I 2007 er det hundre år siden Sigrid Undset debuterte med sin veldreide roman Fru Marta Oulie, den som åpner med de famøse ordene "Jeg har været min mand utro." Gjennombruddsromanen fra 1911, Jenny, er fremdeles sjokkerende sterk lesning og overraskende "moderne". Etter å ha oppsummert sine markante meninger om samtiden i kampskriftet Et kvindesynspunkt, ga forfatteren seg i kast med Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn, disse praktfulle middelalderromanene som førte til at Sigrid Undset fikk nobelprisen i litteratur i 1928. I de neste to tiårene brukte hun det meste av sin tid og sine krefter på formannsvervet i Forfatterforeningen og kampen mot nazismen. Likevel kom det en stadig strøm av skjønnlitteratur, erindringslitteratur, oversettelser, essay, artikler og politisk propaganda fra hennes hånd, like til hun døde i 1949. I sum rommer Undsets store forfatterskap fortellerkunst av ypperste klasse, et skarpt blikk på samtiden og et livssyn som engasjerer og provoserer. Hun er en av de få som tåler flombelysning.
Sigrid Undset sa helst lite om seg selv. Da hun kom hjem fra USA etter fem år i eksil, var hun innstilt på et tilbaketrukket liv, men det såret henne dypt at Forfatterforeningen på sitt første møte etter krigen utnevnte ti æresmedlemmer, men gikk henne forbi. Sigrid Undset satte aldri sine ben i Forfatterforeningen mer.
Og mens vi stadig diskuterer Hamsuns nazisme, blir lite sagt om Undsets krigsinnsats. Hun solgte sin nobelmedalje til inntekt for Finlandshjelpen, han sendte sin til Goebbels. Kan noe av årsaken være at vi kvinner mangler "trøkk" når det gjelder å heie fram våre egne? Amalie Skram holdes varm av en gruppe ildsjeler i Bergen, mens Cora Sandel sitter gjenglemt på et konditori. Fra Kirsten Flagstad hører vi ikke en lyd, og en verdensstjerne som Sonja Henie fant det best å sørge for sitt eget monument. Sigrid Undset Selskapet har feiret nobelprisvinneren siden stiftelsen i 1997, blant annet gjennom årsskriftet Gymnadenia, men har ikke muskler til de virkelig tunge løft.
På mennenes banehalvdel er det adskillig livligere. Grieg-jubileet i 1993 var en glitrende suksess, ikke minst ved at barn og unge, fra de minste til de største, ble fantasifullt involvert og aktivisert. I Danmark går det av stabelen en storstilt feiring av 200-årsjubileet for H. C. Andersen, med ombygd museum i fødebyen, med utallige bokutgivelser, forestillinger, konferanser, utstillinger og nye biografier. Og Ibsen-satsingen mot 2006 er egnet til å vekke forbløffet beundring; fra Senter for Ibsen-studier meldes det stadig om spenstige formidlingsgrep, og ved prosjektet Henrik Ibsens skrifter drives tekstkritisk forskning som er intet mindre enn imponerende.
Det er allerede arbeid underveis som peker mot at 2007 kan bli et usedvanlig godt Undset-år. Professor Liv Bliksrud er i ferd med å redigere fire bind med Undsets essays og artikler, og Aschehoug gir ut samlede verker i støvtørket språkdrakt. Gyldendal har varslet en ny Undset-biografi, og Bjerkebæk åpnes for publikum – muligens allerede i 2006.
Listen kunne gjerne forlenges med flere poster. For det første trenger vi en oppdatert bibliografi, både i elektronisk format og i bokform, over alt materiale skrevet av og om Undset. Den eneste som er gitt ut i Norge er fra 1963, og den er både ufullstendig og foreldet, mens en amerikansk bibliografi fra 2000 har store begrensninger. Denne oppgaven er det helt nødvendig å få på plass for at Undset-forskningen skal kunne komme videre.
