Flaut å fly

---

Anbefalt bok

Hans A. Baer

Airplanes, the Environment, and the Human Condition

London: Routledge 2019

---

Å reise med fly er i ferd med å bli harry. Taxfreebutikkene har begynt å minne om danskebåten, flypassasjerer blir behandlet som saueflokker, og sikkerhetskontrollen er et kjedelig nåløye. Men grunnen til at flying begynner å bli flaut og pinlig har jo å gjøre med andre ting enn klassebevissthet og symbolkapital.

Nylig leste jeg en doktoravhandling om håndteringen av klimaendringer i Stillehavet. Jeg skulle være opponent på avhandlingen i et annet europeisk land, men ettersom jeg parallelt leste Hans Baers nye bok om luftfarten, foreslo jeg en doktordisputas på skype. Det andre universitetet ville spare penger, jeg ville spare tid, og vi ville alle spare klimagassutslipp. Jeg ble riktignok nedstemt, men for bare noen få år siden ville selve forslaget ha vært usannsynlig.

Flyselskapene begynner nå å kommunisere med sine kunder omtrent på samme måte som tobakksfabrikantene. Må du virkelig fly? spør KLM i en mail jeg fikk fra dem i dag tidlig, og tilføyer: Kanskje du kan ta toget i stedet? Først i neste avsnitt skriver de om at de er et ansvarlig og bærekraftig flyselskap og derfor det beste valget om du virkelig må. Tidene forandrer seg sannelig. I forrige generasjon lokket flyselskapene med iskalde cocktails og smilende Singapore girls i korte skjørt. Nå er festen over.

Akademiker-verstingene.

Det var riktignok bare de globale overklassene og middelklassene som ble invitert. Selv om tallene er usikre, anslås det at under 20 prosent av verdens befolkning noen gang har fløyet. De som flyr ofte og rutinemessig, utgjør et lite mindretall, og vi akademikere er blant verstingene. Derfor gir det god mening at denne boken om flytrafikk og klima er skrevet av en forsker. Selv jobber Baer i Melbourne, og du møter ham ikke lenger på internasjonale konferanser i Toronto og London.

En gang var det eksklusivt. 

Airplanes begynner med en kortfattet historisk oversikt over luftfarten, der vi får del i den globale begeistringen over at mennesket nå hadde trosset naturlovene og erobret luftrommet med maskiner av stål og glass, og der flyvemaskinen skulle fase ut det den gang populære luftskipet som foretrukket fremkomstmiddel.

---

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

---

På femtitallet var det fremdeles eksklusivt å reise med fly. Så kom masseproduksjonen av flypassasjerer for fullt. Globaliseringen tok av. Flyplassene ble utvidet med ekstra rullebaner, lange handlegater og tydelig klassesegregering. Priskonkurransen tvang store flyselskaper som Pan Am til historiens skraphaug, mens billigselskaper som EasyJet og Norwegian muliggjorde rask vekst i antall reiser og reisende. Flyplassen i Atlanta er fremdeles den travleste i verden, men Dubai og østasiatiske knutepunkter haler innpå.

Radikalt alternativ.

Andre halvdel av boken tar opp miljøkonsekvensene av flytrafikken. Den gjengir tall og viser blant annet at karbonfotavtrykket stiger enormt dersom du oppgraderer til businessklasse, minner om at folk flest aldri setter seg inn i et fly, og diskuterer forsøkene på å gjøre luftfarten mer bærekraftig samt alternativer til flyreiser. Jeg tenker ikke da bare på Greta Thunberg og seilbåten, men et intervju jeg nylig leste med en norsk forsker som nektet å fly, men som hadde deltatt på konferanser i både Japan og USA. Langsomme reiser er ikke å forakte. Både kjærlighetsforhold, sonetter og Nobelforedrag har i tidens løp blitt til under lange båtreiser.

Baers bok er ikke bare noe av det beste som har vært skrevet om flytrafikkens plass i kulturen de siste hundre årene, men den er også snodig og forbløffende. Siste kapittel introduserer nemlig et radikalt politisk alternativ. Plutselig blir uenighetene mellom Marx og Bakunin, fremveksten av nyfascisme i USA og etableringen av nye venstrepartier i Sør-Europa gjort relevant, og Baer er ikke i tvil om at en verden uten aeromobilitet, som han kaller det, må være basert på demokratisk økososialisme. Den så jeg ikke komme. Men jeg tror han har rett. Fossilmoderniteten er en blindgate, og det karbonnøytrale flyet finnes ikke.