---
Anbefalt bok
Jonathan Gershuny og Oriel Sullivan
What we really do all day
London: Pelican 2019
---
Tilfeldigvis tok jeg tiden på et par aktiviteter her forleden, og ble forbløffet over at det tok lengre tid å handle mat enn å klippe plenen. Og jeg som alltid har trodd at det var omvendt! Blant annet derfor er spørreundersøkelser om tidsbruk lite pålitelige. Om du spør meg hvor mye tid jeg bruker daglig på å svare på epost, høre på musikk, se på film eller lese romaner, må jeg improvisere. «Det kommer an på», ville jeg ha svart.
Centre for Time Use Research i London benytter seg av en annen metode. De har bedt et representativt utvalg på 8000 briter om å føre tidsdagbok. Deltagerne må registrere hva de gjør hvert tiende minutt i to dager, én hverdag og én helgedag. Heller ikke denne metoden er uten feilkilder, men den er å foretrekke fremfor alternativet.
Ni typer.
Forskerne bak denne fascinerende boken skiller mellom ni typer aktivitet: (1) søvn, personlig pleie og måltider som inntas hjemme, (2) lønnsarbeid og utdannelse, (3) ubetalt arbeid som vasking og matlagning, (4) shopping, (5) omsorg for barn, (6) fritid og rekreasjon utenfor hjemmet, (7) trening, (8) tv-titting, video, musikk og lesning, (9) andre fritidsaktiviteter hjemme.
---
Hyllands bokhylle
Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere. Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.
---
Noen av kategoriene er for grovkornede. Mediekonsum er registrert under ett, noe som gjør studien ute av stand til å si noe om musikklytting og boklesning sammenlignet med tv og filmsnutter på nettet. Dette betyr ikke at forfatterne er uinteressert i endringer på dette området, men at kategoriene må gjøre sammenligning med tall fra tidligere perioder mulig. Ikke desto mindre finnes detaljert og oppdatert informasjon om en del aktiviteter, inndelt etter kjønn, klasse og alder, som bruk av devices, altså elektroniske dingser. Blant annet bruker de mye plass på å tilbakevise vanlige forestillinger om at ungdommen lever online mesteparten av tiden. Samtidig viser dataene at både unge og eldre bruker dingsene sine samtidig som de gjør andre ting (ser Youtube-filmer på t-banen, svarer på sms i arbeidstiden, sjekker epost mens de venter på bussen og så videre.).
Den viktigste endringen.
Sosiologene Gershuny og Sullivan og deres kolleger er først og fremst ute etter delene av det store bildet som kan kvantifiseres. Med sammenlignbare data tilbake til 1961 kan de gi presise svar på endringer og kontinuitet i britenes tidsbruk gjennom en 55-årsperiode. En del spørsmål som i seg selv ville være interessante, kan de ikke stille ettersom dataene ikke tillater det, men det ville være urimelig å bruke dette mot studien.
Så hva er de viktigste endringene i tidsbruken siden tidlig på 1960-tallet? Noen vil si at tv og bilkjøring nå tar mer tid. Joda, særlig på sekstitallet ble det mer av begge deler. Andre vil mene at mobiltelefoni og internett har snudd opp-ned på livsrytmen. Mulig det, men disse dataene gir ikke grunnlag for en slik konklusjon. Den viktigste endringen er at kvinnene er kommet inn i arbeidslivet. De bruker mindre tid på ulønnet arbeid mens mennene bruker noe mer, og kjønnsforskjellene i tidsbruk har krympet generelt. Videre har innføringen av lørdagsfri hatt store ringvirkninger. I 1961 var det nesten bare menn som trente, og de gjorde det typisk i form av en lagidrett søndag morgen eller ettermiddag. Nå trener begge kjønn omtrent like mye, stort sett individuelt og på ulike tidspunkter. Måltidene, som i 1961 var ekstremt synkronisert på tvers av den britiske befolkningen, er nå spredt utover tidsmessig.
Klasseforskjeller.
Det er en vanlig oppfatning at vi lever i en oppjaget tid, hastverkets tid, stressets tidsalder. Derfor er det verdt å merke seg at respondentene her jevnt over rapporterer at de har mindre dårlig tid nå enn for femten år siden. Riktignok er det tydelige klasseforskjeller. De som har høyest utdannelse, opplever generelt mer tidspress enn andre. En hypotese om at Morgenblad-lesere generelt er mer plaget av stress enn andre, får altså solid empirisk støtte her. Om situasjonen er enda mer alvorlig for dem av oss som også skriver i Morgenbladet, sier studien ingen ting om. Det handler tross alt om kvantitativ forskning.