I kulturkronikken
21. januar spør styreleder i Unge Kunstneres Samfund Tone Hansen om Handelshøyskolen BI er den riktige samarbeidspartner for Kunsthøyskolen. Kunsthøyskolen må selvfølgelig svare for seg selv.
Fra BIs side synes vi det er godt partnerskap og vi mener BI kan tilby kunstfeltet mye. Hansen ser på BI som en "kommersiell bedrift". Selv liker vi bedre betegnelsen høyere undervisningsinstitusjon – Norges største innen økonomi, markedsføring, strategi og ledelse – fagområder der BI også har et av Europas største og ledende fagmiljøer. BI er "kommersiell" i den forstand at vi er en privat uavhengig stiftelse som må finansiere størstedelen av våre kostnader ved egenandeler av studenter eller bedrifter. BI er en privat selveiende stiftelse. Det er ingen eiere som tar ut overskudd. Inntekter investeres i forskning og i videreutvikling av programmer. Et eksempel på et slikt studietilbud er bachelorstudium i Kultur og ledelse som startet høsten 2004 med over 50 studenter. Dette er den første grunnutdanning i fagområdet Kultur og ledelse i Norge. På kunsthøyskoler i inn- og utland gir kunststudiene en grundig innsikt og erfaring i det kunstfaglige. Sjelden eller aldri har imidlertid kunststuderende lært å lede, markedsføre og administrere seg selv og sine medarbeidere og partnere. Hovedhensikten med kunststudiene har vært å skape gode kunstnere. På BI tror vi derimot at kunsten – på samme måten som skolene og sykehusene – trenger administrativ og ledelsesrettet kompetanse for å mestre de utfordringer kunstnere og kulturinstitusjoner møter. Det var derfor vi startet med bachelorutdanningen, og det er derfor vi vil følge opp med mastertilbud, gjerne i samarbeid med Kunsthøyskolen.
Rammebetingelsene for kunsten og kunstnerne er i kontinuerlig endring. Muligheten for fast arbeid i de store kulturinstitusjonene minker til fordel for deltidsansatte prosjektarbeidere. I kultursektoren er det for tiden sterk vekst i prosjekt- og nettverksbasert samarbeid. Unge kunstnere blir i økende grad sine egne arbeidsgivere og for å klare denne rollen er det godt å ha økonomisk-administrativ kompetanse. Tilsvarende stilles det stadig krav til de offentlige kulturinstitusjonene om økt bruk av målstyring, resultatmål og rapportering. Det har ført til at kravet om kompetanse innen økonomi og administrasjon øker. Samtidig øker konkurransen om oppmerksomhet og publikum. Det er et økende press på kulturorganisasjonene for å markedsføre seg bedre i dagens konkurransesituasjon. Økt omfang av kultursponsing som finansieringskilde øker også kulturinstitusjonenes behov for ny kunnskap. Gjennom den senere tid er det også blitt stadig klarere at de store kulturinstitusjonene er krevende å lede og at det stilles krav om god lederkompetanse for å håndtere disse institusjonenes mange paradokser. Vi ser også at “kulturnæringen” stadig betyr mer for landets totale økonomi. Østlandsforskning har beregnet at kulturen står for 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet, cirka like mye som verkstedsindustrien og dobbelt så mye som jordbruks- og skogsnæringene.
Kulturnæringen er stor nærmere 80 000 sysselsatte og 34 milliarder kr i omsetning og vokser for tiden raskere enn andre næringer. På BI ser vi det derfor som en viktig samfunnsoppgave å bidra til å øke den økonomisk-administrative kompetansen for de mange som vil arbeide innen denne viktige samfunnssektoren i årene fremover. Vi vil gjerne gjøre dette i samarbeid med en faglig kompetent institusjon. Derfor samtaler vi for tiden med Kunsthøyskolen, slik Hansen tar opp i sin kronikk, for å lage et felles masterstudium hvor man skal utdanne Cultural Managers som senere bl.a. kan bli våre museumsledere. At kunstnere lærer mer økonomi og administrasjon betyr derimot ikke at kunsten kommersialiseres. Økonomi og administrasjon er som hjertet det er ikke selve livet men det holder liv i livet. (Og kunsten).