---
Haakon Riekeles
Samfunnsøkonom i Civita, mener den første partilederdebatten var en oppvisning i menn som avbryter kvinner.
---
– Du talte antall avbrytelser under partilederdebatten. Hva fant du?
– At det var veldig mange avbrytelser. 59 ganger avbrøt en partileder en annen. De som avbrøt klart mest, var de mannlige debattantene, og det gikk mest utover de kvinnelige, med noen unntak: Bjørnar Moxnes avbrøt bare en gang, og Knut Arild Hareide var på nivå med gjennomsnittet. Jonas Gahr Støre hadde 16 avbrytelser, mot Erna Solbergs 7.
– Enkelte kommentatorer mente Erna Solberg var for ordrik. Er det en del av det samme bildet?
– Solberg er kjent for å være en detaljfokusert politiker, som appellerer til noen og ikke til andre. Men når hun blir så mye avbrutt og må begynne på nytt, er det vanskelig å fremføre et konsist argument.
– Partilederne kjemper om taletid og gir nødig fra seg ordet frivillig. Er ikke avbrytelser helt nødvendig?
– Jo, men det bør være programledernes rolle å styre ordet. Det er en forskjell på avbrytelser som er å be om å få svare, og det å direkte snakke over andre slik at de ikke kommer til. Støre hadde en sekvens med stadige innskytelser mens Solberg snakket. Audun Lysbakken snakket flere ganger kontinuerlig mens Siv Jensen og Trine Skei Grande snakket, så ingen hørte hva de sa, og han ble til og med belønnet med å få ordet. Det er effektivt, men ikke spesielt sympatisk.
– Tror du det samme ville skjedd hvis Solberg var en mann?
– Jeg tror ikke det kun menn som avbryter og kvinner som blir avbrutt. Men det er lettere for menn å slippe unna med å avbryte og vanskeligere for en kvinne å holde på ordet når hun blir avbrutt. Flere av de kvinnelige debattantene ble omtalt som kaklete og masete, gjerne fordi de ble avbrutt av en mannlig debattant og prøvde å holde på ordet.
Flere av de kvinnelige debattantene ble omtalt som kaklete og masete.
– Studier viser at når en mann og en kvinne snakker like lenge i et møte, mener både kvinnen og mannen at kvinnen har brukt to tredeler av taletiden. Er det dette som kommer til uttrykk?
– Ja, det vil jeg tro. Nettopp fordi det ikke nødvendigvis er mulig å gjøre noe med de underliggende skjevhetene mellom menn og kvinner, er det viktig med debattregler som gjør at de likevel stiller likt.
– Hva bør programledere gjøre?
– Gitt dette vanskelige formatet, der ordet er fritt, blir det viktigere å ikke belønne dem som avbryter med å gi dem ordet, og i ytterste forstand hysje på de som avbryter. Et strammere format med strengere regler ville fungert bedre.
– Strammere format?
– Ja, i andre land er det vanlig med fastsatt taletid og innlegg etterfulgt av replikker og svarreplikk. Det er kanskje formalistisk og mindre levende for publikum, men gir rom for å fremføre et budskap og mindre gevinst i å avbryte.
– Tror du Støre bare var ivrig eller at han bevisst valgte den frekke stilen?
– Det er umulig å vite. Men det kan være at dette nå blir vurdert som en effektiv strategi. Kanskje Moxnes hadde vært debattens vinner hvis han hadde avbrutt like mye som Lysbakken. Det er uheldig hvis det blir konkurranse i å ha destruktiv debattstil.
– Kan ikke høy temperatur og kjappe ordvekslinger også være litt forfriskende?
– Det kan være sunt, men det bør formidle innhold, ikke bare være show. Og hvis det er show der kvinner og menn stiller ulikt, har det ikke mye for seg. Og jeg tror seerne går lei.
– Kommentatorer trillet femmere og seksere til Støre og Lysbakken. Er du kritisk til at frekkhet belønnes?
– Både – og. De var genuint gode når de selv hadde innlegg. Men det er en stor mangel at det ikke samtidig påpekes at de hadde en dårlig oppførsel resten av debatten. Kommentatorene bør reflektere over hvorvidt de som ble beskrevet som svakere, ble det fordi de gjorde en dårlig jobb, eller fordi ikke fikk fremført budskapet sitt. Lysbakken hadde nok ikke vært så god hvis han ble avbrutt på lik linje med andre.
– Under en presidentdebatt mellom Trump og Clinton avbrøt han henne 51 ganger, hun bare 17. Vil du karakterisere det som et demokratisk problem?
– Det er et demokratisk problem hvis kvinner har vanskelig for å delta på lik linje som menn. Det er i overkant å si at avbrytelser er et demokratisk problem, men det skader kvaliteten på demokratiet. Hvis ingen får fremført et budskap, kan debatten miste sin funksjon i å opplyse velgere.