En serie bredbåndprogrammer rettet mot skoleverket ville gjøre Undset tilgjengelig for nye generasjoner. Det kunne bygges “Tretten trinn til Bjerkebæk” i samarbeid med dyktige lærere, med arbeidsmetoder og pensum tilpasset de enkelte klassetrinn med alt fra blomsterpressing og dukketeater for seksåringene, til Undsets særegne “middelalderspråk” og kontroversielle menneskesyn som tema for elevene i videregående skole. HØYKOM-midler (statlig program for “tilskudd til høyhastighetskommunikasjon” administrert av Forskningsrådet) kan være et stikkord, og siden Høgskolen på Lillehammer er utpekt til spesielt å arbeide med kulturprosjekter av nasjonal betydning innenfor bredbåndsektoren, kunne et samarbeid om Undset i skolen være noe å tenke på .
Et internasjonalt Undset-seminar over flere år, med avspark i 2007, ville fange opp og stimulere interessen utenfor landets grenser og sette forfatterskapet inn i en videre sammenheng. Forslaget om et slikt tiltak har kommet fra USA, fra den prisbelønte oversetteren Tiina Nunnally og Undset-forskeren Claudia Berguson, som ønsker seg Norge, Italia og USA som vertsland. Ideen kan neppe realiseres uten at norske institusjoner som UiO og Norla griper fatt i den. Det er verdt å merke seg at den store satsingen på Ibsen først kom i gang da interesserte fra utlandet presset på og ble møtt på halvveien av ildsjeler her hjemme.
Gode engelskspråklige utgivelser av og om Undset er også et ønske. Noe av det som tidligere er gitt ut på engelsk er så dårlig at det på langt nær yter forfatterskapet rettferdighet. Undset er fremdeles en kultforfatter i det store engelskspråklige markedet, men nå er Kristin Lavransdatter kommet i en utmerket nyoversettelse, og flere spennende ting skjer. Undsets år i eksil blir utforsket, og et stort brevmateriale som er blitt tilgjengelig vil trolig føre til nye bokutgivelser. For noen år siden kalte Catherine Bancroft i Ms. trilogien om Kristin "an underground classic – the kind of book people pass on to one another saying, "it changed my life", mens litteraturkritiker Tim Page i Washington Post for ikke lenge siden skrev at han håper Sigrid Undset "will soon receive her due as a heroine of twentieth-century literature". Kanskje trenger vi en nasjonal Undset-komité til å sette fart i utviklingen? Undset-året 2007 er i så fall en gyllen anledning.
"Området skal nyttes til formidling av Sigrid Undsets liv og forfatterskap" står det i kulturvernmyndighetenes reguleringsbestemmelser for Bjerkebæk. Undset skal selv ha sagt at hun ikke ønsket "glanere" inn i sitt hjem, og mange ønsker å bevare stedets atmosfære av ro og fordypning. Ettersom den offentlige bruken av eiendommen så tydelig er avgrenset til å gjelde Sigrid Undset selv og hennes kunst, er et museum likevel velkommen, også et nybygg. Reguleringsbestemmelsene garanterer mot kommersielt misbruk; her kan ingen andre formål bli tilgodesett, selv om de skulle være aldri så aktverdige.
Det meldes at det nye bygget med publikumsfasiliteter og utstillingsarealer vil bli oppført i løpet av 2005, og at Bjerkebæk året etter åpnes for det allmenne publikum. Kulturdepartementet har bevilget penger til utviklingsarbeid hvert år siden eiendom ble kjøpt i 1998. Dermed har forvalteren, De Sandvigske Samlinger, fått en rekke fantastiske muligheter: til å drive pionervirksomhet innenfor museumspedagogikk, til å ta i bruk ny teknologi i formidlingen, til å utvikle Undset-kompetanse og stimulere til forskning, til å satse mot yngre generasjoner av Undset-interesserte, til å gjøre besøkende fra andre land oppmerksomme på “The Unknown Sigrid Undset”. Å overta et særpreget kunstnerhjem “på rot”, slik tilfellet er med Bjerkebæk, skaper forventninger om ambisiøs og nyskapende formidling, både i forbindelse med åpningen av det nye bygget og på lengre sikt. Museet varsler at de snart vil gå i gang med å registrere Bjerkebæks store boksamling, og gjøre den tilgjengelig via internett. Det er et skritt i riktig retning.
Det store spørsmålet er om det finnes vilje og evne i de tunge institusjonene til å vitalisere og fornye Undset-formidlingen så det får virkelig slagkraft. Mitt håp er at Undset-året 2007 vil inspirere til innsats som står i forhold til forfatterskapets mangfold og briljans og den enestående stillingen Sigrid Undset har i vår litteraturs historie.