Planene for Nye Oslo universitetssykehus er Norges største landbaserte byggeprosjekt og Norges største sykehusprosjekt. Lånesøknaden som er fremmet av helseministeren i statsbudsjettet, er i tråd med et målbilde fastsatt av ham selv i 2016. Helseministeren har ikke utredet planene i tråd med god forvaltningsskikk og det er heller ikke gjort av helseforetakene. Det er derfor umulig å vite om planene som er grunnlag for søknad om lån på nesten 30 milliarder kroner i statsbudsjettet for å videreføre planene om Nye Oslo universitetssykehus, vil gi et bedre eller dårligere sykehustilbud til halve Norges befolkning.
Det gjelder generelle regler for saksbehandling i offentlig forvaltning og spesielle regler for helseforetak og byggeprosjekter. Ingen av disse regelsettene er fulgt ved utarbeidelse av beslutningsgrunnlaget for lånesøknaden som er sendt til Stortinget.
Siden etableringen av Oslo universitetssykehus (OUS) har det vært arbeidet med utvikling av virksomheten og eiendomsmassen. De viktigste planene har vært:
• I 2011 konkluderte Arealutviklingsplanen 2025 at det ikke var plass på Gaustad til en samling av virksomheten i OUS. Den anbefalte å fortsette den lokasjonsbaserte funksjonsdeling mellom Rikshospitalet og Ullevål, med noen nybygg begge steder.
• I 2012 anbefalte Idéfase 1.0 OUS Campus Oslo full samling av all sykehusvirksomhet på Gaustad og at Ringveien ble lagt i tunnel. Forslaget ble sendt på høring og ble lagt bort etter høringsrunden.
• I 2015 lanserte 2.0 Framtidens OUS Idéfaserapport 2.0 tre alternativer for ny sykehusstruktur. Alle ansattes representanter i OUS styret stemte imot forslagene som ledelsen hadde utarbeidet fordi de mente ingen av forslagene ville løse kapasitetsproblemene i Oslo-regionen. De ansatte foreslo at flere alternativer ble utredet, slik som de eksterne kvalitetssikrerne også hadde påpekt høsten 2015. Rapporten er ikke sendt på høring.
• I 2016 foreslo OUS Framtidens OUS, Idéfase Konkretisering etter høring en ny sykehusstruktur med samling av regionsfunksjonene og lokalsykehus på Aker. Ved valg av endelig alternativ kan det være lagt vekt på muligheten for å selge Ullevål-tomten ved samling på Gaustad, noe som er et utenforliggende hensyn i henhold til spesialisthelsetjenesteloven. Styrevedtaket var mot de ansatterepresentantenes stemmer som protokollerte en omfattende stemmeforklaring. Planene er ikke sendt på høring.
16. juni 2016 vedtok styret i Helse Sør-Øst (HSØ) et målbilde med ny sykehusstruktur. Vedtaket ble ikke sendt på høring. Vedtaket ble sendt til Helsedepartementet fordi styret anså at de ikke hadde myndighet til å beslutte en slik endring.
En uke etter å ha mottatt vedtaket fra styret i HSØ vedtok helseministeren et «fremtidige målbilde for Oslo universitetssykehus HF med et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet». Målbildet er ikke sendt på høring, men danner nå grunnlaget for lånesøknaden.
Målbildet som helseministeren bestemte, består av to elementer. Det første, at regionsfunksjonene skal samles, og det andre, hvor de ulike regions- og lokalsykehusfunksjonene skal lokaliseres.
Den første beslutningen innebærer en omfattende omlegging av sykehusstrukturen. Implisitt innebærer målbildet også en nedlegging av Ullevål sykehus og salg av tomten, noe som er en inngripende og irreversibel endring av sykehusstrukturen. Denne beslutning skulle ikke vært truffet uten en utredning og høring som oppfyller kravene i instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) før beslutningen ble truffet. Høringen i 2014 oppfyller ikke kravet fordi sykehusstrukturen da var en annen. Det er heller ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse slik utredningsinstruksen krever, også for politiske vedtatte mål. Helseministeren har vedtatt en ny sykehusstruktur for regionen uten en forsvarlig saksbehandling.
Videre finnes det spesielle saksbehandlingsregler for byggeprosjekter i sykehussektoren som er beskrevet i «Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter» utgitt av Sykehusbygg. Disse er utarbeidet for å hindre at nye prosjekter gjør de feilene som tidligere er gjort. Styret i HSØ har bestemt at de skal legges til grunn for sykehusbyggprosjekter, men hverken HSØ eller OUS har fulgt disse reglene. En annen konsekvens av målbildet er derfor at lokaliseringsspørsmålet ble bestemt for tidlig og i strid med bestemmelsene i tidligfaseveilederen som anbefaler at konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven gjennomføres før beslutning om tomtevalg. En slik konsekvensutredning finnes fortsatt ikke.
Det følger av dette at beslutningen om ny sykehusstruktur skulle vært utredet i henhold til utredningsinstruksen av Helsedepartementet og beslutningen om tomtevalget skulle fulgt reglene i tidligfaseveilederen. Både styrene og Sykehusbygg er ansvarlige. Helseministeren er ansvarlig for feil som er begått i Helsedepartementet.
Utredningsinstruksens regler er forvaltningsinterne og kan ikke påberopes av innbyggere direkte for domstolene for å stoppe prosjektet.
Nå er det bare Stortinget som kan instruere om at saksbehandlingsfeilene skal rettes før ny lånesøknad. Stortinget bør ikke innvilge lånesøknaden som ligger til grunn for en investeringsbeslutning som vil påvirke helsetilbudet til halve Norges befolkning på et prematurt grunnlag.
Det haster ikke å behandle lånesøknaden. Reguleringsrisikoen er stor og vil etter planen først bli oversendt til politisk behandling i oktober 2020.
Tillit kan ikke kjøpes for penger og tillit følger ikke av maktposisjoner. Tilliten vi har i Norge til offentlig forvaltning, er bygget på at det offentlige gjør en forsvarlig saksbehandling, i tråd med de kravene som stilles til dette.
Anne Christine Kroepelien
Advokat og tidligere leder (H) for bydelsutvalget på St. Hanshaugen