Solskinn i svevet

Dagens romjulsgave: Hver dag åpner vi en artikkel fra året som har gått, som vi mener er verdt å lese, enten på nytt eller for første gang. Journalist Marius Lien trekker frem denne: «Ovarennet i Bischofsofen er selvsagt med i Endre Rusets makeløse diktsamling fra i høst. Boka inneholder haikuer med utgangspunkt i skihopperen Noriaki Kasai. I dette intervjuet forteller Ruset om hva som gjør at den 45 år gamle hopperen inspirerer fram eksistensiell poesi. Optimal oppladning til hoppuka.»

Etter høsten kommer vinteren, den 45 år gamle skihopperen Noriaki Kasai har varslet at han tar en sesong til i hoppbakken, og forfatter Endre Ruset smiler. Han er nettopp ute med sin andre – ja, andre – diktsamling om den berømte japanske idrettsutøveren. Vi må spørre: Hva er det med Kasai som gjør det mulig å skrive to bøker om ham?

– Da Jan Erik Vold utga skøyteboken sin, sa han at om noe er en del av virkeligheten, så kan du skrive om det. Skihopp har vært en del av min virkelighet siden jeg vokste opp. Kasai debuterte i 1989, og har vært aktiv i alle årene jeg har fulgt med på hopp. Han hoppet før det var v-stil, han har vært med gjennom alle de ulike v-stil-teknikkene. Han har overlevd i en sport som har gått gjennom en enorm utvikling, sier Ruset.

Sportslige begrunnelser, altså. Men det må da være mer?

Over tusen.– Det er et overskuddsprosjekt, som jeg har jobbet med i mange år, sier Ruset. – Når jeg har hatt pauser mellom andre jobber, har jeg skrevet nye, korte tekster. Jeg har egentlig ikke lyst til å kalle det sportsdikt. For det er dikt som handler om livet, dette også.

– Det er et pågående prosjekt?

– Ja. Jeg har skrevet over tusen Noriaki-tekster. Mellom 1500 og 1800. Boken er kokt ned til rundt 8-10 prosent av dette, sier Ruset.

Rusets første bok om Kasai kom i 2014. Som den første boksingelen, heter også den nye boken Noriaki, og begge består av haikulignende dikt på tre linjer.

– Det å ta utgangspunkt i en skihopper som fortsatt holder på, og så spinne fantasier rundt ham i ekstremt korte dikt på 14-16 stavelser, der navnet Noriaki går igjen i hvert dikt, det er jo egentlig det smaleste av det smale, sier Ruset.

Snøfnugg. Likevel oppleves diktene som tilgjengelige. Den poetiske Noriaki er en karakter man som leser allerede har et forhold til. Diktene gjenspeiler dessuten spenningen ved hoppkonkurranser og opplevelsen av det perfekte skihopp. Samtidig blir Kasai en bro til noe større, en figur som trekker leseren opp fra tv-sofaen og inn i drømmen, evigheten og nye verdener:

Det er en mytisk Kasai vi møter i boken. Men slik er også opphavet.

– Kasai er en særegen karakter innad i hoppmiljøet. Han er munken, med en nesten zenbuddhistisk tilnærming til sporten. Han skryter aldri av seg selv, er alltid høflig. Står alltid igjen og skriver autografer. Han har en disiplin som gjør at folk blir fascinerte. Han har et guddommelig skjær over seg, og han kan ikke ­engelsk. Selv om han har reist i Europa hvert år siden 1989.

– Fra november til mars. Hvert eneste år, fra by til by.

– Det er helt utrolig, og det er en slags stilltiende, introvert mytologi festet til han. Han representerer noe annet i den moderne sporten, noe edelt. Og han en flyger. Det er i store bakker som Vikersund, Planica og Harrachov at han kommer til sin rett.

– Du føler ikke at det blir en slags stalking via poesien du driver med?

– Det er jo det. Jeg møtte Noriaki Kasai og ga ham singelen. Jeg tror han lurte på hvem i all verden denne fyren var. Og tolken bare ristet på hodet: Dette er spesielt. Men jeg pleier ikke plage ham på hopprenn og sånn. Det er jo ikke den ekte Kasai jeg skriver om heller. Det er en Noriaki som er fantasert frem. Det er lite som er sant, med unntak av at han er en skihopper som vi følger gjennom hoppet, sier Ruset.

Diktsamlingen starter nemlig på bommen. Haikuene er satt opp slik at versene utgjør v-stilen på sidene, og i siste dikt kommer nedslaget.

– Du kan kanskje si at det er en ekstrem form for stalking. Ved at stalkeren har bygget en helt egen fantasi rundt den han følger. Det er kanskje den aller første stalkerdiktsamlingen?

Sol. Ruset fant inspirasjon til prosjektet hos poeten Banya Natsuishi, som skrev såkalt «skitne» haikuer, altså haikudikt for det moderne samfunnet, som bryter de strikte reglene i haikutradisjonen.

– Han brakte karakteren Den flyvende pave inn i sine bøker. Det grepet har jeg stjålet.

– Men paven var en fiktiv karakter?

– Ja. Hos meg er det et biografisk avtrykk i diktene, sier Ruset.

Foruten Natsuishi har Ruset speilet seg i diktere som Wallace Stevens og Henri Michaux, samt Werner Herzogs spirituelle dokumentarfilm om den sveitsiske hopperen og treskjæreren Walter Steiner.

– Jeg har øst fra mange horisonter, og trengte litt mer enn skihopp for at det skulle fungere som bok. Det er viktig for meg å poengtere at dette ikke er et tulleprosjekt. Ikke noe liksom-dikt på siden. Det er en diktsamling i mitt forfatterskap som jeg helt og fullt står inne for, sier Ruset.

For folk stusser: Eh, dikt om skihopp? Men det finnes mange gode sportsdikt, om eksempelvis skøyter, cricket og fotball. Ruset har selv publisert flere, han er en av redaktørene i det litterære sportstidsskriftet Olympiastadion.

– Harald Sverdrup har skrevet et flott dikt om skihopp. Ole Robert Sunde åpnet en gang en opptreden på Lillehammer litteraturfestival med en sekvens der han hoppet på ski. Men det er også mange som hater koblingen mellom sport og poesi, sier Ruset, som vokste opp i et hjem fylt av litteratur og sport.

– Faren min var poet og forfatter, og samtidig sportsidiot. Jeg satt og leste voksendiktsamlinger fra jeg var liten, mens jeg hadde bortekampene til Molde på radioen samtidig.

– Ifølge presseskrivet var du glad da du skrev disse diktene, i motsetning til dine tidligere bøker. Kasai må bety utrolig mye for deg?

– Ja. Dette har vært en mulighet for meg til å få ut det lette, lyse og entusiastiske. Det har vært skrevet på en slags forelskelsesopptur. Jeg har fått brukt en annen side av meg selv. De andre bøkene mine er mollstemte og triste, de går inn i vanskelige ting. Dette er motsatt. Det er sol, entusiasme og glede. Kasai har hoppet ut av bakken og inn i en masse litterære, labyrintiske baner. Og svevet er med hele veien.

Marius Lien

redaksjonssjef i fotballtidsskriftet Josimar. Tidligere journalist i Morgenbladet. Religionshistoriker og forfatter.