afrika, og rundt en halv million av dem dør. Mange afrikanere utvikler delvis resistens, og går ut og inn av en feberdøs mye av livet. Den økonomiske veksten er merkbart lavere i land med høy forekomst av malaria enn andre steder.
Rustningskappløpet mellom medisinen og malariaparasitten er velkjent. Orsenna peker på at resistensen er mest utbredt i Kambodsja. Der får du nemlig kjøpt de fleste medisiner reseptfritt, men flertallet har ikke råd til en hel kur. For parasitter som øver seg på resistens, er en delvis helbredet pasient et suverent forsøksdyr.
Kappløpet fortsetter
. Aedes, myggartene som bærer sykdommer som gulfeber, zika og denguefeber, har fulgt mennesket i sin globalisering. De er, skriver Orsenna, «menneskets dobbeltgjenger, dets skygge, dets perfekte imitator». De trives i byer, de tar gjerne båt og fly, og de jubler over den globale oppvarmingen.
---
Hyllands bokhylle
Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.
Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.
---
Orsennas reise i myggens verden tar ham ikke bare til Uganda og Kambodsja, men også til Fransk Polynesia, Senegal, Fransk Guyana, Vietnam og Amazonas. Overalt møter han mennesker med eller uten medisinsk ekspertise som drømmer om å bli kvitt de myggbårne sykdommene. Noen medisiner er like gamle som Romerriket. Under Vietnam-krigen gravde nordvietnamesiske soldater underjordiske ganger for å beskytte seg mot amerikanernes bomberegn, men der var det varmt og fuktig. Ifølge Orsenna var det flere som døde av malaria enn av krigshandlinger. Så viste det seg at en angivelig effektiv medisin var omtalt i en kinesisk håndbok fra 200-tallet. Den ble foredlet av Tu Youyou og fikk navnet artemisinin. I 2015, 43 år etter gjennombruddet, fikk Tu omsider Nobelprisen.
Rustningskappløpet fortsetter. Myggen er nok dummere enn oss, men den har til gjengjeld mer erfaring å trekke veksler på. Som Orsenna skriver: «Myggen stammer fra tidens natt (250 millioner år), men de blir ikke lenge (gjennomsnittlig levealder: 30 døgn). De er mange (3564 arter), har etablert seg på samtlige fem kontinenter (Grønland inkludert), de dreper gjerne (750 000 døde i året). Når de summer rundt øret, har de ikke nok med å ødelegge nattesøvnen vår, det er en historie de vil fortelle oss: Deres perspektiv på globaliseringen.»