---
Sirianne Dahlum
Statsviter med demokratisering, diktatur og massebevegelser som spesialfelt.
Seniorforsker ved Institutt for fredsforskning.
Artikkelen Peace Above the Glass Ceiling: The Historical Relationship between Female Political Empowerment and Civil Conflict er publisert i International Studies Quaterly.
Medforfatter er Tore Wig, professor i statsvitenskap ved UiO.
---
Ideen om at samfunnet blir fredeligere dersom kvinner får større innflytelse, er gammel. I komedien Lysistrata, skrevet av dikteren Aristofanes i 411 f.Kr., slår kvinnene i bystatene Sparta og Athen seg sammen for å få slutt på den lange og ødeleggende Peloponneskrigen. Ved å nekte mennene sine sex, tvinger de partene til forhandlingsbordet.
Feministiske intellektuelle, som nobelprisvinner Bertha von Suttner, har skrevet om sammenhengen mellom likestilling mellom kjønnene og fred siden 1800-tallet. I sitt storverk om voldens historie, The Better Angels of our Nature, peker Steven Pinker på «feminisering» som et av utviklingstrekkene som har bidratt til å gjøre verden mer fredelig. Da FNs sikkerhetsråd i 2000 vedtok sin resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet, la de vekt på denne sammenhengen.
Inntil nå har imidlertid den populære antagelsen manglet et solid forskningsgrunnlag.
I en artikkel publisert i det prestisjetunge tidsskriftet International Studies Quarterly ser de to statsviterne Sirianne Dahlum og Tore Wig på sammenhengen mellom myndiggjøring av kvinner og graden av borgerkrig over hele verden gjennom over to hundre år, mellom 1789 og 2015. Konklusjonen er kort oppsummert at det ser ut til å være en sterk sammenheng.
– Det er mange som har sett på hvordan, og til hvilken grad, kvinner har bidratt til en fredelig løsning i enkelttilfeller. Det finnes også studier som ser på sammenhengen i nyere tid, hvor vi kan se at det er en sammenheng mellom politiske rettigheter til kvinner og grad av politisk vold. Men det ingen har kunnet svare på, er om dette er spesifikt på grunn av kvinners innflytelse, og det kan være helt andre forklaringer på hvorfor noen samfunn viser seg å være både fredelige og likestilte, for eksempel knyttet til historie eller kultur. Det er jo ofte sånn i statsvitenskapen, at gode ting kommer sammen, sier Dahlum.
I sin artikkel finner Dahlum og Wig at selv om man kontrollerer for demokratisering, økonomisk vekst og andre alternative forklaringer, er det fortsatt en sterk effekt av myndiggjøring av kvinner. Det ser altså ut som likestilling i seg selv bidrar til å gjøre et samfunn mer fredelig.
– Det vi også kan se er at endringene følger hverandre. Slik at når kvinner har fått større innflytelse i samfunn, har det også skjedd en nedgang i graden av borgerkrig.
Artikkelen peker på to mekanismer for hvorfor bedring av kvinners stilling bidrar til fred. Den ene er at likestilling kommer sammen med en kultur med fredelige normer. Den andre er at kvinners tilstedeværelse i samfunnsliv og politikk i seg selv motvirker vold.
– Det som er interessant, er at vi ser effekt av begge deler. Det er kanskje ikke så overraskende at normene i samfunnet også påvirker konfliktløsning, men vi ser også at kvinners deltagelse i politikken bidrar til å redusere faren for borgerkrig, sier Dahlum.
Særlig stor betydning har det forskerne kaller grasrotdeltagelse. Mange studier av likestilling og fred har sett på hvorvidt kvinner slipper til i mektige posisjoner i eliten. Dahlum og Wig finner imidlertid en større effekt ved se på graden av kvinnelig deltagelse i samfunnet generelt, for eksempel medlemskap i organisasjoner og andelen kvinnelige journalister.
– Hvorfor er kvinners tilstedeværelse i seg selv en fredelig kraft?
– Det kan komme av at kvinner har andre egenskaper og andre preferanser enn menn. Hvis kvinner slipper til mer, får disse preferansene større gjennomslag. Kvinner kan for eksempel være mer opptatt av å finne fredelige løsninger.
– Arv eller miljø?
– Hvorfor kvinner har disse preferansene, er utenfor vår studie. Det kan være medfødt, for eksempel fordi kvinner skal føde og passe barn. Det kan også være tillært gjennom oppveksten, at kvinners rolle er mer kompromissøkende og fredelig.